Queerteori (T. Rosenberg)

Presentasjon om: "Queerteori (T. Rosenberg)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Queerteori (T. Rosenberg)
Forstår seksualiteter som sosialt, historisk og geografisk (kulturelt) konstruert Fokus på: Spenningsforholdet mellom det heteroseksuelle og det homoseksuelle Heterokulturell dominans som undertrykkelsesmekanisme Kritikk av seksuelle definisjoner generelt, og heteronormative kjønnsidentiteter spesielt Ingen opprinnelig (”naturlig”) seksualitet, eller andre idylliserte opprinnelser for den saks skyld. Queer (gester eller analytiske modeller) dramatiserer motsigelser i de påstått stabile kategoriene i den heteroseksuelle matrise, og motsigelser som skaper den tilsynelatende så stabile heteroseksualiteten QT er i sin kritiske ytterlighet (eller i et nøtteskall) rettet mot det ”normale”. QT forutsetter en motstand mot eksisterende definisjoner av seksuelle identiteter, og en motstand mot rådende kjønnsdefinisjoner.

2 QT betegner en posisjon i forhold til det
normative – en posisjon som er tilgjengelig for hvem som helst som er marginalisert gjennom seksuelle handlinger eller kjønnsidentifikasjon, og som kan være en grunn til å drive innsiktsfull kritikk av samfunn og kultur. (Kulick 2000)

3 Queerteori – når og hvordan?
Akademiske fødselsøyeblikk: Konferanser i USA i Butler: ”Gender Trouble”, ”Critically Queer”, ”Against Proper Objects, Sedgwick: ”Epistemology of the Closet”, Warner: ”Fear of a Queer Planet” Queerteori innenfor feministisk teori: Fra standpunktsfeminismens universialisme, gjennom 1980-tallets forskjellsfeminisme, til radikal queerteori. Slides 3 – 6 om tiden før Butler og Gender Trouble..

4 Queer i forhold til lesbisk/homo/bi (de Lauretis)
Queerteori innebar umiddelbart en internfeministisk konflikt. Feministisk kritikk av QT: Risiko for universialisme og maskulinisme. Gjeninnstallering av generell maskulinitet som kjernen i den tilsynelatende kjønnsnøytrale queerposisjonen Queer i forhold til lesbisk/homo/bi (de Lauretis) Queer som et forstyrrende begrep. Til punkt 2: her skriver Rosenberg queeridentiteten – jeg skriver om til queerposisjonen... Universialisme henviser til det kjønnsnøytrale, universielle mennesket. Kjønnsnøytral homoseksualitet, enda mer svevende og uklar queer – fører til usynliggjøring av kvinner. QT og queerposisjonen blir en kritisk posisjon uten kjønnsperspektiv. Altså uten feminisme

5 Lesbisk feministisk teoriutvikling og QT
Et paraplybegrep som markerer kritisk distanse til de mer etablerte og bekvemme betegnelsene lesbisk og homo Queer; ”en annen diskursiv horisont, en annen måte å tenke det seksuelle på.” ”begrepet queer ødela alle distinksjoner i vår diskursive protokoll” Lesbisk feministisk teoriutvikling og QT Konfliktfylt at oppløser subjektet og faste identitetskategorier Til siste punkt: Sheila Jeffrey: queerinifiserte homoseksualitetsstudier – en feminismefri sone. Altså igjen en usynliggjøring av kvinner, og mangel på kritikk av partiarkatet i QT. Oppløsning av subjektet skjer når kvinner/lesbiske ikke kan sies å (automatisk) dele erfaringer, og med det som utgangspunkt formulere sin motstand mot undertrykkelsen. Da undergraves feminismens funksjon som frigjøringsbevegelse.

6 de Lauretis: fra queerbegrepet tilbake til lesbisk: skuffet over utviklingen – queer ikke den sprengkraften som håpet på – blitt et nytt og trendy/salgbart ord med lite nytt innhold; synonymt med lesbisk/homo Butlerismen: ny queerfeministisk posisjon uten radikalfeminismens klaustrofobiske separatisme og uten den rådende feminismens heterosentrisme Genealogi, performativitet, kvinnesubjektet og den heteroseksuelle matrise Butlerismen kom med Gender Trouble i 1990: Genealogi: en forståelse (ett förhållningssätt) som innebærer at kategoriene kjønn/seksualitet ikke føres tilbake til påståtte ”naturlige” forskjeller mellom kvinner og menn, og ikke heller til noen mystisk opprinnelse eller urtilstand Performativitet: enkelt sagt; at kjønn/seksualitet ikke først og fremst er en væren men en gjøren. Butler inspirert av Nietzsce og Foucault. Sistnevnte leter ikke etter ”den forsvunne skatten”. Den sanne seksualiteten finnes ikke, men har gjennom tidene blitt utformet til framstå som den tilsynelatende så enhetlige, selvfølgelige og naturlige heteroseksualiteten som ansees å omfatte alle. Kvinnesubjektet: B stiller spørsmålstegn ved feminismens selvsagt subjekt ”kvinne”. Begrepet kvinne for alment formulert og generalisert. Skjuler forskjeller mellom kvinner. Andre forskjeller (som seksualitet, etnisitet, klasse) kan enkelte ganger være betydlig viktigere enn kjønn. Butlers mest grunnleggende spørsmål til feminismen rettes mot den heteronormative definisjonen av kvinner og menn som følger logikken: feminin = kvinnelig = kvinne, maskulin = mannlig = mann: den heteroseksuelle matrise. NB: verken kjønnskategoriene eller heteroseksualiteten er frivillig!! Massive støttemekanismer bidrar til å opprettholde makten i den heteroseksuelle matrisen som gjør mennesker til heteroseksuelle menn og kvinner.