Høsten 2003 Espen Hope Nygaard Sirkulasjon Høsten 2003 Espen Hope Nygaard

Blod -oppgaver Transport av næringstoffer Fjerne avfallsstoffer Transportere O2 og CO2 Fordele varme Kommunikasjon i kroppen Forsvarssystem Stabilisere organismens indre miljø

Blodets sammensetning Blodceller og blodplater –45% Plasma -55% -vann –90% -proteiner -næringsstoffer og salter -gasser -avfallsstoffer

Erytrocytter –røde blodceller Dannes i rød beinmarg Stamcelle – erytroblast - reticulocytt – erytrocytter Produksjon reguleres av erytropoietin: -øker ved lav O2 eller lavt ant rbc Nødvendig med tilstrekkelig jern, folinsyre og vitamin B12 for produksjon 90% av cellene i blodet er rbc Rød beinmarg i sternum, vertebra, costa, skallebasis, rørknokler Reticulocyt og ery i blod. Resten i marg EPO – høydetrening + doping i sykkel, langrenn. Nyresvikt Jerntap => anemi (mrk jenter som menstruerer).

Erytrocytter -levetid Levetid ca 120 dager (mangler cellekjerne og dermed DNA og RNA) Nedbrytes i milt samt lever og beinmarg Hemoglobin nedbrytes til: -jern: nydannelse av rbc + lagres i lever -bilirubin: skilles ut med galle Bilirubin => brun avføring, gul urin. Ved for mye bilirubin => icterisk I milten: trange kapillærer som fanger opp skadde rbc Pga mangler DNA og RNA: kan ikke reparere skade som skjer på cellene. MANGLER KJERNE, DERFOR SIN FORM!! Tegne rbc

Erytrocytter -oppgave Hemoglobin: består av -globin -fire hemgrupper med jernatomer Binder O2 og transporterer ut til vev -gir blodet den røde fargen (i arteriene) Binder CO2 fra vev til lungene Hb = protein. Utgjør ca 95% av prot i rbc Måler Hb hos langrennsutøvere for å se EPO etc

Leukocytter –hvite blodceller Immunforsvarsceller Stamcelle i beinmarg – modnes i beinmarg (granulocytter og monocytter) og i lymfevev Granulocytter: tre typer: basofile,eosinofile, nøytrofile Monocytter Lymfocytter Om de forskjellige cellene nå eller når snakke om immunologi?? Når ha immunologi? Nå eller etter hejrtet?

Trombocytter -blodplater Avrevne cellebiter fra store celler, megkaryocytter, i rød beinmarg Mangler kjerne, men har celleorganeller og enzymer som produserer viktige produkter for hemostase Inneholder og aktin og myosin ->kan trekke seg sammen

Hemostase –blodets koagulering Hemostasens tre trinn: kontraksjon – plugg - koagulasjon Karkontraksjon ->reduserer blodtilstrømming og dermed blødning Dannelse av blodplateplugg: blodkar skades -> blodplatene i kontakt med kollagen og binder seg til dette. ->utløser tømming av platenes sekresjonsvesikler Paradoks: tettmiddel for å hindre blodtap ved skade – ikke for aggressivt => blokkere blodkar eg MI

Hemostase Dette fører til: Nærliggende blodplater blir klissete og fester seg lettere til hverandre (ADP) Tromboxan A2 dannes fra arakidonsyre. Dette forsterker sammenklumpingen Dermed dannes en midlertidig plugg som stanser blødningen

Hemostase Pluggen holdes lokalt ved at uskadde endotelceller skiller ut prostasyklin som hemmer blodplateaggresjon Koagulasjon: en kjedereaksjon som ender med at proteinet fibrinogen omdannes til fibrin, katalysert av trombin Fibrin danner så nettverk av fibrintråder over skaden. Fanger opp blodceller og blodplater som forsterker Fig 8.10 s 279 Fornuftig med PG for å unngå ukontrollert pluggdannelse. Spesifiserer hemostasen. Overhead med kaskadereaksjonen: en enkel (s. 280?) og en komplisert (fysiologibok?) Poenget med KASKADEREAK: kan kontrollere reaksjonen ved mange trinn. Her: unngår koagulasjon når det ikke skal koaguleres og forsterkende effekt

Hemostase Bindevevsceller vandrer inn i koagelet, slik at dette erstattes med bindevev -> dannes arr Koagelet løses opp (fibrinolyse) fibrinnettverket løses opp av et enzym, plasmin. Koagulasjonsfaktorene er plasmaproteiner som dannes i lever Fibrinolyse: blåmerke – blått pga O2 fattig blod som har koagulert. Skifter farge til gult = nedbryting av hemoglobin ->bilirubin Leversvikt: nedsatt koagulasjonsfaktorer => blødning. Avh av vit-K og Ca. Marevan = vit-K antagonist => hemmer koagulasjonsfaktorer. Pta: ved MI ->aktiverer det fibrinolytiske systemet

Hjertet –anatomi  Hjertet er en todelt pumpe: -høyre og venstre hjertehalvdel delt med septum -atrium (forkammer) og ventrikler (hjertekammer) Omsluttet av perikard, som består av to lag: viscerale (indre) og parietale (ytre) med perikardhulen mellom Lage ny slide m makro anatomi hjerte; beliggenhet, sternum, basis, apex, klaffer Koronarkar Hjertet beg slå ved fosteret er ca 3 uker gammelt Slår ca 1g/sek => 90000g/døgn => 3milliarder ganger i livet Anatomi: tegne

Hjertet -anatomi Veggene består for det meste av muskulatur = myokard Tykkelsen på myokard avh av arbeidsbelastningen til hjertet Endokard utgjør den indre overflaten AV-klaffer mellom atrier og ventrikler, samt klaffer mellom ventrikler og aorta og truncus pulmonalis, sikrer at blodet bare kan strømme en vei Tegne klaffene og navngi

Hjertet -blodstrøm Det lille kretsløpet: -fra kroppens vener til høyre side av hjertet til lungene -O2-fattig blod Det store kretsløpet: -fra lungene til venstre side av hjertet til hele kroppen -O2-rikt blod Koronarkretsløpet: -sørger for forsyning av blod til hjertet Tegne store/lille kretsløp Koronarkretsløp: tegne angina samt MI

Hjertet -impulsledning Sinusknuten (”hjertets pacemaker”) -evne til å skape spontane aksjonspotensialer; ca 100 pr minutt -ligger i høyre atrium AV-knuten -ligger i nedre del av høyre atrium -forsinker impulsen slik at atriene tømmes før ventriklene

Hjertet -impulsledning His-bunt og Purkinjefibre -leder impuls fra AV-knuten, gjennom septum ned til apex og forgrenes i ventrikkelveggen Ledningssystemet sikrer hurtig spredning av impulser samt koordinering av hjertets kontraksjon Mrk spredning av akspot her vs muskler som spres fra celle til celle

Hjertefrekvensen Impulsproduksjon i sinusknuten påvirkes av nerveimpulser og hormoner: Økt sympatisk aktivitet gir økt frekvens Økt parasympatisk aktivitet gir nedsatt frekvens Økt adrenalin/noradrenalin i blodet gir økt frekvens I hvile dominerer parasympatisk aktivitet (Nervus Vagus) og gir en ”hvilepuls” på 60-70/min

Hjertesyklusen Diastole: ventriklene er i hvile og fylles med blod fra atriene. AV-klaffer er åpne, mens aortaklaffen er lukket Systole: ventriklene kontraherer. AV-klaffer lukkes. Aortaklaffen åpnes og blod strømmer ut Forskjell mellom systolisk og diastolisk trykk kjennes som ”puls” Gjøre rede for trykkforskjeller i hjertet som årsak til at klaffene åpnes/lukkes. Samme på hø som ve side. Hjertelyder: 1.av-klaffer lukkes, 2.arotaklaff lukkes

Hjertets minuttvolum (MV) minuttvolum = hjertefrekvens x slagvolum Normalt MV i hvile er 5 liter Slagvolumet kan endres ved økt tilbakestrøm fra venene, økt blodvolum og økt tømming av hjertet. Dette skjer ved fysisk aktivitet Regne ut MV = 70/min x 70 ml/slag = 4900ml/min = 5 l/min Ved trening: 25-30 l/min

Åresystemet Arterier: fraførende årer. Tykk vegg, høyt trykk. Deles til stadig mindre diameter til: Arterioler: mye glatt muskulatur. Diameterregulering Kapillærer: utveksling av næringsstoffer Venyler: små vener - tilførende Vener: tynn vegg, lavt trykk. Tømmes i hjertet

Lymfedrenasje Lymfeårer tar hånd om væskeoverskudd fra filtrasjonen Lymfeårene går gjennom lymfeknuter som er viktige i infeksjonsforsvaret

Blodtrykk Systolisk trykk: høyeste trykket i hjertesyklusen. Normalt 120mmHg Diastolisk trykk: laveste trykket i hjertesyklusen. Normalt 80mmHg Arteriene utvides under systolen og trekkes sammen under diastolen Trykkfallet fra hjertet tilbake til hjertet er stort, og er nesten 0 i hø atrium Overhead fra Sven Chr om blodtrykktaking

Blodtrykk -regulering Økt minuttvolum gir økt blodtrykk Økt blodvolum gir økt blodtrykk Strekkbarhet av arteriene Perifer motstand: økt sympatisk aktivitet gir økt blodtrykk Fysisk aktivitet Psykiske forhold Sirkulatorisk sjokk = nedsatt perifer motstand. Gir adrenalin => økt perifer motstand Økt blodvolum ved i.v.infusjon Hypertensjon: nedsatt strekkbarhet til arteriene + atherosklerose

Blodtrykk Autoregulering = organene kan selv forandre arteriolediameter avh av behov Spesielt viktig for å holde blodtilførsel konstant til hjerne samt justere til muskler som jobber Venøs tilbakestrøm til hjertet ved: -veneklaffer -vene muskelpumpen

Hjernens blodforsyning Blodforsyning er stabil uavhengig av mental aktivitet Sikres med autoregulering inntil ca 60mmHg systolisk trykk Dette er viktig da hjernen trenger konstant tilførsel av O2

Diffusjon Utveksling av næringsstoffer, avfallsstoffer og gasser Skjer mellom kapillærene og vevet rundt I tillegg filtrasjon- og absorpsjons-prosesser for å regulere fordelingen av den ekstracellulære væsken

EKG Registrering av den elektriske aktiviteten i hjertet vha elektroder Elektrisk strøm mot en elektrode gir positivt utslag – vekk fra elektroden gir negativt utslag Brukes for å diagnostisere ledningsfeil, arytmier, hjerteinfarkt/AP og enkelte lungesykdommer

EKG: P-QRS-T komplekset P= atrienes depolarisering QRS= ventriklenes depolarisering T= ventriklenes repolarisering

Immunologi -uspesifikt Ytre forsvar: -hud, slimhinne, tårer, cilier, magesyre Indre forsvar: Det uspesifikke celleforsvar -utøves av nøytrofile granulocytter og makrofager -raskt innsettende -vasodilatasjon og økt kapillærpermeabilitet

Immunologi -uspesifikt Fremmede organismer gjenkjennes Den fremmede organismen produserer stoffer som tiltrekker seg NG og MC Den fremmede organismen fagocyteres (=cellespising) For eksempel ved betennelsesreaksjon

Immunologi -spesifikt Det spesifikke celleforsvar -utvikles etter fødselen -rettet spesielt mot bakt/viruset -involverer lymfocytter -basert på kjemisk identifikasjon i form av molekyler i membranen som kalles antigener -antigenene bringes til lymfocyttene i lymfeknutene for at disse skal aktiveres makrofager er eks på antigenpresenterende celler