Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt Om konstruksjon av annerledeshet: Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt Minoritetsperspektiv i psykologien OG som faktiske minoriteter (etniske minoriteter og minoriteter mht seksuell orientering) OG minoriteter i forhold til makt

Om konstruksjon av annerledeshet I.Teoretisk presentasjon av: Snapshot 16: Xenia Chryssochoou Sosial konstruksjonisme og diskursiv psykologi II.Teori anvendt på kategoriene kjønn, etnisitet og seksulaitet i et minoritetsperspektiv

Hva menes med begrepet ’konstruksjon’? Hva menes med at fenomener er ’sosialt konstruert’?

Chryssochoou s. xxii People of the same culture share common systems of social categorisations and common understandings about the status, meaning and relationships of these categories. At the same time, belonging to specific categories organize people’s thoughts about the world. People’s views are shaped by their social relationships and their positions in a given society and culture (nationality, gender, class, race, religion etc.). They accuire their meaning within cultural contexts. This meaning is constructed through communication and processes of social influence.

Vitenskapsteoretiske begreper Positivisme Universalisme Essensialisme Objektivisme Reduksjonisme

Psykologiens vitenskapssyn Fremgang innen naturvitenskapene gjorde at man ønsket den samme kunnskapen om mennesket Systematiske fremgangsmåter Formulere generelle lover/universelle sannheter om menneskelig atferd

Det moderne mennesket Rasjonalitet – logikk Vitenskap – fremgang Naturvitenskapene – predikere atferd. Lovmessigheter Verden og mennesker – komplekse maskiner som fungerer systematisk ut fra mekanistisk lover Rasjonalitet – logikk Slutten av middelalderen, renessansen (1400-1700 tallet. Tiden for store oppdagelser. 1800 tallet – opplysningstiden. Rasjonell og vitenskaplig kunnskap. Fremgang. Newton – naturvitenskaplige lover. Nye forklaringer og viten. Verden (også mennesker) ble sett som komplekse maskiner som fungerte systematisk.

Psykologiens historie Hvilket ’menneske’ trer frem av psykologisk forskning? Betydninger av sosiale dimensjoner/sosial kategorier som kjønn, etnisitet og seksualitet har en lite sentral plass innenfor psykologien. Vitenskapssyn. Menneskesyn.

Sammenheng mellom metode/vitenskapsteoretisk forankring og ’sannheter’ som fremkommer i forskningen

Vitenskapssyn og metode Kvantitative metoder Kvalitative metoder Fortolkning og hermeneutikk

Teoretiske retninger som ikke tar utgangspunkt en positivistisk vitenskapsforståelsen er bla: Sosial konstruksjonisme Post strukturalisme Diskursiv psykologi Kritisk psykologi Ulike teoretiske tilnærminger med felles trekk. Kan sorteres under paraplybetegnelsen ’Kulturpsykologi’

Kulturpsykologi Kulturpsykologi er en paraplybetegnelse som favner over et bredt tilfang av teoretiske og metodiske tilnærminger Det som skiller de ulike perspektivene fra hverandre, er hvilke formidlingsprosesser mellom menneske og kultur som blir satt i fokus

Kulturpsykologi Et kritisk alternativ innenfor psykologien Perspektivforskyvning fra studier av personer over mot studier av personer slik de inngår i samhandling med andre i et sosialt felleskap

Kulturpsykologi Retter oppmerksomheten mot relasjonen mellom mennesker og omverdenen Sosiokulturelle miljøer har en vesentlig betydning for hvordan mennesker tenker, lærer og utvikler seg

Sosial konstruksjonisme Et kritisk tilnærming til etablert ’tatt-for-gitt’ sannheter Fokus på at forståelser er historisk- og kulturelt spesifikke Forståelser skapes gjennom sosial samhandling Forståelser og sosial handling er sammenvevet Vivian Burr (1995) ’Social Constructionism-what is it?’ Kjønn. To kjønnskategrier gutt – jente / mann – kvinne. Kvinner er emosjonelle, menn er rasjonelle Eks. Forståelser av seksualitet. Kvinnelige prester/ forståelser av barn og barneoppdragelse / kvinnens plass i hjemmet / samboerskap Kunnskap og forståelser ikke natur, men kultur. Mennesker konstruerer forståelser i sosial samhandling. ’Sannheter’ sees som nåtidige måter å forstå et fenomen på, men at dette ikke nødvendigvis er sannheter fordi forståelsene hele tiden endrer seg. Forståelser påvirker hvordan vi handler (atferd).

Sosial konstruksjonisme skiller seg fra tradisjonell psykologi ved: Ikke essensialistisk Anti realisme Kunnskap er historisk og kulturelt spesifikt Språket vi anvender for betydning for hvordan vi tenker og forstår. Språket legger rammer for forståelser Fokus på sosial samhandling og sosial praksiser Forklarer ikke fenomener som indre, iboende i mennesket. Kan ikke finne frem til ultimate objektive sannheter. Kunnskap og forståelser er situert.

Diskursiv psykologi Diskurs: forståelsesformer, meninger og perspektiver som er nedfelt i bestemte måter å snakke om ulike fenomener på. Praksiser

Hva er en diskurs? Praksiser som systematisk skaper objektene som vi snakker om (Foucault) Utsagn som konstruerer et objekt (Hare-Mustin) Utsagn og praksiser (Parker) Meninger, metaforer, presentasjoner, forestillinger, historier, utsagn (Burr) Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon) Diskurser Dersom vi tar utgangspunkt i de fire punktene som Burr skisserer, blir det sentrale spørsmålet hvor fokus i praksis blir rettet dersom en velger å anvende et slikt perspektiv på et empirisk materiale. Svaret er at fokus blir rettet mot språket. En av de sentrale antagelsene innenfor sosialkonstruksjonisme, er at det språket vi har tilgang til virker inn på hvordan mennesker seg imellom konstruerer ulike versjoner av verden (Jørgensen og Phillips, 1999). Språket og hvordan fenomener blir snakket om, er sentrale for konstruksjonen av diskurser. Diskursbegrepet vil her bli forstått i betydning av en bestemt måte snakke om- og forstå verden eller utsnitt av verden (Jørgensen og Phillips, 1999 s. 9). Når man tar som utgangspunk at det ikke finnes en objektiv forståelse av verden, men at flere ulike versjoner av verden konstitueres gjennom språket, vil det også eksistere ulike diskurser rundt et fenomen eller hendelse (Burr, 1995). Det som blir viktig i denne sammenheng, er at en person vil kunne oppleve både å forholde seg til ulike kjønnede diskurser som stiller motstridende krav til hvordan man bør fremstå som kjønnet person. En ung jente kan for eksempel oppleve at hun forholder seg til andre diskurser om kjønn på skolearenaen, enn hva hun gjør hjemme med familien. I vårt daglige liv er vi alle omkranset av diskurser, de er i skrevne tekster, i bilder, klær, alle sosiale meninger kan leses som tekst og deretter analyseres for å oppdage diskurser som opererer innenfor tekstene (Burr, 1995).

Diskurser Ikke en diskurs som blir knyttet til fenomener, men konkurrerende diskurser. Flere diskurser som gir ulike forståelser av fenomenet, ulike måter å representere fenomenet på NB overheads homofili i san francisco.

Diskurser - atferd Diskurser konstruerer forståelser av sosiale fenomen som igjen medfører ulike muligheter for handling

Sosial konstruksjonisme Sentrale begreper Subjektposisjoner (Davies og Harrè,1990) Forhandling (av diskurser og posisjoner) Forhandlinger av posisjoner Posisjoneringsbegrepet er utviklet av Bronwyn Davies og Rom Harrè og henspeiler på en persons posisjon eller lokalisering i forhold til ulike diskurser (Davies og Harrè,1990). Tanken er at diskurser- måter å forstå verden på- blir konstruert gjennom språket, og at individet posisjonerer seg i forhold til de diskurser som er tilgjengelige. Hvor en person selv posisjonerer seg, og hvilken posisjon hun blir tildelt av andre, har implikasjoner for hvordan hun oppfatter seg selv. Knyttet til seksualitet, kan vi for eksempel si at “heteroseksuell” er den dominerende posisjonen, mens jenter som uttrykker kjønn ved å ikke benytte tradisjonelle uttrykk for femininitet, av andre kan bli posisjonert som “lesbisk”. Forhandling er et viktig begrep i posisjoneringsprosessen. Innenfor sosialkonstruksjonistisk teori er det ofte brukt i forbindelse en grunnleggende forståelse om at den sosiale virkelighet og sosiale fenomener ikke er noe som er i seg selv, men at forståelser skapes gjennom forhandlinger. Forhandlinger foregår på ulike nivåer; i en større kontekst hvor religion og kultur trekkes inn og en mindre kontekst, som i skolegården, hvor egne meningssystemer forhandles frem. Det som er felles for de ulike nivåene, er at de overhengende diskursene hele tiden er i forandring, og det er med andre ord ikke én gyldig forståelse som hersker til evig tid. Forventninger og forståelser forandrer seg som resultat av betydninger av ulike uttrykk blir gjort til gjenstand for forhandlinger. Vi kan i tråd med en sosialkonstruksjonistisk forståelse si at jentene i dette materialet, som vi snart skal møte, forhandler frem betydninger av hva det vil si å gjøre seg til en eldre jente. Ved å forhandle frem ulike sosial kategorier som de gir ulike meninger og betydninger, så forhandler jentene frem diskurser knyttet til jenter som gjør seg større. Samtidig forhandler de om hvem av jentene som skal posisjoneres i hvilken kategori. Gjennom forhandlingsprosessene blir det tydelig at noen jenter, i større grad enn andre, inntar en posisjon som gjør at deres meninger er mer betydningsfulle enn andres, når uttrykk for kjønn, som har til hensikt å gjøre jentene til større jenter, blir forhandlet. Det kan være verdt å merke seg forholdet mellom diskurser, posisjon i forhold til sosiale kategorier og forhandlinger. “Jente” er et eksempel på en sosial kategori, og en rekke ulike diskurser blir knyttet opp mot denne kategorien. Når Winther (2000) i en undersøkelsen av sosial samhandling mellom jenter i 12-14 års alder, finner at jentene forhandler hverandre inn i kategoriene “hore” eller “englebarn”, så kan disse betegnelsene sies å representere diskurser som jentene gir betydning i sitt sosiale samspill. For å trekke tråder tilbake til posisjoneringsbegrepet, så finner Winther at “hore/englebarn” diskursen representerer posisjoner hvor jentene som ikke balanserer sine selvfremstillinger i henhold til de uttrykk som er forhandlet frem, av andre gutter og jenter blir posisjonert som henholdsvis hore eller englebarn.

Diskurser rommer ulike subjektposisjoner (eks. homo/hetero) Dette får implikasjoner på person nivå. Hvilke diskurser anvendes og hvilke subjektposisjoner er tilgjengelige?

Tilgjengelige subjektposisjoner Betydninger for personen Strukturerer makt Sosiale konsekvenser

Når personen (subjektet) plasserer seg i forhold til en subjektposisjon som er tilgjengelig innenfor en diskurs, vil han eller hun forholde seg til forestillinger, begreper, metaforer og talemåter som knyttes til diskursen.

Subjektposisjoner/identitetsposisjoner: hvordan personen forstår seg selv i forhold til andre

Men - ikke ’diskursiv determinisme’ Men - ikke ’diskursiv determinisme’. Subjektet har mulighet til å forhandle nye forståelser, reforhandle gamle og gjør motstand. Agency

Studerer hvordan fenomener blir etablert som ’normalt’ og ’vanlig’ – ’unormalt’ og ’uvanlig’ – ’sant’ og ’usant’

Sosiale kategorier: Det er knyttet meningsforståelser til ulike sosiale kategorier Ikke likeverdighet Noen kategorier får status som mer ’normalt’ og ’vanlig’. Andre kategorier blir da ’unormalt’ og ’uvanlig’ Maktforhold som får konsekvenser for individet

Betydninger av makt Det kan verka märkligt att låta ordet “makt” beteckna den kraft och de processer som skapar vår sociala omvärld och gör den meningsfull för oss, men poängen är att begreppet makt understryker kontingensen i vår sociala omvärld. Det är makten som frambringar den kunskap vi har och våra identiteter och de relationer vi har till varandra som grupper eller individer Jørgensen og Phillips, 1999 Mellom essensialisme og konstruksjonisme Ikke entydighet men kanskje kan vi finne en gyllen middelvei. At noen former for det vi kaller evner, anlegg og egenskaper hos mennesker er biologisk fundert og dermed medfødt. Og for noen gjelder kanskje hvilket kjønn man blir fysisk tiltrukket av inn under denne bolken. Samtidig åpenhet for at forståelser av seg selv og sin egen seksuelle orientering kan endre seg, at den er kompleks, at selv om man opplever seg selv som f.eks heterofil, så kan dette endre seg og motsatt, homofile som etter hvert opplever å bli tiltrykket av en av motsatt kjønn. Men som Foucault argumenter for: Forståelsen av hvordan f.eks homoseksualitet skal forståes er kulturelt betinget.

Maktbegrepet Makten ligger også i språket, til å anvende språket for å konstruere et fenomen eller en hendelse på en gitt måte (eks. rasistiske ytringer, homofobi, kjønnsdiskriminering). Makt til å produsere ’commonsense’ kunnskap

Minoritetsperspektiv Brudd med praksiser som er etablert som ’normale’ Minoritetsposisjon

Sosiale kategorier betydningssystemer i samspill Kjønn Seksualitet Etnisitet Religion Sosial klasse Alder

Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst Eksempel: Drapet på Kitty Genovese i New York 1964 38 mennesker hadde enten sett eller hørt overfallet Forskning: Latanè og Darley (1970) ’Bystander effect’ ’Diffusion of responsibility’

Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst Frances Cherry (1995): Analyse av kulturelle endringer i sosialpsykologiske forståelser av menns vold mot kvinner Hendelsen fant sted i en kontekst der det ikke var vanlig med innblanding i menns vold mot kvinner fordi det ble regnet som privat.

Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst Cherry: Analyserer nyhetsklipp som omtaler hendelsen fra 1966 – 1988 Finner et mønster av kjønn, klasse og etnisitet. Samspill mellom flere betydningsskapende kategorier. Historie og kontekst som del av forklaringsmodell

Normative forståelser Familie Ekteskap Det norske Barn Ungdom Voksen Kvinne Mann

Poeng: Utforske implisitte ’tatt for gittheter’ Undersøke normative og implisitte ’sannheter’ og peke på sosiale konsekvenser for personen eller grupper av personer

Ideologi Ideology : An organized system of beliefs, values, and ideas. They form the basis of a political, social, and economic philosophy.

Ideologier - Diskurser Ideologier kan være implisitt i forhold til hvordan forståelser snakkes frem som sanne. Demografisk rasisme/’Det beste for barnet’/Seksualitet mellom mann og kvinne som naturlig

Ideologier Familie Ekteskap Barn Ungdom

Diskurser og minoritetsposisjoner Hvordan fenomener italesettes rommer subjektposisjoner der noen alltid (i større eller mindre grad) blir posisjonert som minoritet eller annerledes

Minoritetsidentiteter fra et sosial konstruksjonistisk perspektiv Dominerende diskurser posisjonerer de som ikke blir inkludert i diskursen som annerledes, avvikende eller marginale.

Diskurser og posisjoner I hvilken grad kan vi velge ’subjekt posisjon(er)’? Er alle subjektposisjoner like tilgjengelige for alle? Konsekvenser for den enkelte?