IR-spektroskopi Introduksjon Teori Intrumentering Prøvebehandling Bruk av tabeller og korreleringskart.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

FAST FASE CH 2.
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Hvordan er et atom bygd opp?
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Fotosyntesen Her er et forsøk på å vise på en veldig enkel måte hvordan vi kan tenke oss fotosyntesen foregår Vi kan tenke oss at det er en liten fabrikk.
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Turbospinn Ekko (TSE) Prinsipper Utvalgte kliniske anvendelser.
Elektromagnetisk stråling
Organisk kjemi – hydrokarboner
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Kap.12. Organisk kjemi Karbonforbindelser Rettlinjede Forgrenede
Avfall og avfallsbehandling
K-120 Spektroskopi.
Kap 15 Mekaniske bølger.
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Strålings møte med materie –
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN RADIOAKTIVITET
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
Partikkelfysikk Læren om universets minste byggestener
KARBOKSYLSYRER Kjennetegnes ved at de inneholder en karboksylgruppe:
Fortolkning av IR-spektra
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Den analoge verden blir digitalisert
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 08 Pensumbok : ”Introduction to Spectroscopy” by Pavia, Lampman, Kriz Kurset overlapper med KJ220.
Nukleotider og nukleinsyrer
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Atomer, molekyler m m.
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Typer stråling Elektromagnetisk stråling Partikkelstråling
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
STRÅLING / RADIOAKTIVITET
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser.
Tolking av stråling fra verdensrommet
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, Forelesning 3.
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, Forelesning 5.
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Atom og åtteregelen Læremål: Korleis er eit atom oppbygd?
Naturfag Mål for uka: beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding.
Chang Kap 9 Kjemisk Binding Del I Kovalent Binding
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 06
Periodesystemet og atombegrepet
KARBOHYDRATER.
Ioniske reaksjonsmekanismer Kap 6/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 12/8/2018.
Bruk av tabeller og korreleringskart
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 2012
Ioniske reaksjonsmekanismer Kap 6/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 1/16/2019.
Grunnstoffer og periodesystemet
Hvordan er et atom bygd opp?
Regne på bølgelengde, periodetid, frekvens og bølgehastighet Bølger er langsbølger eller tversbølger. Tversbølge (vannbølger, lysbølger) Langsbølge (lydbølger)
Utskrift av presentasjonen:

IR-spektroskopi Introduksjon Teori Intrumentering Prøvebehandling Bruk av tabeller og korreleringskart

Introduksjon Vibrasjonsspektroskopi Spektralområde : 4000 – 400 cm -1 Bølgetall: ν̃ = 1/λ Selv relativt enkle molekyler kan gi veldig komplekse spektra. Fordel: identifisering når autentisk forbindelse er kjent. Store databaser å sammenligne med. Ved ukjent prøve: Analyse av funksjonelle grupper. Funksjonelle grupper har karakteristiske absorbsjoner i IR-pekteret.

Teori Harmonisk svigning av avstanden mellom kjernene r(t) = r 0 + Asin(2πνt) IR-stråling absorberes av organiske molekyler og konverteres til molekylær vibrasjons energi. Denne absorbsjonen er kvantisert, men til hver vibrasjons energi forandring er det assosiert mange rotasjons energiforandringer. Det gir bånd spektra.

Frekvensen (bølgelengden) av absorpsjonen er avhengig av den relative massen til atomene, kraftkonstanten av bindingen og geometrien av atomene. Frekvensen kan approksimeres:

Kraftkonstanter Approksimasjon: verdien på kraftkonstanten dobles når man går fra enkelt binding til dobbeltbinding og øker tre ganger fra enkelt til trippel binding.

Intensisteten i transmittans (bånd intensiteten) rapporteres vanligvis som semikvantitative termer: vs = very strong s = strong, m = medium, w = weak

To typer molekylære vibrasjoner: bøy og strekk Strekk: rytmisk bevegelse langs bindingsaksen Bøy: forandring i bindings- vinkel

Utvalgsregler 1.Absorbsjon elektromagnetisk stråling når ν(IR) = ν(vib) 2.Når dipolmomentet fluktuerer i løpet av en vibrasjonsperiode Konsekvensen er at symmetriske molekyler er inaktive i IR for de frekvenser som tilsvarer symmetrisk strekk. Det gir ingen forandring i dipol moment. F.eks H 2 og CO 2

Frihetsgrader Et ikke lineært molekyl med n atomer har 3n – 6 vibrasjons- modi som er delokaliserte. Det teoretiske antall fundamentale vibrasjonsfrekvenser vil sjelden bli observert. Ofte en god tilnærmelse å operere med lokaliserte vibrasjoner. Det medfører at ν gir fingeravtrykk av funksjonelle grupper. Selv om IR-spekteret er en funksjon av hele molekylet vil funksjonelle grupper av atomer gi opphav til absorbsjonsbånd ved nesten samme frekvens uavhengig av strukturen til resten av molekylet.

Overtoner og kombinasjonstoner Overtoner opptrer som hele multipler av en gitt frekvens ν = nν fund Vanligvis bare en overtone (n = 2) observert for sterke abs. fordi intensiteten avtar sterkt. f.eks. C=O strekk (3400) Kombinasjonsbånd opptrer ved frekvenser som er en sum av to andre vibrasjonsfrekvenser. For at effektiv kombinasjon skal finne sted må en rekke betingelser være oppfylt (ikke vist). ν = ν 1 fund + ν 2 fund

”Alle” karakteristiske frekvenser bør kunne gjenkjennes Se C=O strekk (ca. 1740) og svak overtone (ca 3480) Se ca – 3000, 1465, for C-H

Hydrogenbinding Hydrogenbinding kan oppstå i ethvert system med en proton donor (X-H) og proton akseptor Y:. X og Y: er elektronegative elementer og Y: har et ledig elektronpar. Vanlig proton donorer: karboksyl, hydroksyl, amine, amide. Vanlige akseptorer atomer: oksygen, nitrogen og halogener. Hydrogenbinding forandrer kraftkonstanten til både donor og akseptor. Dvs. frekvenser for både strekk- og bøy- vibrasjoner vil forandres. X-H strekk flyttes mot lavere frekvenser med økt intensitet og båndbredde. Strekk- frekvensen til akseptor gruppen vil også reduseres, men ofte i mindre grad.

Differansen i frekvens mellom ”fri” og H-bundet OH- absorbsjon er et mål på hvor sterk H-bindingen er.

Instrumentering Dobbelt-stråle IR spektrofotometre består av 5 enheter: 1.Lyskilde 2.Prøveområde 3.Fotometer 4.Monokromator 5.Detektor Basert på masse optikk, linser, fokusering og spalter

FTIR

Fordeler med FTIR 1.Hele frekvens området passerer gjennom prøven samtidig. Det sparer tid. 2. Analog til digital konvertering gir muligheter for manipulering 3.Flere scans kan adderes og selv meget små kan prøver kan gi meget gode spektra fordi tilfeldige absorbsjoner jevnes ut. 4.FTIR gir veldig høy oppløsning (0.001 cm -1 ) 5.Spektra av rene oppløsningsmidler (eller prøver) kan lagres i en pc og trekkes fra blandinger.

Prøvebehandling

Fortolkning av spektra Skiller mellom tre viktige områder: 4000 – 1300, 1300 – 900 og 900 – 650 cm -1 Området 4000 – 1300 cm -1 : Funksjonell gruppe område. F.eks. OH-, NH- og C=O strekk. Overtoner finnes ofte her. Området 1300 – 900 cm -1 : ”Fingeravtrykk” området. Veldig ofte meget komplekse absorbsjonsmønstre som er unikt for hvert stoff. Området 900 – 650 cm -1 : Aromatiske strukturer absorberer sterkt i dette området. En tilordning i en del av spekteret bør bekreftes ved å undersøke en annen del av spekteret for å se om tilordningen er rimelig.

Neste time - Se på ulike funksjonelle grupper og karakteristiske trekk - Bruk av tabeller og kart