BARN OG UNGE I SORG OG I KRISE:18.04.05 Anne E. Lundh, klinisk sosionom ved BUPA

PROGRAM Presentasjon Kort orientering om BUPA Definisjon av begreper Sorg hos barn Hvordan kan skole forholde seg? PTSD

Definisjon av begreper -krise -katastrofe -sorg -tap -traume

KRISE ”en avgrenset tidsperiode med psykisk ubalanse hvor en person som er konfrontert med et vanskelig problem som vedkommende på det aktuelle tidspunktet verken kan flykte fra, eller løse ved hjelp av sine vanlige mestringsmåter. (Caplan, 1964) individets reaksjonsmåte overfor en bestemt hendelse tidligere erfaringer og reaksjonsmønstre blir utilstrekkelig for å forstå og psykisk beherske situasjonen foreligger en vekstpotensiale; sunn og naturlig reaksjon på voldsomme hendelser

Komponenter i en krise: Hendelsen- tolket som tap eller trussel om tap av vesentlige livsverdier/verdensbilde forskjeller på hvordan man opplever og tolker tap samfunns- og kulturfaktorer sosialisering gjennom oppvekst erfaringsgrunnlag Følelsesoversømmelse- voldsomme, motstridende følelser ”i sine følelsers vold” dyp fortvilelse, skamm, sinne, skyld, oppgitthet ukontrollerte, ubeherskete følelser følelsene velter ut vs. total fortrengning Forvirring- manglende problemløsningsevne mister oversikt, ubesluttsomhet svekket hukommelse, tankekaos oppfattet som forvirret vs behersket og klar

Katastrofe: En hendelse som overstiger den lokale behandlingskapasiteten Store menneskelige lidelser Materielle skader Eksempler på større ulykker/katastrofer menneskeskapte tekniske uhell terrorhandlinger naturkatastrofer

SORG Sorg: en sunn, normal, nødvendig og hensiktsmessig prosess for å tilpasse seg et tap Tap: av liv, helse, objekt, funksjon, sosial posisjon/status, trygghet, tillit, verdier og normer Traume: psykisk traume: en ekstrem hendelse utenfor vanlig, menneskelig erfaring ville være markert belastende for de fleste

3 hovedelementer ved traume: 1.Autonomien blir truet/krenket plutselig, uventet, overrumplet avmakt tap av kontroll 2. Følelsesmessig intensitet overveldende frykt uutholdelig smerte oppfattet som livstruende påvirker personen gjennom sansekanalene 3. Kognisjon: normal begrepapperat blir ubrukelig uforståelig meningsløst- hendelsen ødelegger troen på at verden er et godt og trygt sted nedsatt evne til kognitiv bearbeiding: *ny informasjon (opplevelser og erfaringer) katagoriseres utifra tidligere erfaringer *informasjon integreres mentalt og omdannes til hukommelse *skremmende erfaringer fører til sammenbrudd i info. bearbeidelsen *fragmentert, uintegrert, usammenhengende

SORG HOS BARN Barn sørger på forskjellige måter, akkurat som voksne. Barns reaksjoner er imidlertid i stor grad avhengig av hvordan de voksne møter barna på og de forutsetninger vi gir barna for å bearbeide sine følelser og reaksjoner.

RÅD TIL FORELDRE Råd til foreldre: Gi barn eksplisitt lov til å reagere arbeide for at barn anerkjenner og aksepterer det som har hendt forsikre barnet at du vil være der i tiden som kommer lytt etter underliggende tema og dypere mening i barnet kommentar normalisere og legitimere tanker, følelser, ønsker, adferd og opplevelser hjelp barnet å identifisere, navngi og differensiere følelser Åpen, sannferdig kommunikasjon ikke vent med å fortelle barnet om dødsfallet, gi nøyaktig informasjon om det som skjedde si at den døde vil aldri komme tilbak fortell om begravelse og syning Unngå forvirring bruk ordet ”død”, ikke snakk om reise eller søvn unngå abstrakte forklaringer gi forklaringer tilpasset barnet alder

RÅD TIL FORELDRE Gi tid til tankemessig mestring tid til samtale med barna om det som er vanskelig spørsmål må besvares, selv om de spør om det samme gå gjennom hendelsesforløpet flere ganger lytt til barnas tanker og oppfatninger av det som skjedde la barna tegne og leke om det som skjedde, uttrykke seg på sitt ”språk” Gjør tapet virkelig la barna se den døde la barna delta i begravelsen

RÅD TIL FORELDRE ikke skjul tanker og følelser for barna ha minne fremme: album, film, bilder ta barna med på besøk på kirkegården Kontinuitet i hjem, skole og barnehage unngå at barna skilles fra foreldre forsøk å holde på de vanlige rutinene aksepter barnas økt behov for nærhet, trygghet og forsikringer la barna raskt returnere til skole Kilde: Psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi i Bergen

KRISE Fasene i en krise Forhold som påvirker krisereaksjoner Kilde: Johan Cullberg, ”Mennesker i krise”. Aschehoug, 2. utg 1981.

Forhold som kan påvirke krisereaksjoner: Type hendelse: menneskeskapt, repeterte, varighet, intensitet? Personlighet Tidligere opplevelser, akkumulerte traumer Eksponering Grad av kontroll Hvilken rolle hadde personen i forhold til hendelsen, hvilken konsekvenser hendelsen får for personen Støtte Mediefokuseringen

Hvordan forholde seg: God, allmen omsorg Ha tid, signalisere at man tørr være tilstede Det viktigste er ikke det du sier, men den holdningen du utviser, og at du er der Ha nødvendig oppmerksomhet over tid Det skal lite til for likevel å vise at du ser barnet/ungdommen

PTSD: Posttraumatisk stresslidelse -symptombeskrivelse -Impact of Events Scale -traume som en dialektisk konflikt -dissosiasjon

FASE 1 1.Gjenopplevelse av det traumatiske: ”mental replay”- innvaderende tanker, minner og sanseopplevelser med følge av sterke emosjonell reaksjoner for eks. ”flashbacks”, mareritt påtrengende minner mangler en verbal , narrativ kontekst gjentakelsesatferd

FASE 2 2. Unngåelsesatferd- bestrebelser for å unngå alt som minner om traumet fører til en innsnevring av bevissthet, sosial tilbaketrekkning og et ”fattig” følelsesliv nummenhet- tap av det følelsesmessige, spesielt de positive forsvarsmekanisme som beskytter mot uutholdelig smerte persepsjoner blir nummen, forvrengt f. eks. endret tidsoppfattelse: sakte/urealistisk observajsoner fra utsiden av kroppen opplevelse av uvirkelighet initiativløshet f. eks. robotlignende tilstand ukritisk vurderingsevne ubesluttsomhet dissosiasjon- traumatiske minner forblir uintegrert og fragmenter holdes adskilt fra hverandre ------> overlevelses- og mestringsstrategi

FASE 3 3. Hyperaktivering- en økt spenningstilstand: fysiologisk stressreaksjon i forbindelse med fare, f. eks. ”fight or flight” en alarmberedskap, på vakt stadig forventning av fare, f. eks. ”avslappet oppmerksomhet” symptomer: irritabilitet aggressivitet skvettenhet uro, angst søvnvansker