Sted/rom SGO 4000 – høst 2007 Per Gunnar Røe. Idéhistoriske romoppfatninger Det statiske, absolutte rom (Aristoteles) Det geometriske rom (Newton) Det.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Substitutor tegn en forklaring med hjelp av mentale rom
Samfunnskunnskap - Makt
Sosiologi i barnehagen
Roman- og novelleanalyse
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Struktureringsteori, locality studies
Fortolkning av steder og landskap
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Rolighetsmoen barnehage
Goffman, Garfinkel og Giddens
Kulturhistorisk leketeori Lek er den dominerende virksomhet
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Kvalitativ metode i markedsforskning
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Mangfold og fellesskap
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG OG TRADISJONER
ROLLELEK ”Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er ”på liksom”, den ligger utenfor det vi oppfatter.
Refleksjoner rundt det flerkulturelle Norge
Barns læring, voksnes ansvar!
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Nettverkskommunikasjon og utviklingsprosjekter
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
BERGEN APRIL 2009 SIDE 1/13 Senter for Byøkologi © 2008 Hvordan påvirke samfunnsutviklingen? Kari Anne K. Drangsland Senter for byøkologi Byfriksjoner.
Læring med IKT i skole og bibliotek Multifunksjonelle læringsressurser og interaksjon, læring og læringsmåter En presentasjon.
Barnehagen som språkarena
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Funksjonshemming et begrep i endring som forvaltningsmessige konstruksjoner eller ikke? Marianne Hedlund (ph d) Inst for sosialt arbeid og helsevitenskap.
EXFAC03-MVIT Tegn-tenkning om kommunikasjon. Kommunikasjonen snakker oss Ingen trafikk uten trafikkregler.
Idealisme Sgeo 4001, forelesning Elin Selboe.
SGO Metode Introduksjon Våren 2005 Per Gunnar Røe.
Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver?
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Tidlig psykologisk antropologi:
Idéhistorisk oversikt Kristian Stokke SGO 4401 – H05.
Seminar SGO Per Gunnar Røe. ”Edge cities” –kriterier (Garreau) Mer enn m 2 kontorareal for informasjonsalderens arbeidsplasser.
Introduksjon - positivisme
Prieur og Identitet Mattias Øhra 2008.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Hvorfor være sammen? Noen sosiologiske grunnbegreper Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Kognito ergo sum.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Den samfunnskapte virkelighet (1)
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Hva er en barnehage og hva kan den bli?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Sosialkonstruktivisme
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2005.
Poststrukturalisme og postmodernisme SGO 4000 – høst 2007 Per Gunnar Røe.
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
Produkt av prosessen Intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen er «sluttproduktet» Intensjonsavtalen har flere formål: –Formelle Gi kommunestyrene i de fem.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, onsdag 26. januar 2011.
Lekens egenverdi.
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
Institusjonelle omgivelser
Tidlig psykologisk antropologi:
Utskrift av presentasjonen:

Sted/rom SGO 4000 – høst 2007 Per Gunnar Røe

Idéhistoriske romoppfatninger Det statiske, absolutte rom (Aristoteles) Det geometriske rom (Newton) Det relative rom (Leibnitz) Det menneskeskapte, sosialt konstruerte rom (Kant)

Romlige strukturer Den geometriske organiseringen av fenomener på jordoverflaten En subjektiv kodifisering eller et speilbilde av samfunnet Sosial romlighet og kontekstualitet (motsetter seg deling i rom og samfunn)

Romlighet/”spatiality” Fenomenologisk (Pickles) Marxistisk-strukturalistisk (Althusser) Struktureringsteoretisk (Giddens, Soja) Poststrukturalistisk (Foucault, Gregory)

Samfunnsgeografiens rombegreper Det euklidske rom (spatial science) Det kognitive rom (mental mapping) Det subjektive rom (humanisme) Dem sosiale romlighet (kontekstuelle teorier)

Rommets betydning for det sosiale Environmentalisme og arkitekturdeterminisme Sosialfysikk og probabilisme Sosial reduksjonisme Neo-marxisme Dialektikk og kontekstualitet

Forholdet mellom sosial praksis og materialitet (Simonsen) Produksjon av materielle omgivelser (rom) Bruk av materielle omgivelser Tilleggelse av symbolsk mening til materielle omgivelser

Lefebvres romlige ”triade” 1.Romlig praksis (det erfarte rom – de sosiale relasjonenes rom) 2.Rommets representasjoner (det begrepsliggjorte rom – de dominerendes rom) 3.Representasjonenes rom (det levde rom – det symbolske og tekstlige rom)

”Thirdspace” I et kunnskapsfilosofisk perspektiv: –I opposisjon til binære beskrivelser og kategoriseringer –For eksempel å imøtegå opposisjonen mellom akademisk teoretisering og politisk aktivisme I et romlig perspektiv: –Rommet er ikke enten materielt eller sosiokulturelt –Rommet er begge deler og overgår samtidig skillet –”Third space” åpner for en frigjørende praksis

Hva er et sted? 1.Sted som noe materielt Objektivt og absolutt Fysisk avgrensbart 2.Sted som noe sosiokulturelt Relativt, åpent og dynamisk Konstruert av bilder og fortellinger

Samfunnsgeografisk stedsteori Sted som setting (lokalisering/lokale) Sted som kognitiv konstruksjon (mentalt kart) Sted som ånd (”sense of place”) Sted som kulturelt symbol (stedsidentitet) Sted som subjektiv opplevelse (identifikasjon) Sted som myte (”oss” og ”dem”) Sted som representasjon (språk og diskurser) Sted som kontroll (lover, normer, forventninger) Sted som konflikt (maktrelasjoner utfordres) Sted som knutepunkt for strømmer (i nettverk)

Arkitektonisk stedsoppfatning De fysiske forholdene er i søkelyset Bygger på ideen om ”genius loci” Det materielle bestemmer et steds karakter Disse egenskapene gir stedet egenart Dette er grunnlaget for en stedsidentitet

Det sosialt konstruerte sted Steder eksisterer ved at mennesker knytter erfaringer og meninger til det Bilder av steder blir skapt, bekreftet og justert i kommunikasjon mellom mennesker Det eksisterer til enhver tid mange ulike versjoner (representasjoner) av stedet, men noen dominerer (myter og diskurser) Steder har ingen motsetningsfri identitet, de er gjenstand for maktkamp og konflikter

Anvendelse Kartlegge ulike representasjoner av stedet Få innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse Avdekke ulike interesser og konflikter Få en bedre forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av stedsutvikling Få et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet med stedsutvikling