Allmennlærerutdanningen/ 1 Allmennlærerutdanningen/ 1.trinn/pedagogikk/2007-2008 Læringsteorier: Behaviorismen Erik Eliassen

Den gode lærer Sentrale lærerkvalifikasjoner: Fagkunnskap (kunnskaper, ferdigheter, forståelser, holdninger) Kunnskap om skolens materiell og strukturer (læreplaner, regelverk, styringssystemer, læremidler) Formell pedagogisk kunnskap (undervisnings- og læringsprosesser) Praktisk kunnskap (handlingsreportoar)

En definisjoner på læring: ”Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapsorienterende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk, utvides elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O)

tilpasset opplæring ”Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut fra evner og forutsetninger søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevene læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O)

læringsteoriene kjennetegn

To retninger – ulike grunnsyn Behaviorisme Kognitive teorier Menneskesyn: Mennesket er et objekt og er passivt Mennesket er et objekt og er aktivt Kunnskapssyn: Begrepet brukes ikke Kunnskap utvikles i det enkelte individ (konstruktivistisk) Læringssyn: Læring skjer gjennom S-R mekanismer, med ytre belønning som drivkraft. Mest enkle ferdigheter og følelser Vekt på intellektuelle aktiviteter, tenkning og problemløsning

Læringsteorier – en liten oversikt Behaviorismen Kognitive læringsteorier Albert Bandurra sosial-kognitiv læring observasjon og imitasjon Edward C. Tolman kognitive kart forventning + menneskets indre tankekraft Lev Vygotsky sosial konstruktivisme – språket som redskap – utviklingssone - stillas Burrhus Frederic Skinner rotter i bur (skinnerbokser) operant betinging/ forsterkning atferdsmodifikasjon Jean Piaget kognitiv konstuktivisme - individfokus akkomodasjon - utviklingsstadier - Edward Lee Thorndike katter studerte reaksjonsmønstre etter respons effektloven begrepet læringskurver John B. Watson ”Albert og rotta” - analyse av atferd escape learning / avoidance learning Ivan Pavlov følelser/stimulus-respons /klassisk betinging Forsøk med hunder i bur

Behaviorismen (del 1) – mennesket som objekt Utviklet i USA - i perioden 1900-1950 Edvard Lee Thorndyke 1874-1949, John B. Watson (1878-1958), Burrhus Fredric Skinner (1904- 1990) Noen sentrale fellestrekk Hedonisme Verden består kun av ting, objekter som kan observeres slik de i virkeligheten er Positivisme. Sann vitenskap må være basert på direkte observasjoner, tellinger og målinger, uten subjektiv innflytelse Mennesket er en slags ”maskin” som reagerer på ytre stimuli Påvirkningsmodellen indikerer at ulik påvirkning (stimuli) overfor individet fremkaller ulike reaksjoner (respons) individet stimulus respons ? Den behavioristiske påvirkningsmodellen

Behaviorismen, del 2 Mennesket en ubeskrevet tavle ved fødselen (tabula rasa) Studier av læring var sentralt fokusområde for behavioristene All kunnskap er lært, bortsett fra noen medfødte reflekser Bruk av belønning og straff som stimulering for læring Gjennom påvirkning og stimulering kan teoretisk hvem som helst lære hva som helst Alle kan lære, men i ulik hastighet etter evne Intellektuelle forskjeller mellom elever blir gjerne forklart som forskjeller i læringshastighet Mennesket betraktes som mekanisk og reaktivt (robot) Menneskets indre liv og følelser tas det lite hensyn til (kan ikke observeres)

Stimulus og respons Påvirkning Individ Følger Stimulus Respons Middel Elev Mål

Ivan Pavlov Ivan Petrovitsj Pavlov (1849 -1936) Russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging i sin forskning med hunder. Klassisk betinging: Pavlov observerte at hunder utskilte spytt når de fikk mat i munnen, men enkelte ganger kunne andre ting utløse denne responsen. Videre så han på hvordan disse betingede refleksene oppstår, og om en kan skape og kontrollere dem. Betingede reflekser kommer i tillegg eller kan erstatte naturlige reflekser. fra wikipedia

Klassisk betinging (1) Mat Spyttsekresjon (US) (UR) (2) Ser mat (3) Ringelyd

John B. Watson John Broadus Watson (1878 -1958) var en amerikansk psykolog som etablerte den psykologiske retningen behaviorisme Med sin behaviorisme la Watson vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene. I følge Watson er analyse av atferd den eneste objektive metode for innsikt i menneskers handlinger.

Edward Lee Thorndike Edward Lee Thorndike 1874 – 1949 var en amerikansk psykolog og pionér innen forskning på læring. Blant Thorndikes mest kjente bidrag er hans forskning på hvordan katter kommer seg ut av «problembokser». Denne forskningen var et viktig grunnlag for Thorndikes formulering av «effektloven», «The Law of Effect».

Burrhus Frederic Skinner (1904 - 1990) Amerikansk psykolog og forfatter. En pioner innen eksperimentell psykologi og behaviorisme. Skinner var hovedsakelig ansvarlig for utviklingen av vitenskapsfilosofien radikal behaviorisme og for den videre utviklingen av anvendt atferdsanalyse, en gren av psykologien som søker å utvikle en forklaringsmodell for atferd basert på prinsippene om læring. Han forsket på forming (shaping) av atferd ved positiv og negativ forsterkning og demonstrerte operant betinging, en annen form for læring enn klassisk betinging.

Betinging – forholdet mellom positiv og negativ forsterkning og straff Føyes til situasjonen Fjernes fra situasjonen Behagelig/ ønsket hendelse Positiv forsterkning Straff Ubehagelig/ uønsket hendelse Negativ forsterkning

Edward C. Tolman (1886-1959) neobehaviorist Tolman var den første som tok et oppgjør med den ensidige forklaringen om ytre påvirkning (stimulus-responsmodeller) som grunnlag for læring. Han utvidet dette med ”mentalistiske” begreper om at mennesket også er i stand til å tenke og ha indre forestillinger. Mennesket lager mentale oversikter som han kalte kognitive strukturer eller kognitive kart. Vi kan i følge Tolman lære også uten ytre stimuli Vi skaper oss forventninger om hva som skal skje. Belønningen (R) ligger i at forventninger innfris. Tolman var både behaviorist og kognitivist

Albert Bandura (neobehaviorist) Sosial-kognitiv læringsteori Støttet seg til både til forsterkningstenkningen fra behavioristene, sammen med kognitive begreper Læring gjennom observasjon og imitasjon (se hva andre gjør/etterligne) oppmerksomhet hukommelse etterligne motivasjon Delprosesser i observasjonslæring, Bandura 1986

Atferdsmodifikasjon i klasserommet bygger på Skinners teori om styrking av atferd gjennom belønning (operant betinging) 9 grunnprinsipper: Belønne det positive Analysere elevenes atferd Velge realistiske mål Bruk belønning som virker Negativ forsterkning kan brukes Positiv forsterkning er best Symbolsk belønning og atferdskontrakter Reduser uønsket atferd gjennom ekstinksjon Vær varsom med straff

Behaviorismen i dag… enkel læring, reflekser og assosiasjoner, enkle bevegelser, motoriske ferdigheter, enkel begrepslæring som tall, farger, form, størrelse riktige leker, indre fenomener som forventninger, behov, driv og motiv

Straff og belønning i dagens skole karakterer å bli sendt til rektor glemmekryss parade og igjensitting belønning i form av leketimer og lignende belønning ved å slippe ting de ikke har lyst til

Karakterer En belønning for de flinke – straff for de svake? Mister de mindre flinke motet? Premieres dyktighet fremfor innsats? Kan få følger for videre utdanning og jobbtilbud

Noen sentrale trekk ved behaviorismen Preget av det naturvitenskapelige forskningsideal (positivismen) Mennesket er født med blanke ark (tabula rasa) Mennesket lar seg forme av omgivelsene gjennom stimulus-respons forbindelser Oppdragelse og undervisning blir et subjekt-objekt forhold Menneskets handlinger er resultat av påvirkninger utenfra Vi kan bare studere det vi kan se, høre eller observere på en slik måte at det kan måles (atferd)