Intellektuelle i middelalderen Le Goff HIS2130 Høst 2008

Skoler og lærdom i tidlig middelalder Klostre –Skoler og tenkning en bigeskjeft –Lærdom ikke et mål i seg selv Karolingisk renessanse –Skole ved palasset – for adelssønner, prester –Renessanse for en liten elite (funksjonærer ved hoffet) –Manuskripter luksusgjenstander - mer for øyet enn intellektet –Ingen oppfordring til nye ideer –Kunnskap var en skatt, lesning ikke et redskap –Martianus Capellas syv frie kunster: trivium (grammatikk, retorikk, dialektikk/logikk), quadrivium (aritmetikk, geometri, astronomi, musikk)

Katedralskoler Ved bispesetene Utdannet kommende administratorer Basis opplæring i grammatikk, retorikk, noe teologi I tillegg: opplæring i mores Mest kjente: Chartres, Rheims, Køln, Laon, Speyer, Liège

Gjenoppdagelsen av antikken Gresk-arabiske verker oversatte – viktige kontaktpunkter i Spania og Sicilia Antikke filosofer ansett som de fremste innen de syv frie kunster Chartres – interesse for mennesket, naturen og kosmos

Nye skolemestere og studenter Goliarder –studenter uten fast skole –Samfunnskritikk – mot pave, munker, prester, krigere – for livet på kroa Abelard (ca ca. 1142) –Riddersønn som velger studier –Oppsøker de beste lærerne – blir mester –Dialektiker – Sic et Non –Etiker - Sinnelagsetikk –Humanist – må forstå for å tro –Sterkt angrepet av Bernard av Clairvaux og andre

Intellektuell virksomhet Bøker blir brukt som redskap/instrument Raskere omsetning av bøker og tanker Skolastisk metode –Grammatisk analyse (littera), meningsanalyse (sensus), utlegning av teksten (exegese), stiller spørsmål til andre tolkninger av teksten (questio), egen tolkning (determinatio) → skaper rom for debatt (disputatio) –Etter hvert er blir ofte skolastikken brukt for å forene tilsynelatende motsetningsfylte utlegninger av tekster (eks. Tomas av Aquinas) Intellektuelle må kunne svare for sine egne meninger → miljø for kritiske spørsmål i tidlig fase av universitetene → store krav til kunnskap og tenkning

Universitetenes grunnleggelse Organisering av de verdslige skoler i urbane korporasjoner Bologna – korporasjon av studenter Paris (privilegier 1200, statutter 1215) – korporasjon av skolemestere Statutter formaliserer pensum og eksamener Forsøkt kontrollert av biskop og konge, men kjemper seg til selvstendighet (særlig viktige er årene fra 1229 til 1231) paven garanterer for deres uavhengighet

Intellektuelle som ny sosial gruppe Ny type intellektuelle - spesialister/håndverkere korporasjon av skolemestere kan sammenlignes med andre urbane gilder dannet av håndverkere ny gruppe i middelaldersamfunnet; nært knyttet til byutviklingen arbeid med skrift og kritisk tenkning skiller de intellektuelle fra andre geistlige Årsaker: –Byutvikling, handel og folkevekst –Primogenitur(?) –Økt administrasjon og skriftbruk hos konge- og biskopsmakt – mulighet for sosial mobilitet –Gregorianske reformasjon – økt krav til lærdom –Den nye monastiske bevegelsen

Rammer for de intellektuelles uavhengighet Økonomi –Kirkens ideal: Fri undervisning (flere katedralskoler) –Skolemestere betalt av studenter på og 1200-tallet –Vanligere med stipend til mestere, blir oftere i et økonomisk avhengighetsforhold til pavekirken (Le Goff: dette bidrar til å saktne en sekularisering av intellektuell virksomhet) –Studenter er som regel avhengig av midler fra velgjørere, f.eks. lokal domkirke eller familie –Studenter aspirerer ofte til ”trygge” stillinger – ved biskops- og kongeadministrasjoner, som rådgivere, jurister, kanslere, etc. Universitetene blir viktige utdanningsinstitusjoner, men mestre blir oftere ”politikere” snarere enn ”intellektuelle” Tiggerordenenes inntog (særlig dominikanerne) –Dominikanere underviser uten å være mestere –Utkonkurrerer ofte andre mestere (gratis undervisning, er billigere i drift) –Er oftere illojale overfor universitetet som korporasjon → har uansett støtte fra paven

Renessansens humanister ”Nasjonalisering” av universitetene → støttet av konger/prinser → motvirker internasjonal karakter av tenkningen Økt skille mellom rasjonalitet og teologi ved universitetene → flere tenkere (eller mystikere) mener verden ikke bør studeres like grundig som det åndelige (verden er likevel forgjengelig) Intellektuelle (særlig i Nord-Italia) blir store jordeiere og knyttes nærmere hoffene til sine patroner Blir selv ofte noe nær en ”adel” → disse flytter oftere ut av byene i senmiddelalderen → kunnskap blir igjen en ”skatt” for en elite → er i mindre grad lærere → mindre debatt i byene