Effekter av arbeidsstress på helse kap.4 Konsensus om at stress er risikomoment for Kardiovaskulære sykdommer (forhøyet kolesterol og blodtrykk; blod lipider og urinsyre) Maladaptive adferdsresponser (røykeatferd, sykefravær, søvnforstyrrelser og koffein bruk. Alkohol og medikamentmisbruk i kap. 15) Kap. 4 inneholder dessuten: Teoretisk modell for helseeffekter av arbeidsstress Fremtidige forskningsområder og oppgaver

Teoretisk modell for arbeidsstress og helse En modell må ta hensyn til: Individuelle forhold Arv, tidlige miljøforhold, oppvekst, sykdommer, tidlige traumer, sosioøkonomiske forhold, skole, søskenforhold, hobbyer, Arbeidsgivers krav til den ansatte Den ansattes evne til å kontrollere kravene Lazarus: mestrings-teorien, Karasek & Theorell: krav - kontroll teorien

Aspekter ved arbeidsstress Shirom (2003) skisserer to sentrale tilnærminger til studier av arbeidsstress: Stress er en tilstand som oppstår når arbeidstakeren oppfatter arbeidskrav som anstrengende, overskridende eller truende i forhold til sine arbeidsevner (Lazarus, 1999) Stress er knyttet til individers eksponering for stressende hendelser, enten av mindre art som reprimander eller mer alvorlige som degradering

Arbeidsstressmodell Modellen inkluderer et bredt begrepsmessig perspektiv på årsaker til negative helseeffekter i arbeidslivet Spesifikke årsaksfaktorer modifiseres av psykososiale betingelser Modellen åpner for flere årsaksfaktorer

Individuell mestring Individuell mestring av arbeidsstress kan belyse sammenheng mellom atferd og belastning, røykeatferd og fravær kan kategoriseres som mestringsstrategier, men kan også være atferd som skaper arbeidsstress Noen individer kan være sårbare, andre hardføre Noen har hensiktsmessig mestring, andre uhensiktsmessig mestring

Effekter av arbeidsstress på fysiologiske risikoforhold Blodtrykk Blod lipider Urinsyre Stress kan videre inkludere nevroendokrinologe faktorer, det autonome nervesystem, og immunsystemet, jfr. Psykonevroimmunologi (PNI)

Arbeidsstress og blodtrykk Hjertets maksimale trykk, systolisk blodtrykk, inntrer når venstre ventrikkel presser blod inn i aorta Hjertets minimale trykk, diastolisk blodtrykk, inntrer når hjertet har pause, like før neste hjerteslag. Blodtrykket forandres kontinuerlig og påvirkes av mange faktorer som arbeid, varme, tid på dagen, emosjonelle forhold, sykdommer o.a.

Arbeidsstress - blodtrykk Påvirker personlighet blodtrykket? Metastudier viser at individer som har kjennetegn med: Utålmodighet Kronisk hastverk Uttalt kompetitivitet Aggressivt pådriv Dragning mot fiendtlighet Viser ”noe” større diastolisk blodtrykk i normale dagsaktiviteter sammenlignet med kontrollpersoner (Lyness, 1993), benevnt type A-adferdsmønster

Blodtrykk (BT) og arbeidsstress Blodtrykk er registrert som høyere under perioder med større arbeidsbelastning Spørsmål er om dette beror på mer utført arbeid, eller om det involverer personens følelsesmessige forhold av mindre autonomi og kontroll Mange studier er foretatt av jobb-krav og jobb-kontroll i forhold til BT. Det er mer støtte for at kort-tidsstress (kritiske jobb hendelser) forårsaker forhøyet blodtrykk (Schwartz, 1996).

Arbeidsstress og blodlipider Forhøyet forekomst av kolesterol og triglyserider gir økt risiko for koronar hjertelidelse Nivået av blodlipider er påvirket av arv, kjønn, kroppsmasse, matinntak, fysisk aktivitet, røyking. Disse faktorene synes å påvirke variasjon av lipidnivået i moderat grad. Metastudie av sammenheng kronisk (30 dg), episodisk (1 – 30 dg) og akutt stress (< 24 timer) på blodlipider viste nærmest sammenheng mellom lipidreaksjon og episodisk/akutt stress

Arbeidsstress og urinsyre Urinsyre i blodserum antas å ha betydning for koronar arteriosklerose og koronar hjertesykdom. Forhøyet nivå bl.a. risiko for toksisk tilstand i sentralnervesystemet, nyrestein og leddbetennelse (artritt). Tvillingstudier har indikert at urinsyreproduksjon er mer avhengig av miljømessige forhold enn av genetiske forhold Kritiske jobbhendelser og naturkatastrofer kan forårsake høyere konsentrasjon av urinsyre, antatt vis hypofyse – adrenerg stimulering

Effekter av arbeidsstress på atferdsmessige responser Røykeatferd Kaffeinforbruk Søvnforstyrrelser Sykefravær Studier kompliserte pga av komorbiditet (to eller flere utviklingsforstyrrelser eller sykdommer opptrer samtidig): atferden kan være påvirket av PTSD, alkoholisme, medikamentmisbruk, noe som har ledet til trippel-diagnose skjema

Komormiditet Komorbiditet betyr at to eller flere utviklingsforstyrrelser eller sykdommer opptrer samtidig Atferdsmessige responser hos et individ kan være forårsaket av flere forhold, hvor det er nødvendig å utrede bakgrunnsvariabler og genetiske og miljømessige forhold

Effekter av arbeidsstress på røykeatferd Meta-studie tyder på at del av røykeatferd kan forklares genetisk (Heath & Madden, 1995) I arbeidslivet er forhold mellom stress og røykeatferd studert, hvor høyt arbeidsmessig stressnivå gir verre røykeavvennings symptomer sammenlignet med lavt stressnivå i arbeidet. Blant sykehusansatte er det påvist mer røyking hos ansatte med mye arbeidsbelastning, lavt sosialt nettverk og uklare forventninger om arbeidsoppgavene

Røyking og stress Inntrer røyking for å dempe angstnivå som utvikles under stress? (angst → røyking) Er det slik at røykere opplever større stressnivå enn ikke røykere i situasjoner hvor røyking er forbudt? (røyking →stress)

Røyking i arbeidslivet Røykeatferd i arbeidslivet kan betraktes fra tre perspektiver: Organisasjonen utvikler normer for akseptabel atferd Stressende arbeid (samlebånd) med manglende kontroll kan stimulere aktivitet som gir kontroll (røyking) Subgrupper i arbeidslivet kan utvikle normer for aksept for/ ikke aksept for røyking (Russek.1965)

Effekter av arbeidsstress på kaffeinforbruk Konsumering av koffein forbedrer fysiske prestasjoner og opprettholder utholdenhet ved sub-maksimale intensiteter Koffeinens fysiologiske effekter er knyttet til antagonister til adenosin reseptorer og til øket produksjon av plasma katekolaminer

Kaffe og arbeidsstress Nær sammenheng mellom røyking og kaffeforbruk: betingingseffekt, resiprok interaksjon: koffein øker arousal, koffein demper Mulighet for 3.variabels effekt; stress kan påvirke begge faktorene Høyt forbruk av koffein interagerer med stress ved å forverre effekten av stress på psykologisk og fysiologisk belastning (France & Ditto, 1992)

Effekter av arbeidsstress på søvnforstyrrelser Insomnia – søvnløshet – forbigående insomnia er mest forårsaket av stress Kronisk insomnia skyldes underliggende fysiologisk eller psykologisk lidelse Stress og søvnforstyrrelse påvirker hverandre gjensidig Sammenheng mellom søvntap, høy arbeidsbelastning og høyt arousalnivå er påvist blant grupper sykehusansatte Søvnvansker påvist blant grupper ansatte med usikkerhet for jobb sammenlignet med kontroll

Effekter av arbeidsstress på sykefravær Sykefravær kan betraktes som atferd som reflekterer interaksjon mellom oppfattede arbeidskrav og kontroll med selvoppfattet helsetilstand og familieforhold Modeller betrakter sykefravær som en mekanisme hvor ansatte trekker seg tilbake fra vanskelige forhold på arbeidsplassen (Hulin,1991)

Stress og sykefravær Meta-studier viser sammenheng mellom rolle-usikkerhet og fravær Studier kan ikke påvise klare sammenhenger mellom arbeidsstress og sykefravær Sammenhenger mellom stress og sykefravær kan være bestemt av yrkesgruppe, noen grupper kan avspasere mens andre mangler denne mulighet Studier viser at stress predikerer sykefravær blant ”blue-collar” ansatte innen samlebåndsindustri med kortvarige jobboperasjoner og stykkpris lønn

Sykefravær Meta-studier tyder på at jobbtilfredshet (trivsel på arbeidsplassen) påvirker sammenhengen mellom generelt stressnivå i arbeidet og sykefravær (Fried et al., 2001).

Oppsummering og konklusjoner Hovedkonklusjon Teoretiske tema Metodologiske tema Begrensninger i tilnærmingen Forslag til fremtidig forskning

Hovedkonklusjon Maladaptive helseresponser har multifaktorielle årsaker Arbeidsstress kan forklare en signifikant andel av varians ved de fleste maladaptive helseresponser som er omtalt i det foregående

Teoretiske tema Årsaksforhold kan være resiproke i betydningen av at stress → søvnvansker → stressopplevelse Spørsmålet om hvorledes endringer i nivået av arbeidsstress påvirker endringer i helseatferd kan derfor ikke besvares entydig Årsaksforholdene kan påvirkes av 3. variabler som personlighet, eksempelvis negativ affektivitet Sosial støtte påviser signifikant positiv effekt på blodtrykk (Uchino et al.,1996)

Metodologiske tema Noen studier fokuserer på kronisk stress, mens andre på kritiske eller mindre jobb-hendelser, disse tradisjonene sjelden samordnet. Det kan være vanskelig å skille mellom familierelaterte og jobbrelaterte årsaker og effekter Mange studier anvender selvrapportering Medierende faktorer som personlighet og sosial støtte har sjelden blitt studert Disse forhold innebærer at mange studier er inkonklusive

Begrensninger i tilnærmingen En del av resultatene i det foregående bygger på meta-studier som gir oversikt over flere enkelt-studier. Det er mangler på gjennomførte meta-studier, noe som bidrar til vanskelige konklusjoner på grunnlag av enkeltfunn

Forslag til fremtidig forskning Stressforskning bygger ofte på modeller: Person-miljø samsvar Krav-kontroll Krav-kontroll-støtte Innsats-belønning perspektiv Sosial økologisk tilnærming Rolle-stress Konservering av ressurser (COR)

Stress-modeller Stressmodellene benytter forskjellige begreper og definisjoner av stress Fremtidig forskning vil trolig enes om dimensjoner for å beskrive maladaptiv atferd (styrke, variabilitet, fremtreden, intensitet) Sosioøkonomiske forhold påvirker stress, fremtidige modeller vil inkludere teoretiske betraktninger som tillater påvirkning av ”konfoundere” (forvirrende faktorer)