Hva er Europa? Hvorfor studere europeisk integrasjonshistorie?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
EØS-avtalen – og noen alternativer
Advertisements

Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”
Norges olje- og gassvirksomhet
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Læreplanen i eldre historie
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
Opprinnelse utforming og konsekvenser ( )
Perspektiver i sosiologien
1 The Innovation Relay Centre (IRC) Network Et europeisk nettverk for forskning, teknologioverføring og innovasjon.
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 6: Antikkens Hellas
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
Kapittel 19. Nasjonalisme
Tjenestedirektivet og velferdsstaten
14 Samarbeid over grenser
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Nettverkskommunikasjon og utviklingsprosjekter
Sterke fagforeninger Negotia Bergen 30. – 31.oktober 2009.
Kvalitative og kvantitative metoder
Nasjonale strategier? Fra Messina til Roma Milward og nasjonalstatens redning Romatraktatene: Euratom og EEC ( )
De kollektive bevegelsenes historie Oppsummering av noen momenter 16. november.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Fra Haag-kongressen til det Europeiske Kull- og Stålfellesskap
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
Europeisk identitet? Antikken: –Gresk oppfatning av tre verdensdeler: Europa, Asia og ”Libya”- Afrika –Herodot: Frihet og demokrati –Romerriket: Språk,
Integrasjonsteori og integrasjonshistorie
Utvidelse, stagnasjon og nye initiativ Utvidelse? Andre og tredje gang 1967: Labour søker på ny. De Gaulle veto 1960, de Gaulle er borte. Toppmøte.
Fra Den første internasjonalen til Attac De kollektive bevegelsenes historie Introduksjon
Fra Messina til Roma Romatraktatene: Euratom og EEC ( ).
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Hva er viktig å kunne til prøva!
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
EEC Konsolidering og indre krise. Iverksettelse av EEC Hallstein kommisjonen –Øke sin innflytelse Ministerrådet –COREPER: permanente representater/ambassadører.
Føderalisme – funksjonalisme – transaksjonalisme Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. Opprinnelse og utforming( )
Storbritannia og europeisk integrasjon ( ) Endringer i britisk politikk. Forsøk på utvidelse og de Gaulles veto.
USA og integrasjon.
Oppsummering, perspektiver og hovedelementer
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
Sosial dialog Fagforeningenes rolle i det sivile samfunn.
1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.
Politisk påvirkning.
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
EU Den europeiske union.
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
De seks viktigste organene i EU Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Frihandel og proteksjonisme Proteksjonisme er det motstykket til frihandel. Proteksjonisme er bruk av toll, importkvoter og andre handelshindringer for.
NATO og EU – hvilket partnerskap? Bjørn Olav Knutsen Sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Felles europapolitisk arbeid gjennom
arbeidsinnvandring og flyktningkrise
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.
…sett fra Rokkansenterets side
Den internasjonale arenaen
Klepp kommune Brussel | Wera Helstrøm.
Økonomisk integrasjon
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Utskrift av presentasjonen:

Hva er Europa? Hvorfor studere europeisk integrasjonshistorie? HIS 2372 Forelesning 1 Dag Axel Kristoffersen, IAKH

Hvordan lykkes med HIS2372? Les pensum! Vær nysgjerrig – les utenfor pensumlista Les minst én bok som gir generell oversikt over europeisk historie e. 1945 Bruk tid på kvalifiseringsoppgaven – ikke siste kvelden Fokus både på detaljer i empirien og forholdet mellom ulike perspektiver

Hva er Europa?

Bortføringen av Europa – freske fra Pompei

Winston Churchill, Zürich 1946 Hva sier Churchill om Europa? Hva er Europas problem? Hva er løsningen?

Sentrale begreper Staters suverenitet Integrasjon Overnasjonalitet Statens (ukrenkelige) rett til å styre innenfor eget territorium, uten innblanding fra andre stater. Hovedprinsipp for det internasjonale statssystemet fra midten av 1600-tallet. Integrasjon Opprettelse av tette felles handlingsmønstre mellom autonome enheter (stater). Kan være politiske, sosiale eller økonomiske. I hovedsak (for oss) knyttet til politiske og økonomiske organisasjoner. Overnasjonalitet Opprettelse av felles institusjoner, uavhengige av stater, med rett til å vedta beslutninger og regler som binder medlemsstatene. Innebærer overføring av suverenitet fra staten til et internasjonalt organ. Mellomstatlighet Institusjonene tilrettelegger for beslutninger. Statene beholder kontroll over beslutningsprosessen og dermed også sin formelle suverenitet.

Typer av økonomisk integrasjon Frihandelsområde (EFTA 1960) Ingen toll eller restriksjoner på handel mellom medlemsland Hvert enkelt land bestemmer toll/restriksjoner på handel med tredjeland Liten grad av koordinert politikk mellom medlemslandene Tollunion (EEC e. 68) Frihandel mellom medlemsland Felles ytre tollgrense for handel med tredjeland Noen grad av politisk koordinering Fellesmarked (EF e. 92) Som tollunion Fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester Relativt omfattende grad av politisk koordinering/utvikling av felles politikk på sentrale områder Økonomisk og monetær union (EU e. 99-02) Ytterligere harmonisering av økonomisk politikk (jf. konvergenskriterier og stabilitetspakt) Faste valutakurser => felles valuta

Hva skal vi med integrasjonshistorie? Noen forslag?

Hvorfor historiografi og teori? Historiografi: studiet av historieskrivingen Oversikt over fagdebatt: Hvilke spørsmål har vært sentrale? Hvilke ulike tolkninger blir presentert av historikerne? Hvor står forskningsfronten? Nødvendig for å planlegge fremtidig forskning Teori: filter for vår forståelse av verden Teoretisk rammeverk rundt integrasjonsprosess Bevissthet rundt fortolkningsrammer Eksplisitt bruk av modeller Forholdet teori og historie

Historiografi - tidlig integrasjon (1947-57) (Wurm 1995) To sett spørsmål: Hvilke drivkrefter bak integrasjon? Hvem inspirerte prosessen? Ytre eller indre krefter? Forholdet europeisk integrasjon og nasjonalstaten Erstatte nasjonalstaten med føderasjon? Integrasjon som nasjonalstatens redning?

Tre hovedperspektiver (Wurm 1995) Ytre forutsetninger: USA og Kald Krig Charles Maier og Michael Hogan USA som modell og pådriver Føderalt perspektiv: Indre krefter. Idealisme og pressgrupper Walter Lipgens Den europeiske erfaringen 1914-45. Nasjonalstaten som feilslått Fokus på Europabevegelsen og grunnleggere: Spaak, Schuman, Adenauer og Monnet Europeisk integrasjon som nasjonalstatens redning Alan Milward Nasjonale strategier for gjenreisning, ikke USAs modell Styrke nasjonal politikk gjennom integrasjon Relativisering av grunnleggernes rolle og integrasjon som uunngåelig prosess Enighet om betydningen av ”Tysklandsspørsmålet”

Allegiance – troskap?(Milward 1995) Historieskrivingen mer enn nasjonale historier Fire hovedforklaringer på årsaker til integrasjon Slags allianse som svarer til nasjonale interesser Avvisning av nasjonalstaten og altruistisk vilje til å samle Europa Nasjonalstatens redning (Milward) Overføring av suverenitet uunngåelig prosess

Milward forts Alle forklaringer handler om ulike ting Kan forenes ved å forske på graden av troskap til hhv. nasjonalstaten og ”Europa” Hvorfor styrkes nasjonalstaten på 50 og 60 tallet samtidig med at integrert Europa vokser fram? Noe mer enn rasjonell nyttevurdering Forslag til forskningsagenda Ble ikke fulgt opp (ref. Kaiser 2005)

Transnasjonale nettverk? (Kaiser 2005) Historieskriving for mye statssentrert og nasjonalt fokus Foreslår studier av transnasjonale nettverk - fange opp andre typer påvirkning Europeiske kristeligdemokrater Europeiske sosialister Fagforeninger Næringsliv – industri og finans Noe større grad fulgt opp, særlig av Kaiser selv

Noen sentrale problemstillinger Hvordan startet integrasjonen og hva har drevet prosessen framover? Hvorfor ble integrasjonen økonomisk? Hvor mye betydde den internasjonale kontekst? Hva lå bak Storbritannias holdning og omvurdering? Hvilken betydning hadde amerikansk påvirkning? Hvilken rolle spilte forholdet Frankrike-Tyskland? Hva var institusjonenes rolle i utviklingen av samarbeidet?