Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004

Kommunenes oppgaver Uansett størrelse ivaretar alle norske kommuner de samme oppgavene overfor sine innbyggere: 1.Tjenesteyter 2.Demokratisk arena 3.Myndighetsutøver 4.Samfunnsutvikling

Hvorfor kommuner? Nærhet til innbyggerne gir kommunen god mulighet til å bruke knappe offentlige ressurser i samsvar med variasjonene i lokale behov og ønsker Kommunen har de beste forutsetningene for å se ulike velferdsoppgaver i sammenheng - prioritering Kommunen har legitimitet som demokratisk valgt fellesskapsorgan

Fremtidige utfordringer Innbyggerne vil i økende grad forvente individuelt tilpassede velferdsløsninger – ”A4” løsningene er på retur Mangel på kompetanse og arbeidskraft vil for mange kommuner være en større utfordring enn mangel på penger Behovet for mer arbeidskraft vil gi økt arbeidsinnvandring – godt integreringsarbeidet vil bli viktigere og mer nødvendig Sterke sentralistiske krefter vil tømme kommunene for stadig flere oppgaver gjennom statliggjøring Privat verdiskapende virksomhet fortrenges av en raskt voksende offentlig sektor – grunnlaget for velferd forvitrer

Vår største utfordring er arbeidskraft I 2010 vil Norge mangle personer for å dekke behovet for arbeidskraft Anslått behov for arbeidskraft Sysselsatte Anslått vekst i arbeidsstyrken Tall i 1000 personer Kilder: SSB - Holdenutvalget

Trekk ved dagens kommunestruktur (1)

Uhensiktsmessig kommunestruktur i mange områder i forhold til oppgaver og ansvar Mange små kommuner Uheldige kommuneavgrensninger Flerkommunale byområder Trekk ved dagens kommunestruktur (2)

Regjeringen ønsker sterke kommuner! Gi lokaldemokratiet tillit Sette kommunene i stand til å være effektive tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere på lokalt nivå  Desentralisere oppgaver  Overføre mer myndighet  Øke kommunenes handlingsrom  Støtte utviklingsarbeid og formidle erfaringer

Nytt inntektssystemutvalg Dagens inntektssystem: Kompenserer for smådriftsulemper, blant annet gjennom basistilskuddet og regionaltilskuddet Nytt inntektssystemutvalg: Bedt om å utrede flere alternativer Ett av alternativene utvalget skal foreslå skal være basert på at kostnader knyttet til en uhensiktsmessig kommunestruktur skal betraktes som en frivillig kostnad. Dette innebærer at en del småkommuner selv kan komme til å måtte bære kostnadene ved smådriftsulemper i større grad enn i dag

Innsparingsmuligheter iht. SSB 217 kommuner (> 5000 innbyggere): 2,7 milliarder 90 regioner: 4,1 milliarder Netto årlig besparing - hensyn tatt til økte avstandskostnader

Større kommuner – svekket lokaldemokrati? Nyere forskning: Ingen sammenheng mellom størrelse og kvalitet på demokratiet Forskjeller i formene for politisk deltakelse i små og store kommuner Diskusjonen om et vitalt lokaldemokrati bør knyttes til hva en kommune skal være, hvilke oppgaver den skal ha og hvordan innbyggerne kan involveres i løsingen av oppgavene

Større kommuner – større regional slagkraft Kommunesammenslutning i regioner med et klart definert senter kan gi ny styrke til regionalt utviklingsarbeid. I regioner med flere jevnstore kommuner er gevinstene mer uklare Regionalt samarbeid er likevel neppe mer effektivt

Interkommunalt samarbeid – intet alternativ Uansett kommunestruktur vil det innen utvalgte områder være behov for samarbeid mellom kommunene Demokratisk underskudd Byråkrati Svekket intern samordning av deltjenester for brukere med behov for sammensatte tjenester?

Vi ønsker kommuner som tar et helhetlig ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver og samfunnsutviklingen på lokalt nivå er effektive leverandører av trygge og omfattende velferdsløsninger er ansvarlige myndighetsutøvere er sterke lokale fellesskapsorgan basert på nærhet til og innflytelse fra innbyggerne

Samarbeidsprosjekt om kommunestruktur Samarbeidsprosjekt KS og KRD, ledet av KS Diskusjoner og faglige utredninger om ulike fremtidsrettede inndelingsalternativer Mål: Styrket lokaldemokrati gjennom mer robuste kommuner