KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling Gardermoen 13.januar 2011 Tina Skarheim, KS

Program Torsdag 13.januar 2011 10:00 Velkommen, presentasjoner og introduksjon Kristiansund sine mål og ambisjoner Trondheim sine erfaringer fra ASSS-nettverk 11:30 Lunsj 12:30 Eksempler på dokumentasjon Demografi, produksjonsindekser, inntektssystem 15:00 Slutt

KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS – Kommunesektorens viktigste utviklingspartner Kommunene – KS sin viktigste utviklingspartner!

KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Arbeider for medlemmene Informasjon, dokumentasjon, kurs og rådgivning Arbeider sammen med medlemmene Prosjekter, Effektiviseringsnettverk, utredninger og høringer Arbeider på vegne av medlemmene Forhandlinger, presse, samfunns- og myndighetskontakt, konsultasjonsordningen KS som interesseorganisasjon Styrke/utvikle det lokale demokrati KS skal være pådriver for at kommuner og fylkeskommuner er ledende i samfunnsutviklerrollen Påvirke statlige reammebetingelser Friere lokaløkonomi er en forutsetning for lokalt demokrati En større selvstendighet kan kreve en annen kommual- og regionalstruktur Konsultasjonsordningen- fra samtaler til mer forpliktende avtaler KS som arbeidsgiverorganisasjon - Forhandlingspart overfor de kommunale ansattes arbeidstakerorganisasjoner KS er en av landets største arbeidergiverorganisasjoner. Våre medlemmer har om lag 375 000 ansatte Arbeidsgiverpolitikken skal ha et lokalt grunnlag Forenkling av avtaleverket Lønnsystemet er et strategisk virkemiddel i den lokale tjenesteproduksjonen KS som utviklingspartner Bistå medlemmene i å skape attraktive arbeidsplasser Eget konsulentselskap (KSK) m skreddersydd veiledning og utvkilingsbistand Rådgivning i interne endringer, virksomhetsoverdragelser, konkurranseutsetting Omfattende omstillingsarbeid i offentlig sektor Verktøy for effektivisering, kvalitetskontroll og rekruttering Utredning, utvikling og synliggjøring av ulike former for modernisering. KS Omstilling og konkurranse

KS Effektiviseringsnettverk, Korte fakta om 20+ Nytt tilbud – men basert på erfaringer! Basis i KS Effektiviseringsnettverk, bruker erfaringer fra ASSS-nettverk og ”industri-nettverk” Varighet 2010 – 2013 PLO og Grunnskole sammen ¾ av kommunebudsjettet Stor % andel innbyggere berørt Møteplasser for ledere og nøkkelpersoner To årlige samlinger i hvert tjenestenettverk En årlig rådmannssamling KS vil bringe signaler og kunnskap fra 20+ inn i det interessepolitiske arbeidet

Målsetting: Bedre styringsinformasjon og kvalitetsutvikling

Bedre styringsinformasjon og kvalitetsutvikling Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens utfordringer og behov Utvikle og bevare kompetanse i kommunen – tro på egne krefter! Metode og arbeidsform Både økonomer og ledere fra tjenesten Vurdering, sammenligning, dialog Kommunene aktiverer kunnskap i eget styringssystem

Tilgang og bruk av styringsdata Økt innsikt i egne tjenester Er det sammenheng mellom ressursinnsats og resultat? Er resultatet godt nok? Hva er ”godt nok” for oss, og for våre brukere? Bred anvendelse Dokumentasjon og informasjon må opp og ut! Ikke bare rapportering, men også dialog Utvikling basert på dokumentasjon og dialog Vi tror at 20+ kommunene er mer endringsdyktige enn både større og mindre kommuner!

Bedre styringsinformasjon og praksis KS ønsker å bidra til utvikling og endring Kommunene bestemmer selv hva som skal endres, retning og tempo

Ikke kurs, ikke prateklubb Forutsigbarhet og klare mål for samlinger Helhetlig blikk på kvalitet og økonomi Kommunene stiller med egne utfordringer og engasjerte deltakere Oppfølging og arbeid mellom samlinger KS bidrar med dokumentasjon, støtte og prosesskunnskap

Suksessfaktorer for å lykkes med nettverksdeltakelse Forberedelse og etterarbeid Forpliktelse, kontinuitet og deltakelse Bruke tid effektivt på samling, slik at dere får mindre å gjøre hjemme! Forankring Erkjent behov for utvikling Kommunene/deltakerne anvender kunnskap fra nettverket i egen styring og utviklingsarbeid Rådmannsnivået etterspør og engasjerer seg

Hva sier andre? Fra evaluering PLO 2010 Nesodden v/PLO-sjef Anita Nilsen Deltakelse i eff.nett er det beste som har skjedd i 2010! Vi har fått bekreftet det vi ”visste” på forhånd, men nå kan vi også dokumentere det! Gjennom tallene fra KS fikk Nesodden skilt utgifter til hj.tj under og over 67 år, og dette har hatt veldig stor verdi for innsikt og styring. Gjennom brukerus fikk vi kunnskap som gjorde at vi fulgte opp med dialogcafe med brukerdialog/medvirkning Gran v/Virksomhetsleder Gitte Korvann Kostra-data/dokumentasjon fra KS viser at Gran har lav andel medarbeidere med fagkompetanse. PLO-tj selv synes dette var merkelig, og gjennom nettverksdeltakelsen … oppdaget da at kommunens PAI-registrering og –rapportering er svært mangelfull.

ASSS-rapporter er publisert på nett http://www.ks.no/tema/Okonomi/Effektiviseringsnettverkene/ASSS-rapporter-for-2010/

Utvalgte styringsindikatorer Kilde: Kostra

Pleie- og omsorgstjenester Merk: Basert på data som er sårbare for feil og mangler i kommunens registrering og rapportering! Pleie- og omsorgstjenester

Behov Kvalitet Deknings-grader Produk-tivitet Resultat-effektivitet Alders-fordeling Levekår Behov Innbyggernes behov Politisk prioritering Kommunens inntektsnivå Kapasitet Hvem mottar tjenester? Enhets-kostnad Hvor mye mottar hver bruker? Bruker-tilfredshet Resultat for brukeren Medarbeider-tilfredshet, sykefravær, kompetanse Samsvar mellom innsats og resultat? Får vi gode nok resultater? Hva er ”godt nok”? Deknings-grader Ressurs-innsats Produk-tivitet Kvalitet Behov Resultat-effektivitet Riktige tjenester til riktige innbyggere?

Store variasjoner i nettverket, men samsvar mellom andel innbyggere i målgruppa og samlede utgifter Pleie- og omsorgstjenester Andel innbyggere over 67 år Andel utgifter til pleie- og omsorgstjenester

Ressursbruk - Kr pr innbygger (Hensyntar ikke at ulik alderssammensetning påvirker tjenestebehovet – og at det ikke er lurt å sml uavhengig av dette)

Behov Politiske prioriteringer Kommunens inntektsnivå Horten har ca 3500 innb over 67 år. 3500*20 000 = ca 70 mill høyere ramme for å komme på nivå med Ringerike Merk: Kroner pr innbygger forteller ikke hvor mange/hvem som mottar tjenester, eller hvor mye hver bruker mottar

Profil med vekt på hjemmetj eller institusjon Profil med vekt på hjemmetj eller institusjon? Fordeling av netto driftsutgifter til PLO, konsern Gjennomsnitt alle kommuner unntatt Oslo, 2009 Ringsaker Horten ”Ytterpunkter” i nettverket: Profil og prioritering som gjenspeiler politiske valg?

Ressursinnsats/prioritering Kr pr innbygger over 67 år (Beste prioriteringsindikator dersom man ikke har pålitelige Iplos-tall (dette er en ren Kostra-indikator) – hensyntar at hoveddelen av tjenestemottakere er over 67, men ikke at tyngste mottakere er under 67)

Ressursbruk Kr pr innbygger og % av samlede utgifter

Hvem mottar tjenester? Pleie- og omsorgstjenester er ikke det samme som eldreomsorg!

Forutsatt at en time koster det samme uavhengig av hvem som mottar tjenesten, så er timer = kroner…

Gjennomsnittlig utgift pr hjemmetjeneste-mottaker under 67 år Variasjon må ses i sammenheng med dekningsgrader og brukernes behov.

Gjennomsnittlig utgift pr tjenestemottaker over 67 år Gjennomsnittlig utgift pr tjenestemottaker over 67 år. Inkluderer både hjemmetjenester og instgitusjon(men hensyntar ikke at også personer under 67 er brukere av inst.tj) Variasjon må ses i sammenheng med dekningsgrader og brukernes behov.

Tjenestetildeling innbyggere 80 år og eldre

Korr bto dr.utg pr komm plass

Grunnskole

Andel innbyggere i alder 6-15 år Andel utgifter til grunn- og spesialskole (F202, 214, 222, 223) Store variasjoner i nettverket, men samsvar mellom andel innbyggere i målgruppa og samlede utgifter

Behov Andel innbyggere i målgruppe, alder

Utgifter pr elev

Utgifter pr elev og andel utgifter til skole Nittedal og Askøy : Høyest andel barn i befolkningen

Antall skoler i kommunen, og gjennomsnitt elever pr skole

Andel elever som får spesialundervisning

Årstimer pr elev med spesialundervisning

Andel elever med spesialundervisning, og årstimer pr elev med spesialunderv.

Andel elever med skoleskyss, utgift pr elev med skoleskyss

Andel elever som får spesialundervisning, og andel lærertimer som brukes til spesialundervisning

Korrigerte bto dr.utg pr elev og årsverk pr elev (voksentetthet)

Sammensetning av utgifter – pr elev Undervisning, skyss, skolelokaler, spesialskoler

Neste rådmannssamling: 17.januar 2012