IKT og nye læreprosesser 3 hovedfokus 1.nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring 2. variert bruk av IKT som læringsredskap 3. mappevurdering (digital mappe)

IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med 1. nye former for læringsfellesskap –Mer kollektive og deltakende læringsformer –Samarbeidslæring, problembasert læring, casemetodikk, tema- og prosjektarbeid 2. variert bruk av IKT som læringsredskap »Studentene skal kunne bruke IKT som en sentral arbeidsmåte i læringsfellesskapet

IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med 3.Mappevurdering Vise bredden i kompetansen Vise utviklingen man har gått gjennom Dokumentasjon av forbedring Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

Tilnærming til læring: Etter Marton et al. 1987/1997 Tilnærming til læring: Overflatelæring versus dybdelæring Torstein Rekkedal Etter Marton et al. 1987/1997OVERFLATELÆRING Vektlegger hukommelse Manglende tilbakemelding om fremskritt Vurderingsmetoder som fremmer usikkerhet/angst For stort pensum Mangel på selvstendighet Mangel på interesse og bakgrunnskunnskap DYBDELÆRING Klart uttrykte forventninger til studieinnsats og læringsresultat (læringsmål) Samarbeid mellom studenter Ansvarlige valg ift studiemetoder og innhold Underv. og vurd.metoder som fremmer aktivt og langvarig engasjement i læringsoppgaven

Overflatisk tilnærming til læring: Etter Marton et al. 1987/1997 Overflatisk tilnærming til læring: Etter Marton et al. 1987/1997 Intensjon: Å tilfredsstille kurs- og opplæringskrav Reproduserer kunnskap gjennom å: studere uten å reflektere verken over hensikt eller strategi behandle kursinnholdet som urelaterte kunnskapsbiter memorere fakta og fremgangsmåter rutinemessig –Studenten finner det vanskelig å finne mening i nye ideer som presenteres. –Får lett følelse av stort arbeidspress og studie-"angst"

Strategisk tilnærming til læring: Strategisk tilnærming til læring: Intensjon: Å oppnå best mulig karakterer Organiserer læringen gjennom å: legge stor innsats i studiearbeidet finne frem til effektive studiebetingelser og materiell styrer tid og innsats effektivt Studenten er særlig oppmerksom på vurderingskrav og kriterier. Tilpasser arbeidet til lærernes prioriteringer og preferanser Etter Marton et al. 1987/1997

Dypinnrettet tilnærming til læring: Dypinnrettet tilnærming til læring: Intensjon: Å forstå ideene selv Skape sin egen kunnskap gjennom å: relatere ideer til tidligere kunnskap og erfaring søke etter mønstre og underliggende prinsipper kontrollere forklaringer og bakgrunnsmateriale og trekke egne konklusjoner vurdere forklaringer og argumenter grundig og kritisk Studenten blir aktivt interessert i det faglige innholdet. Etter Marton et al. 1987/1997

Sentrale utfordringer Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring? –Arbeidsredskaper som fremmer det prosessuelle, det samarbeidende, det sosiale, det dynamiske Forholdet IKT/nye læreprosesser Forholdet studieforløp/evaluering –(Hva styrer hva….?)

Forholdet IKT/nye læreprosesser IKT det overordnede? Læringsprosessene det overordnede? Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring? –Arbeidsredskaper som fremmer det prosessuelle, det samarbeidende, det sosiale, det dynamiske

Forholdet studieforløp/evaluering Hvordan kombinere et prosessuelt, dynamisk læringsforløp med kravet om en ekstern evaluering? Hva slags evalueringsform/ eksamensform?

eksempler 1 klasse team 2 klasse team Studentmappe Ikoner karmakongen

Eksamen eksamen er en styrende faktor på hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".

Eksamen Eksamen er definert ved at et studieforløp deles i 2: først går studentene igjennom en læreprosess, deretter arrangeres en separat prøvefase som er en mest mulig rendyrket og standardisert prøvesituasjon. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved den oppfatning at de tradisjonelle eksamener har noen større verdi som læringselement. Det er heller det motsatte som er problemet; prøvesituasjonen er til de grader utformet som en kontrollsituasjon at det er vanskelig å finne tilsvarende «sterile» prøvesituasjoner utenfor utdanningsinstitusjonene (Lauvås.P).

Mappeevaluering Evalueringen må fremme læring som er relevant for det arbeidet studentene kvalifiserer seg til. Rettferdighetskravet må ivaretas bedre enn det dagens ordninger gjør. Mulighetene for å etterprøve evalueringen må styrkes (både for lærere/sensorer, studentene, potensielle arbeidsgivere og andre). Evalueringen må stimulere til aktiv innsats under hele studieløpet og legge grunnlaget for livslang læring (A.Havnes)

Produkt kontra prosess Hvordan møte dokumentasjonspresset? Hvordan klare å få nok produkter i mappa samtidig som vi ivaretar prosess, refleksjon, varierte læringsformer?

Hva skal dokumenteres? Faglige produkt? Faglige prosesser? Refleksjon over fag? Refleksjon over egen læringsprosess?

Mappeevaluering = dokumentasjon Ikke "skrytealbum” Dokumentasjonen som man bygger opp gjennom utdanningen skal vise bredden i kompetansen. Den skal vise utviklingen man har gått gjennom og være en dokumentasjon av at man faktisk har forbedret seg. Det er spesielt viktig at dokumentasjonen er etterprøvbar - derfor skal den ikke kunne fungere som skryt. Det er altså ikke bare produktene som dokumenteres, men også læreprosessen og utviklingen.(Lauvås).

Digitale mapper Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres Avslørende, blottstillende Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter Inviterer til fellesteksterfellestekster

Forholdet IKT/nye læreprosesser Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring? –Datamaskinen som informasjonskanal? –Datamaskinen som publikasjonskanal? For tradisjonelle, lineære tekster? For multimediale, hypertekstuelle tekster?hypertekstuelle tekster –Datamaskinen som læringskanal?

Utfordringer videre ProgresjonProgresjon –Progresjon når det gjelder IKT ferdigheter –Progresjon når det gjelder læringsformer læringsformer –PBL –Case –Storyline –Prosjektarbeid –Progresjon når det gjelder fag –Progresjon når det gjelder studentmedvirkning –Progresjon når det gjelder teamorganisering og tverrfaglighet

Utfordringer videre Progresjon MappevurderingMappevurdering –Mappekriterier må inn tidlig på høsten –Generell begrepsavklaring vedr. mappemetodikk –Produksjonsvolum i mapper Produksjonsvolum –Hvorfor mapper?