Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –

Mer komplekse tjenester i kommunene – viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og behandlingsfilosofi Endringer i brukerbehov/sykdomspanorama Rettigheter og større krav til desentraliserte, individbaserte løsninger Endret behandlingspraksis/effektivisering i spesialisthelsetjenesten Men er kommunene kompetanse- og ressursmessig rustet for utviklingen?

”Yngrebølgen”

Hvem er de ”unge” brukerne? Dobling i antall ”unge” brukere de siste 15 årene – skyldes reformer som har gitt kommunene nye oppgaver gjennom avinstitusjonalisering og desentralisering. To store grupper: Nevrologiske tilstander (MS, hjerneslag, alvorlige hode- og ryggskader) og psykiske lidelser To litt mindre grupper: Mennesker med utviklingshemming og personer med rusproblemer Kjennetegnes ved store ressursbehov og flertallet har behov for hjelp livet ut

Problemer i dag For mange legges inn på sykehus unødig For mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging (og legges derfor ofte inn igjen) Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok Svarene på disse problemene bør utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform

Behov for å styrke grunnmuren – kommunehelsetjenesten (I) Flere oppgaver i 1. linjen, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever styrket pleie- og omsorgssektor: -Se sykehussenger og sykehjemsplasser i sammenheng -Flere korttidsplasser – kapasitet når behovet er der -Mer FoU i primærhelse – innovasjon og teknologisk utvikling -Modeller, organisering og finansiering som styrker kommunen som bestiller av spesialisthelsetjenester/mottaker av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Behov for å styrke grunnmuren – kommunehelsetjenesten (II) Flere oppgaver i 1. linjen, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever styrket legetjeneste: -Bedre forankring og integrering av allmennlegetjenesten -Mer aktiv bruk av samfunnsmedisinsk og allmennmedisinsk kompetanse -Styrket kvalitetsarbeidet -Mer balansert legefordeling -Utfordrende avtaleverk, ulik finansiering og for liten utnyttelse av samarbeidsfora som LSU

Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (I)? Mer balansert ressursstrøm – behov for styrket primærhelse Vurdere oppgave- og ansvarsplasseringen – men forpliktende (interkommunale) løsninger Stimulere til løsninger der kompetansen i sterkere grad følger pasientene Styrke institusjonelle samarbeids- og samhandlingsløsninger: PKO, LSU, IP, pasientkoordinator?

Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (II)? Bedre elektronisk samhandling: Helsenett som nasjonal infrastruktur, standardiserte løsninger mellom helseforetak, kommuner og fastleger, kjernejournal og elektronisk medisinkort for alle pasienter….’ Kompetanseutveksling: Ambulant virksomhet, tverrfaglige team, gjensidig hospitering Kommunen som bestiller – vurdere ulike alternativer?

To gordiske? knuter

Ressursutfordringen Vår økte velstand skyldes at vi blir stadig mer produktive –gir økt lønn, også i offentlig sektor –men uten tilsvarende produktivitetsøkning gir det økte kostnader pr produsert enhet –kostnadsøkningen kommer i tillegg til at vi ønsker mer og bedre tjenester Kilde: SSB, Nasjonalregnskap

Den som har hodet over vannet….. SSBs middelalternativ – menn lever 8,1 og kvinner 7,9 år lenger, fertilitet 1,8 og innvandrere pr år Forutsetter uendret standard Gir behov for nesten 2,5 ganger så høy sysselsetting i pleie- og omsorg og 1,5 ganger så høy i spesialisthelse Kilde: SSB, ØA 2/2008

KS` ambisjon Hovedmål: Bidra til en samhandlingsreform der kommunesektoren i størst mulig grad blir den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene, og har tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver

Delmål Understøtte arbeid lokalt med sikte på mer likeverdig samarbeid mellom kommuner og helseforetak Bidra til å videreutvikle og bygge opp kommunale fora som gjør at kommunene kan samhandle på mer likeverdige premisser med helseforetakene

Oppsummert Grunnmuren i Helse-Norge må styrkes – behov for mer balanserte kompetanse- og ressursstrømmer Trenger mer robuste kommunale enheter og løsninger Overforbruk av den akuttmedisinske kjeden – nødvendig med mer og bedre samarbeid for å redusere det og bedre andre behandlingskjeder En helsereform må innrettes mot områder og pasientgrupper der samhandling har store konsekvenser for tjenestetilbudet: Syke eldre, psykisk syke, kronikere..