Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro (iii) Problemstilling, alkohol og heroin

An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen

Kapittel 10: Samarbeid med foreldre Normer og regler ”FUG (Foreldrerutvalget for grunnskolen; min tilføyelse) stilte, i sin undersøkelse, spørsmål om det er sammenfall mellom skolens og hjemmenes normer og regler (FUG 2003)”.

Sammenfall mellom skolens og hjemmenes normer/regler? Minoritetsforeldre 39 % STOR GRAD 46 % NOEN GRAD Lærerne 16 % STOR GRAD 64 % NOEN GRAD

Sammenfall mellom skolens og hjemmenes normer/regler? Foreldre med høyere utdanning mente at skolens normer og regler samsvarer mer enn foreldre med lavere utdanning gjorde.

Sammenfall mellom skolens og hjemmenes normer/regler? ”Lærernes svar viste et noe annet bilde. Bare 16 prosent svarte at det var høy grad av samsvar, og 64 prosent at det var noen grad av samsvar. Denne diskrepansen kan muligens tilsi at lærere har en feilaktig oppfatning av foreldrenes normer og verdier, eller ””…at lærerne betrakter foreldre med minoritetsbakgrunn som mer forskjellig fra dem selv enn de kanskje er” (FUG 2003:12)” (Hauge, 2007: ).

? Hauge antar at de ulike svarene skyldes forhold som ligger hos lærerne. Kan det være andre grunner til de ulike svarene? Hva kan være årsaken til at Hauge fokuserer på mulige mangler hos lærerne, men ikke stiller spørsmål ved de minoritetsspråklige foreldrenes forståelse av skolens normer og regler?

Kapittel 11: Innlemmingsstrategier, identitet og sosialisering Primær- og sekundærsosialisering Hjemme- og utenfor hjemmet (s. 264) Implisitte normer / går tur i skogen; elsker å gå på ski (s. 264)

SOSIALISERING Er det å gå på tur et godt eksempel på en norm? Hvilke andre implisitte normer finnes i Norge, som ikke finnes i alle andre land? Hva med det å stille spørsmål ved samfunnets regler? Hvordan tydeliggjør du som lærer forventninger til minoriteter?

Innlemmingsstrategier Assimilering – ansvar for endring plasseres hos minoriteten (s. 266) Integrering – alle skal få ta vare på eget språk, egen religion, og kulturelle ytringsformer (s. 267)

Innlemmingsstrategier Eleven som ville ut av gjengen. Kan det finnes paralleller til minoritetselever og deres ”egen” religion og kulturelle ytringsformer?

Segregering Segregering – her velger grupper å ikke bli en del av samfunnet, men deltar kun på det ”man må”. Hauge nevner olje- og ambassademiljøer som eksempel, samt innvandrerungdom som ikke får komme inn på utesteder, eller i borettslag (ekskludering). Kan det finnes minoriteter i Norge som ønsker segregering? I så fall, hvorfor?

Segregering ”Her skiller integreringsprosessen seg fra assimileringen, der de ulike gruppene forventes å innordne seg et fellesskap de ikke har vært med på å forme” (Hauge, 2007: 270). Hvem har formet samfunnet vårt?

? ”I en integrerings- og inkluderingsprosess endrer samfunnet seg i en demokratisk retning, i en assimileringsprosess har grupper med svak innflytelse få muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen” (Hauge, 2007: 268). Hva er demokrati? Hva er tenker du om det siste (akademiske) begrepet i forhold til minoriteter i Norge; inkludering?

Intern og ekstern integrering Forholdet mellom intern og ekstern integrering (s ). Hvordan kan vi som samfunn få til en god balanse mellom intern og ekstern integrering?

Intern og ekstern integrering Les episoden om moren med bankkortet, side 276. Hadde hun autoritet før migrasjonen?

Forskyvning av sosialiseringsansvaret, (s. 276): Skolen Massemedia, video og Internett Hvilken betydning har datasamfunnet på sosialiseringen av minoriteter? Storfamilien mister kontroll Utvikling av utagering/depresjon p.g.a. mangel på opplevd identitet? ”En elev som aldri får hevde seg og aldri får vist hva han kan, vil kunne utvikle en negativ identitet” (Hauge, 2007: 278).

Foreldres kontroll? norskmuslimsk 18 år 1 år Modell; Nedir Nomat, muslimsk kurder

Hauge snakker om ”dekvalifisering” i skolen, at minoritetene kan oppleve at ”det blir større og større gap mellom samfunnets totale kunnskaper og det de selv tilegner seg” (Hauge, 2007: 278).

Hvordan kan vi forstå denne dekvalifiseringen? Opplever noen av dere en lignende dekvalifisering ved å gå her, på PPU? Gjelder ”dekvalifisering” kun minoriteter, eller kan den også gjelde andre? ?

Kulturmakt i sosialiseringssammenheng ”Læreren har ”systemet i ryggen”, noe som gir legitimitet og autoritet til vedkommendes normer og oppfatninger av hva skole er. I møtet med læreren kan foreldre av den grunn føle seg underlegne og avmektige, slik at de ikke tør sette sine synspunkter på dagsordenen” (Hauge, 2007: 281).

? Hvilke erfaringer/sosiokulturelle trekk hos minoritetselever/foreldre kan forsterke denne opplevelsen av avmakt? Kan minoriteter ha en bakgrunn hvor man ikke stiller spørsmål ved lærerens autoritet? Altså slik det var i Norge for år siden; at læreren har en posisjon som ”den som vet alt”? I så fall, hvordan kan vi skape en god kommunikasjon under slike forhold?

? Finnes det minoriteter i vårt samfunn som ikke har så lett for å overta ”norske” normer og verdier, og hvor kulturelle livsformer ikke alltid er i utvikling? Finnes det ”norske” normer og/eller verdier det kanskje er bra at minoriteter ikke overtar og gjør til sine egne? Hvordan kan man utvikle en ”trygg og fornuftig” identitet i et nytt samfunn, hvis man samtidig vil ta avstand fra enkelte normer i det nye samfunnet?