Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Presentasjon om: "Voldtektsmottaket Bergen Legevakt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Akutt kriseintervensjon og psykososial oppfølging Mette Senneseth Psykiatrisk sykepleier Livskrisehjelpen, Bergen Legevakt

2 Om Livskrisehjelpen Lavterskel samtaletilbud siden 2005, med følgende oppgaver: Førstehjelp ved enkeltstående livskriser Psykososial oppfølging etter voldtekt Motta bekymringsmeldinger om psykisk syke personer som ikke selv er i stand til å søke hjelp ”Vern for eldre” Mette Senneseth

3 Om voldtektsmottaket ved Bergen Legevakt siden 1993
Interkommunalt voldtektsmottak siden 2005 149 henvendelser i 2007 136 henvendelser i 2006 49 henvendelser hittil i år (46 i fjor) Mette Senneseth

4 Tilbud ved Voldtektsmottaket
Medisinsk Akutt medisinsk undersøkelse og behandling ved lege og sykepleier på medisinsk avdeling Medisinsk oppfølging Henvisning til annen behandling ved behov Rettslig Rettsmedisinsk undersøkelse og dokumentasjon Psykososialt Psykososial oppfølging ved Livskrisehjelpen Hjelp til kontakt med politi og bistandsadvokat Mette Senneseth

5 Nyheter ”Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten” Sosial- og helsedirektoratet 07/2007 Mål: Å styrke helsetjenestetilbudet for volds- og voldtektsutsatte i hele landet. Tiltak 1: Implementeringskonferanser Tiltak 2: Grunnkurs for ansatte i overgrepsmottak NOU 2008:4 Fra ord til handling. Om bekjempelse av voldtekt. Rapport om utredning og anbefalinger fra voldtektsutvalget. Mette Senneseth

6 Straffelovens §192 SEKSUELT OVERGREP Den som
a) skaffer seg seksuell omgang med vold eller truende adferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløse eller ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller truende adferd får noen til å ha seksuell omgang med seg selv eller en annen, straffes med fengsel inntil 10 år. (NOU 2008:4 s.17) Mette Senneseth

7 Straffelovens §192 STRAFFEUTMÅLING
Straffen er fengsel i minst 2 år dersom a) den seksuelle omgang var samleie, eller b) den skyldige har fremkalt en tilstand en tilstand av rus bevisstløshet for å oppnå seksuell omgang Fengsel inntil 21 år kan idømmes ved spesielt skjerpende/ krenkende omstendigheter Mette Senneseth

8 Akutt kriseintervenering
Emosjonell førstehjelp og Defusing

9 Akutt kriseintervenering
Emosjonell førstehjelp Trygg forvaring (Sikkerhet, barn) Ivaretakelse Omsorg Skjerming Forståelse Respekt Informasjon Mette Senneseth

10 Akutt kriseintervenering forts.
Defusing Gjennomgang av hendelsesforløpet Uformell samtale ”snakke ut”, pasienten får snakke fritt Dempe følelsesmessig trykk Redusere kaos Fokus på fakta Mindre fokus på følelsesmessig reaksjoner Mette Senneseth

11 gir færre problemer over tid
Å dempe uro initialt – gir færre problemer over tid ”Reduce immediate stress – and prevent later development of PTSD” Matthew Friedman, National Center for PTSD (USA) Mette Senneseth

12 Normale reaksjoner etter traume
Svært individuelle reaksjoner Uvirkelighetsfølelse og nummenhet Økt alarmberedskap: Sterk uro, ”skvetten” Angstplager Kvalme, skjelving, hjertebank Søvnforstyrrelse Gjenopplevelse av hendelsen Mette Senneseth

13 Normale reaksjoner forts.
Fortvilelse, grubling, gråt Selvbebreidelse Skyldfølelse Mareritt Isolering Konsentrasjonsvansker Mette Senneseth

14 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
(ICD–10) Symptomer: Gjenopplever traumet (påtrengende minnesbilder, flashbacks, drømmer) Nummenhet, ikke emosjonell kontakt med andre. Lite sosial reaktiv/responderende. Anhedoni (gledeløshet). Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Frykt og unngåelse av stimuli som minner om traumet. Autonom hyperaktivering, uro og overdreven skvettenhet og søvnvansker. Utbrudd av frykt, panikk eller aggresjon knyttet til påminnelser om traumet eller reaksjonene til det (sjelden) Mette Senneseth

15 Psykososial oppfølging
Bearbeiding og rådgivning

16 Psykososial oppfølging
Livskrisehjelpen tar kontakt med pasienten 1-2 dager etter hendelsen Pasienter bosatt i andre kommuner tilbys hjelp til å etablere kontakt med lokalt hjelpeapparat. Vi tilbyr en samtale i uken de fire første ukene Generelt fokus på bearbeiding av hendelsen Spesielt fokus på individuelle reaksjoner og plager Mette Senneseth

17 Bearbeidelsen Strukturert gjennomgang av hendelsesforløpet
I henhold til nyere hjerneforskning Amygdalas rolle Hjernen er bruksavhengig! Skape nye forbindelser mellom språk og emosjoner Raundalen, M (2006) ”tekste filmen” Brewin, C (2001) ”dobbeltspor” Mette Senneseth

18 Bearbeidelse forts: Det verste må ikke utelates ”Hot spots”
3 gjennomganger sammen med terapeut Skrive ned hele hendelsen og tanker rundt hendelsen. (J. Pennebaker i Dyregrov 2008) Mette Senneseth

19 Atle Dyregrov v/ Senter for Krisepsykologi:
”40-60% av voldtektsutsatte utvikler PTSD” RVTS ved Venke Johansen: 50% av voldtektsutsatte oppfyller kriterier for PTSD ett år etter hendelsen Mette Senneseth

20 Screening Etter fire uker vurderes behovet for videre samtaler
Pasientene scores på ”Impact of Event”- skjema etter den 4. samtalen (etter ca 1 mnd) Viser i hvilken grad hendelsen har påvirket pasientens daglige fungering og grad av psykiske plager den siste uken ”intrusion” ledd og ”avoidance” ledd Kutte-score på 35 – eller 20 i et ledd Pasienter som scorer høyere enn 35 (20) bør henvises til psykologspesialist Psykologen må ha erfaring fra traumebehandling Eksponeringsterapi, EMDR eller kognitiv adferdsterapi Mette Senneseth

21 Tidligere traumer Stor fare for utvikling av PTSD
Pasienten henvises akutt til psykologspesialist Noen henvises til behandling i spesialist- helsetjenesten Mette Senneseth

22 Rådgivning Anmeldelse Praktisk håndtering av hverdagen Anbefalinger
Rådgivning til pårørende Tilbyr deltakelse i selvhjelpsgruppe Mette Senneseth

23 Selvhjelpsgrupper for voldtektsutsatte
Oppstart våren 2007 i samarbeid med Senter for Krisepsykologi, v/ Atle Dyregrov 2. gruppe pågår 3. gruppe planlagt til høsten Mette Senneseth

24 Målsetting for gruppen
Å kunne treffe andre som har opplevd lignende situasjoner og dele felles erfaringer, lære hverandre ferdigheter og støtte hverandres mestringsevne Lære selvhjelpsmetoder Få veiledning og støtte til å mestre det som har skjedd Å skape en god plattform for å møte fremtiden Mette Senneseth

25 Selvhjelpsmetoder Bruk av skriving som verktøy Distraksjon
Tankestopping Selvinstruks Avslapningsmetoder Søvnmetoder Unngå unngåelse – ikke snevre inn livet Mette Senneseth

26 Hvordan kan du hjelpe? Støtte fra familie og venner er sentralt i helbredelsesprosessen Søk kunnskap om normale reaksjoner Våg å ta kontakt – våg å være tilstede Vis oppmerksomhet over tid, ikke nysgjerrighet Tål avvisning Samtale og kontakt på vedkommendes premisser Respekter vedkommendes behov for kontroll Hjelpe til kontakt med nødvendig hjelpeapparat Mette Senneseth

27 Informasjonshefter ”Voldtekt- Vanlige reaksjoner”
”Voldtekt- Hvordan kan du hjelpe?” Linker til heftene: PDF (Dyregrov 2008) Mette Senneseth

28 Reaksjoner kan vedvare
Isolering Angstplager Depresjon Konsentrasjonsvansker – går utover skole og arbeid Skyldfølelse - grubling Søvnvansker PTSD – økt fare for selvmord - Anbefales og henvises til behandling Mette Senneseth