Kjønn, seksualitet og etnisitet som minoritetsperspektiver

Presentasjon om: "Kjønn, seksualitet og etnisitet som minoritetsperspektiver"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjønn, seksualitet og etnisitet som minoritetsperspektiver

2 Teoretisk bakteppe Forståelser av kjønn og etnisitet kan knyttes til teori og kunnskapsteoretisk utgangspunkt

3 Teoretisk bakteppe En sosial konstruksjonistisk tilnærming innebærer å flytte perspektivet fra kjønn, etnisitet og seksualitet som noe som er i personen, over mot språklige kategorier og praksiser

4 Hva er en diskurs? Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon)
Praksiser som systematisk skaper objektene som vi snakker om (Foucault) Italesettelser som skaper et objekt (Hare-Mustin) Italesettelser og praksiser (Parker) Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon) Diskurser Dersom vi tar utgangspunkt i de fire punktene som Burr skisserer, blir det sentrale spørsmålet hvor fokus i praksis blir rettet dersom en velger å anvende et slikt perspektiv på et empirisk materiale. Svaret er at fokus blir rettet mot språket. En av de sentrale antagelsene innenfor sosialkonstruksjonisme, er at det språket vi har tilgang til virker inn på hvordan mennesker seg imellom konstruerer ulike versjoner av verden (Jørgensen og Phillips, 1999). Språket og hvordan fenomener blir snakket om, er sentrale for konstruksjonen av diskurser. Diskursbegrepet vil her bli forstått i betydning av en bestemt måte snakke om- og forstå verden eller utsnitt av verden (Jørgensen og Phillips, 1999 s. 9). Når man tar som utgangspunk at det ikke finnes en objektiv forståelse av verden, men at flere ulike versjoner av verden konstitueres gjennom språket, vil det også eksistere ulike diskurser rundt et fenomen eller hendelse (Burr, 1995). Det som blir viktig i denne sammenheng, er at en person vil kunne oppleve både å forholde seg til ulike kjønnede diskurser som stiller motstridende krav til hvordan man bør fremstå som kjønnet person. En ung jente kan for eksempel oppleve at hun forholder seg til andre diskurser om kjønn på skolearenaen, enn hva hun gjør hjemme med familien. I vårt daglige liv er vi alle omkranset av diskurser, de er i skrevne tekster, i bilder, klær, alle sosiale meninger kan leses som tekst og deretter analyseres for å oppdage diskurser som opererer innenfor tekstene (Burr, 1995).

5 Diskurser Ikke en diskurs som blir knyttet til fenomener, men flere konkurrerende diskurser som gir ulike forståelser NB overheads homofili i san francisco.

6 Teori: Sosial konstruksjonisme Sentrale begreper
Posisjonering (Davies og Harrè,1990) Forhandling Forhandlinger av posisjoner Posisjoneringsbegrepet er utviklet av Bronwyn Davies og Rom Harrè og henspeiler på en persons posisjon eller lokalisering i forhold til ulike diskurser (Davies og Harrè,1990). Tanken er at diskurser- måter å forstå verden på- blir konstruert gjennom språket, og at individet posisjonerer seg i forhold til de diskurser som er tilgjengelige. Hvor en person selv posisjonerer seg, og hvilken posisjon hun blir tildelt av andre, har implikasjoner for hvordan hun oppfatter seg selv. Knyttet til seksualitet, kan vi for eksempel si at “heteroseksuell” er den dominerende posisjonen, mens jenter som uttrykker kjønn ved å ikke benytte tradisjonelle uttrykk for femininitet, av andre kan bli posisjonert som “lesbisk”. Forhandling er et viktig begrep i posisjoneringsprosessen. Innenfor sosialkonstruksjonistisk teori er det ofte brukt i forbindelse en grunnleggende forståelse om at den sosiale virkelighet og sosiale fenomener ikke er noe som er i seg selv, men at forståelser skapes gjennom forhandlinger. Forhandlinger foregår på ulike nivåer; i en større kontekst hvor religion og kultur trekkes inn og en mindre kontekst, som i skolegården, hvor egne meningssystemer forhandles frem. Det som er felles for de ulike nivåene, er at de overhengende diskursene hele tiden er i forandring, og det er med andre ord ikke én gyldig forståelse som hersker til evig tid. Forventninger og forståelser forandrer seg som resultat av betydninger av ulike uttrykk blir gjort til gjenstand for forhandlinger. Vi kan i tråd med en sosialkonstruksjonistisk forståelse si at jentene i dette materialet, som vi snart skal møte, forhandler frem betydninger av hva det vil si å gjøre seg til en eldre jente. Ved å forhandle frem ulike sosial kategorier som de gir ulike meninger og betydninger, så forhandler jentene frem diskurser knyttet til jenter som gjør seg større. Samtidig forhandler de om hvem av jentene som skal posisjoneres i hvilken kategori. Gjennom forhandlingsprosessene blir det tydelig at noen jenter, i større grad enn andre, inntar en posisjon som gjør at deres meninger er mer betydningsfulle enn andres, når uttrykk for kjønn, som har til hensikt å gjøre jentene til større jenter, blir forhandlet. Det kan være verdt å merke seg forholdet mellom diskurser, posisjon i forhold til sosiale kategorier og forhandlinger. “Jente” er et eksempel på en sosial kategori, og en rekke ulike diskurser blir knyttet opp mot denne kategorien. Når Winther (2000) i en undersøkelsen av sosial samhandling mellom jenter i års alder, finner at jentene forhandler hverandre inn i kategoriene “hore” eller “englebarn”, så kan disse betegnelsene sies å representere diskurser som jentene gir betydning i sitt sosiale samspill. For å trekke tråder tilbake til posisjoneringsbegrepet, så finner Winther at “hore/englebarn” diskursen representerer posisjoner hvor jentene som ikke balanserer sine selvfremstillinger i henhold til de uttrykk som er forhandlet frem, av andre gutter og jenter blir posisjonert som henholdsvis hore eller englebarn.

7 Når personen (subjektet) plasserer seg i forhold til en subjektposisjon som er tilgjengelig innenfor en diskurs, vil han eller hun forholde seg til forestillinger, begreper, metaforer og talemåter som knyttes til diskursen.

8 Men - ikke ’diskursiv determinisme’
Men - ikke ’diskursiv determinisme’. Subjektet har mulighet til å forhandle nye forståelser, reforhandle gamle og gjør motstand.

9 Spørsmålet blir: hvordan skjer dette? hvordan oppleves/erfares dette?

10 Interseksjonalitet Betydningssystemer i samspill
Ikke ensidig fokus på hvilken betydning kjønn, seksualitet, etnisitet og sosial klasse får for forståelsen av et fenomen, men hvordan betydninger av disse kategoriene samlet får betydning Hvilken betydning har kjønn, etnisitet, seksuell orientering og sosial klasse? Dimensjoner som får betydning for den enkelte og dimensjoner som blir gitt betydning av andre. Interseksonalitet; sosiale og kulturelle kategorier ikke kan studeres løsrevet fra hverandre og at de, dersom de studeres atskilt, vil gi en dekonstekstualisert og også begrenset inngang i hvordan kategoriene får betydning for personen, både på et individuelt plan og et mer overordnet plan. Slik blir det argumentert for at kategoriene klasse, kjønn og etnisitet ikke kan studeres som enhetlige, fastlagte og uavhengige dimensjoner etter en additiv modell. Isteden er man opptatt av å undersøke hvordan kategoriene griper inn i hverandre og henger sammen, og hvilke meningsforståelser og betydningssystemer de ulike kategoriene samlet konstruerer. Det er denne samlede forståelsen, veven av kategoriene, som får betydning både for personens opplevelse av seg selv samt betydninger personen tilskrives fra andre. Det sentrale poenget er at personen selv posisjonerer og av andre blir posisjonert, ikke bare som arbeiderklasse eller middelklasse, men i forhold til en rekke sosiale kategorier: Hvordan en heteroseksuell, hvit, middelklasse kvinne på førtifem av andre blir tolket og selv presenterer seg, er en vev av betydningssystemer knyttet til hvordan disse kategoriene uttrykkes i form av symboler som plasserer henne og dermed gjør henne kulturelt igjenkjennelig. Og tilsvarende, en unggutt født i Somalia, bodd i Norge de siste fem årene, med det som innenfor psykologien blir betegnet ’lav sosioøkonomisk status’ – så er det ikke kun den sosiale og økonomiske statusen som får og blir gitt betydning, men sammenblandingen og den gjensidige påvirkningen av hans kjønn, alder, etnisitet, kultur og klasse.

11 Perspektivforskyvning
Forståelser av kjønn forskyves fra å være en egenskap over mot diskursive forståelser som får betydning for atferd

12 Forståelser av kjønn i psykologien
Kjønnsgeneralisering Komparative undersøkelser av kvinner og menn Kjønn som variabel ’Den nøytrale kjønnspretensjonen i moderne psykologi’ ’Vitenskaplig standard’ der kjønn ikke har betydning

13 Perspektivforskyvning
Fra kjønn som variabel - kjønn som forskjell Til kjønn som meningssystemer som får betydning for hvordan vi oppfatter oss selv og andre Kjønnede praksiser Se overheads som illustrerer disse analysene!

14 Forskningsfelt Kvinneforskning; kvinners liv og erfaringer
Feminisme; menn overordnet og kvinner underordnet I dag: Kjønnsforskning Kjønn som kulturelle betydingssystemer

15 Fra å være kjønn til å gjøre kjønn - et teoretisk skift
Processes of doing Forskyve fokus fra kjønn som noe som man er, mot kjønn som noe som man gjør Utrykket ’å gjøre kjønn’ brukes som et begrep for å understreke hvordan kjønn er noe som aktivt blir produsert i hverdagen (West og Zimmerman, 1987) Ut ifra en slik forståelse blir kjønn forstått, ikke som noe man er men noe man gjør. Situerende praksiser der hver enkelt gjør sitt kjønn. Fra passivitet, noe man er, til aktivitet, noe man gjør. GJØR gester, holdning, stemmeleie, hår, sminke, klær –kulturelle praksiser som gjør oss kulturelt gjenkjennelige som menn og kvinner, gutter og jenter.

16 Hva er etnisitet? Etnisitet – den identitet en person el. gruppe får ved å tilhøre en folkegruppe, etnisk identitet, gruppetilhørighetsforhold Definisjon i h t Bokmålsordboka Får – passivitet. En identitet en person får ved å tilhøre en folkegruppe. Stikkord: Identitet og folkegruppe.

17 Andre definisjoner er for eksempel
A: A quality assigned to a specific group of people historically connected by a common national origin or language. Ethnic classification is used for identification rather than differentiation. B: Ethnicity refers to the ethnic group or groups that people identify with or feel they belong to

18 Betydninger av etnisitet er
Kontekstuell Individuell Etnisitet manifisterer seg på ulike måter avhengig av kontekst og personer involvert.

19 Rase- knyttes ofte til fenotypiske forskjeller som hudfarge Etnisitet- fra gresk ’ethnos’ som betyr nasjon, mennesker. Definerer en gruppe mennesker som har noe felles, f.eks språk el historie

20 Hvorfor er etnisitet viktig?
Rase og etnisitet organiserende akser for gruppedannelse På tross av dette er rase og etnisitet meningskategorier som i liten grad trekkes inn i forskning og teoriutvikling

21 Rase - etnisitet Overlappende anvendelse?
Er etnisitet et mer stuerent begrep enn rase? Raseinndeling etter hudfarge. Overskygger variasjonen innenfor gruppene

22 Betydninger av etnisitet er
Kontekstuell Situasjonell Individuell

23 ’Assumption of race/ethnicity similarity’
’Assumption of race/ethnicity similarity’ - antagelse om at rase/etnisitet ikke er betydningsfulle dimensjoner fordi det er basale egenskaper ved menneskelig atferd som blir studert - grunnleggende sosiale prosesser som er uavhengig kjønn/etnisitet/klasse/seksuell orientering

24 Chryssochoou knytter etnisitet til:
Globalisering; forflytninger av mennesker og informasjon fører til økt behov for å markere forskjeller

25 Chryssochoou understreker:
Tydelighet og varsomhet mht begrepssetting Hva menes med begrepene kultur, rase og etnisitet? Ulike definisjoner som understreker ulike aspekter

26 Etnisitet Multidimensjonalt konstrukt vs variabel
’Race and ethnicity are dimensions of human experience’ Ikke entydige skillelinjer. Forhandlinger og utfordring av etablerte forståelser

27 Den usynlige etnisiteten
Ruth Frankenberg: Displacing whitness ‘Hvite’ og ‘svarte’ er kategorier som overskygger mangfold og variasjoner innenfor kategoriene.

28 Displacing whiteness Ruth Frankenberg (1999)
Hvithet som: - ’the unmarked marker’ - ikke som entydighet, men flertydighet

29 Hvithet som uproblematisert og selvfølgelig.
Hvithet som ’unmarked’ innebærer at det er ’de andre’ som italesatt og problematisert. Hvithet som uproblematisert og selvfølgelig.

30 Paralleller til seksuelle orienteringer der heteroseksualitet blir det ’unmarked marker’

31 Og igjen – husk maktaspektet!
Det selvfølgelige, det som blir tatt for gitt, det implisitte får status som overordnet!

32 Interseksjonalitet Hvordan samspiller etnisitet med kjønn og seksualitet?

33 Hvorfor er det viktig å være bevisst terminologi?
Fordi terminologien, begrepene vi velger å bruke, bidrar til å skape eller opprettholde visse forståelser. Dominante diskurser som påvirker hvordan vi tenker og agerer. Språkbruk knyttet til personer får både betydning og konsekvens for utpekte menneskers livsvilkår og deres muligheter til selv å forme sitt liv etter egne forutsetninger og interesser. Ålund, A. (1998). Nina och Tina. Föreställinger och erfarenheter bland två unga flickor i Stockholms multietniska värld. I: Kviner, kø og forskning, 4,

34 Sosialpsykologiske tilnærminger
Sosialpsykologien tar for seg ’romantiske relasjoner’ og knytter disse opp mot fysisk tiltrekning. Romantiske relasjoner kjennetegnes ved: seksuell tiltrekning ønske om å være nær den andre høy kroppslig arousal veksling mellom glede og fortvilelse idealisering av den andre ønske om å bli kjent med den andre og at han eller hun blir kjent med en selv

35 Cognitive emotion theory (Bersheid og Walster (1978)
‘Passionate love’ inkluderer to aspekter: Fysiologisk arousal Labelling denne arousal’en som kjærlighet

36 Teorien om likhet (equity) (Walster, Walster & Bersheid, 1978)
Foretrekker partner som er mest mulig attraktiv Individer forstår at man ikke kan forvente mer enn man selv kan tilby og tilpasser derfor standardene ved evt. partner i forhold til sitt eget attraktivitetsnivå.

37 Rubin (1973): Menn forelsker seg på en tidligere fase i relasjonen enn kvinner, og kvinner faller tidligere ut av kjærligheten enn hva menn gjør. Dette har ført til at menn kalles FILO’s (First in last out) og kvinner LIFO’s (Last in first out).

38 Den heteroseksuelle overordningen
Kjønn – alder – seksualitet ’Pigene kikker opad og drengene kikker nedad’ Ikke heteroseksualitet i seg selv, men forståelser av ’den normale seksualiteten’. En seksuell relasjon mellom en kvinne på 70 år og en mann på 30 år er en heteroseksuell relasjon, men bryter normene for den ’normale’ heteroseksuelle relasjonen. Hva om det er motsatt?

39 Endrede forståelser: Nye forståelser av seksualitet fokuserer ikke kun på den seksuelle atferden Begrepet seksuell orientering inkluderer aspekter som seksualitet, erotikk, emosjoner og kjærlighet rettet mot personer av samme kjønn, motsatt kjønn eller begge kjønn

40 Perspektivforskyvning
Seksualitet Seksuell orientering Seksualiteter Seksuelle orienteringer kontinuerlig og multidimensjonell konseptualisering

41 Endrede forståelser Fra dikotome kategorier (homo/hetero)
Til seksuelle orienteringer som fleksible, komplekse og multifaseterte

42 Enhetlig sammenheng? Seksuell identitet Seksuell atferd Seksuell lyst
Baumeister 2000: seksuell aktivitet, fantasi og identitet er ikke alltid kongurente. Vanlig med ’unntak’.

43 Endrede forståelser Seksuell orientering ikke nødvendigvis konstant gjennom livet. Foranderlig over tid.

44 Garnets (2002): Forskning på genetikk og homoseksualitet har gitt begrenset vitenskaplig evidens. Mye av denne forskningen involverer kun menn.

45 1970: Den homofile frigjøring
1970: Den homofile frigjøring Kvinnelige lesbiske – undertrykte i dobbel forstand. Fra ’jeg er lesbisk – til jeg lever i et lesbisk parforhold’ I Norge ble homofili strøket fra listen over mentale lidelser i 1977 1975 vedtok den amerikanske psykolog foreningen (APA) som offisiell politikk at homoseksualitet per se ikke innebærer noen skade eller svekkelse i vurderingsevne, stabilitet, pålitetlighet eller andre sosiale evner. Før dette: homoseksualitet definert som seksuell avvik Dreining mot fokus på likheter mellom homofile og heterofile fremfor forskjellene 1980: Utfordrer forståelsen av seksualitet som essensiell og fastlagt egenskap ved personen (Sosial konstruksjonisme). Setter spørsmålstegn ved mange av begrepene som er anvendt i forbindelse med homoseksualitet og seksuell legning.

46 Michel Foucault Seksualitetens historie (3 bind)
Foucault stiller spørsmålstegn ved seksualitet som noe bestandig eller som en stabil egenskap ved mennesket. Fokuserer på seksualitet som et sosialt konstruert fenomen, som historisk og kulturelt foranderlig heller enn biologisk determinert. Normalitetens instabilitet: At normer hele tiden må søke sin eksistensberettigelse i avvikelser, innebærer at det ikke finnes en stabil, fast kjerne av normalitet.

47 For at noe skal være normalt må det være noe annet, noe som kan defineres som annerledes og avvikende fra det normale. Gjennom slike normaliseringsprosesser kan vi si at noen identiteter blir gjort naturlige og andre blir gjort mindre mulige fordi de avviker fra normen. Dynamikk mellom normalitet og avvik.

48 Bok 1: oppgjør med en tanke som er dypt forankret i vestlige kultur som antar at det i hvert menneske finnes en ren, opprinnelig seksualitet. Den vestlige kulturens diskurser – teoretiske diskusjoner som har funnet sted innenfor kirken, vitenskapene, skolevesenet og i klinikkene. Er opptatt av disiplineringsmetodene kulturen har utviklet for å forme enkeltindividene. Utfordrer tankemåter knyttet til seksualitet, hvordan vi tenker om seksualitet mellom mann og kvinne (i samme alder) som noe naturlig, mens andre parformer er avvikende og unaturlig. Ikke kun opptatt av homoseksualitet – alle former for seksualitet. Victoriatidens forståelse av seksualitet og ekteskapet – restriksjoner. Foucaults argument er at disse nye forståelsene eller restriksjonene av seksualitet ikke var eksplisitte påtrykk fra autoriteter, og ble ikke proklamert som et forbud ovenifra og ned. I sine maktanalyse. Heller ikke slik at motstand nedenifra og opp mot et forbud. Betrakter makten relasjonelt der mennesker inngår som deler i den relasjonelle fordelingen. Mennesker bidrar slik som undertrykker og reproduserer undertrykkelsen gjennom grensedragninger, utestengninger og selvkontroll. Det Foucault gjør er med andre ord å skyve fokus bort fra seksualitet som noe som er biologisk avklart, entydig og fastlagt. Forståelser av hva som anses som seksuelt ’normalt’ har endret seg over tid – det er et konstrukt/en sosial konstruksjon. Analyserer definisjoner og forståelser av hva som er ’normal’ seksualitet. Normalitet/avvik

49 Paradokser knyttet til kjønn og seksualitet
Å koble kjønn til seksualitet Hore Homo Den heteronormative ordningen Min undersøkelse. Fanny Andersson: Kjønnskapende prosesser er tett knyttet sammen med idealer, forestilllinger og handlinger knyttet til seksualitet. Utforsker heteroseksualiteten som norm. Den ’normale’ seksualiteten er den monogame tosomheten. Utforsker heteroseksualiteten som institusjon, maktordning og norm reproduserer visse hierarkier og som derigjennom skaper ulike typer personer. Men også heteroseksualiteten eksisterer i mer eller mindre aksepterte former (Rubin, Thinking sex, 1984): Den positive seksualiteten: Seksualitet innenfor hjemmet, frivillig, ikke komersiell, monogam tosomhet, mellom to personer av motsatt kjønn, samme generasjon, uten seksuelle ’hjelperedskap’ og der hensikten er å få barn. Slik at også innenfor heteroseksualiteten er det normer som definerer avvik og normalitet. Institusjoner, lover, regler, relasjoner og handlinger som opprettholder heteroseksualiteten som noe normalt og naturlig. Erasmus undersøkelse fra Rotterdam: Nederlandske antillene – aruba, bonaire og Curacaou. En studie viser at 68% av de fattige husholdene er alenemødre som primær omsorgsperson. Paradoks knyttet til kjønn: 18% av barn og ungdom mellom 4 og 18 år har psykopatologiske atferdsproblemer. Kvinnen: Som mor overordnet posisjon, supermenneske, madonna. Som kvinne fremstilles hun som hore. Mannen: Rolle som far eksisterer ikke, ikke betydningsfull, ikke opphøyet. Som mann generelt, supermenneske, superelsker, aktiv, pågående.

50 Diskursanalyse fokuserer på hvordan samfunnet muliggjør eller hindrer forståelsene av ulike fenomener Hvilke forståelser av kjønn, seksualitet og etnisitet ligger implisitt i tekst/bilde? Hva er det ’normale’/’unormale’? Overheads gay marriage