LUT 23. september Marit Skarbø Solem Norsk muntlig LUT 23. september Marit Skarbø Solem

Oversikt over dagen Hva er muntlighet? Språk og læringssyn Muntlig i LK06 Samtalen – og klasseromssamtalen

Muntlighetens vesen Er flyktig Involverer flere meningsbærende tegn Må alltid tolkes i lys av kommunikasjonssituasjonen Nærmest ”jeget”

Språkutvikling i sosiokulturelt perspektiv Språk er både system og bruk: Å lære språk er å lære grammatiske strukturer, hvordan man bruker språk i ulike sosiale sammenhenger, avhengig av situasjon og samtalepartnere Kontekst er alltid viktig når man studerer språk

Dialogen blir den sentrale arenaen for læring og utvikling - man får erfaringer med ord, uttrykk, nye samtaleemner, nye teksttyper og sjangrer. Individuell språkutvikling blir dermed både en sosial og individuell prosess – og noe som aldri er fullført…

Muntlig i norskfaget: Interaksjonisme og retorikk Bakhtin og Vygotsky: Vektlegging av de sosiale faktorene ved læring - tanken blir ikke bare formidlet gjennom språk, men tanken blir formet og skapt gjennom språket. Retorikken: ”Retorikk er læra om å tale vakkert, moralsk rett, sannferdig og verknadsfullt tilpassa den aktuelle situasjonen og publikummet” (Tekst i tale og skrift, s. 80)

Hovedområde - Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.  

Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Kompetansemål (forts.) forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale lede og referere møter og diskusjoner vurdere egne og andres muntlige framføringer gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

Å beherske muntlighet – oppøving i metaspråklig bevissthet Norske / internasjonale forskningsresultater: Sosiale ulikheter knyttes til språklige ulikheter (Giddens) Gee / Bakhtin: Når vi tilegner oss morsmålet vårt, lærer vi samtidig en sosial variant av språket: primærdiskursen. Den er tilegnet. Utenfor hjemmet møter vi andre sosiale språk, andre verdier og preferanser: Sekundærdiskurser. De er lært. Ved møter med ulike tekster og diskurser tilegner man seg gradvis større bevissthet om sosiale språksituasjoner og sekundærdiskurser: Metaspråklig bevissthet.

Hvordan står det til i klasserommet etter L97? Prosjektet ”Klasserommets praksisformer”: Økt muntlig aktivitet, ut over klasseromssamtalen Lite fokus på innhold, mer på ”å gjøre” Alle må fram Betydningen av muntlighet ble ikke satt i fokus Lærerens respons var støttende, men ukritisk Publikumsrollen varierte sterkt

Muntlige sjangre i klasserommet Muntlig er uformelt – og formelt Ulike muntlige sjangrer krever ulike kompetanser: Samtalen Debatten Foredraget Opplesningen

Hva er en samtale? (1) ”Muntlig skapt tekst i et her-og-nå fellesskap av to eller flere deltakere som veksler på å gi språklige og ikke-språklige bidrag i løpet av samtaleturer som er strukturert i sekvenser.” Marianne Lind i: Kristoffersen m.fl. (red)(2005): Språk – en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget

Hva er en samtale? (2) En samtale er en måte å være sammen på utveksling av informasjon å lære noe nytt

Hva lærer man av samtaler? Regler for samtaler Utvikler vokabularbredde og -dybde Å lage fortellinger, utvikle forklaringer og bidra med definisjoner Demokratiske ferdigheter

Klasseromssamtalen: Dialogen som ideal Dialogen innebærer evne til å tale, lytte og leve seg inn i en annens situasjon Dialogen består ideelt sett av to likeverdige samtalepartnere Klasseromssamtaler er institusjonelle samtaler - innebærer asymmetri

Emneorienterte samtaler Bør bære preg av: Autentiske spørsmål Opptak Høy verdsetting Olga Dysthe 1995: Det flerstemmige klassertommet. adNotam Gyldendal

Den utforskende samtalen Samtalen som redskap for læring og problemløsing Tester ut antagelser om verden Språklig utprøving: argumentasjon/disputter, ord og ordkombinasjoner, skifte av perspektiver

Vibeke Grøver Aukrust: ”Samtaledeltakelse i norske klasserom” Læreren hadde ordet 60% av ytringene Nesten samtlige elever hørte sin egen stemme Langt de fleste kom til orde (men noen færre i 9. klasse enn på barnetrinnet) De tre mest aktive sto for nesten halvparten av elevinnspillene Læreren stilte spørsmål

Bare læreren som eksplisitt vendte tilbake til tidligere temaer eller utsagn og stort sett de som bidro med utdypende spørsmål eller utsagn Men: Elevenes synspunkter ble tatt på alvor Guttene tok ordet – jentene fikk ordet. Tendensen økte oppover på klassetrinnene.

Klasseromssamtalens fortrinn (Grøver Aukrust) Stabil sjanger og deler av klasserommets felles historie – skaper ”felles kunnskap” for lærer og elever ”Det særmerkte ved helklassesamtalen som mediator for læring til forskjell fra individualisert veiledning og smågruppesamtale er den ressurs de mange stemmer og perspektiver kan representere.”