”Den nye helsereformen – Konsekvenser for helseforetakene”. Innlegg på KS-konferanse i Midt-Norge Styreleder i HMN Kolbjørn Almlid

Sammenheng mellom reformer Vi må se tre reformer i sammenheng: Pensjonsreformen NAV – reformen Samhandlingsreformen

Sykehusene etter reformen Sykehusene skal ikke svekkes, men rollene og oppgavene skal endres. Kvaliteten skal forbedres. Oppgavene skal spisses, og strukturene tilpasses Sykehusene skal være et ledd i en ubrutt tiltakskjede fra sentrale myndigheter til kommunene, hvor de har oppgaver å løse både internt og eksternt – men hele tiden i en logisk og logistisk sammenheng som er kostnadseffektiv, relevant og serviceorientert sett fra ulike ståsted Sykehusene skal fremstå på en måte som inngir tillit og trygghet Sykehusene skal ”dele” kompetanse og arbeidsoppgaver med kommunene – og ta i mot lærdom og gi av sin kompetanse Sykehusene og profesjonene skal ”ned av hesten”. 1.linja og 2.linja og beslutningstakerne ”skal møtes til fots”

Forutsetning for å lykkes Det må ikke ligge for mye ”urealisert” i sykehusene før vi ruller it reformen Må ha avklart hva som er forventningen Må ha kommunisert, kommunisert, kommunisert, kommunisert budskapet Må ha orden på økonomien

Resultatutvikling – Helse Midt-Norge Prognose

Vi skal modellere vårt eget målbilde og bygge veien fram til målet! Erkjennelse: Norske helsetilbud er et av de fremste elementene i den norske velferdspolitikken. Det betyr at helsetilbudene skal formes og besluttes på andre premisser enn de aktørene i helsesektoren selv rår over (men også på deres) Derfor må vårt målbilde bearbeides slik at det passer inn i et større samfunnsbilde

Samfunnsengasjement Viktig at de som har med helsetilbudene å gjøre, oppfatter seg som samfunnsbyggere i tillegg til faglig orienterte medarbeidere og beslutningstakere. Samfunnsmedisinen skal styrkes, og det vil prege vårt fokus og vårt bidrag i å realisere helsearbeidet

Helsetilbudene vil bli formet… Nedenfra: Pasientenes krav og rettigheter Kommunehelsetjenesten,med sitt pleie- og omsorgsperspektiv Gjennom demokratiperspektivet Trygghetskravene Kostnadsbildet Riktig sted og riktig tid for behandling. Allokering

Helsetilbudene vil også bli formet.. Ovenfra: Medisinsk utvikling, teknologi, metodikk FoU Undervisning Kompetanse/rekruttering Profesjonene Økonomi

”Den gylne møteplass” Aktørene fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal møtes med felles mål om å utvikle et sammenhengende, relevant og bedre helsetjeneste – med pasientene i fokus. Da må partene gi og ta – og oppgavene vil endre seg i forhold til i dag. ”Den gylne møteplass” skal være preget av likeverdighet, toleranse og respekt.

Tyngdepunktsforskyvning Mer over til kommunene (ansvar, penger, behandling, kompetanse) betyr at 2. linjen må endres, men ikke svekkes. Hva er det naturlig å se på?

Strukturen vil bli utfordret Vi må vurdere akuttmottakene – antall og kvalitet Vi må vurdere om det bør bli flere ambulante akuttmottak – (flere helikopterlokasjoner) med god spesialistdekning. De prehospitale tjenestene bør være en integrert del av 2.linjen, og oppgraderes og fungere som gode akuttmottak for deler av helsetjenesten Elektiv spsialisthelsetjeneste kan spres mer enn den stasjonære akuttjenesten. Høyspesialisering og stor kostnadseffektivitet bør prege de elektive tjenestene Vi må vurdere om det er mest relevant at noen små sykehus skal bli kommunale DMSer. Det kommer an på trygghet for kvalitet

Oppgaver i 2. linjen Diagnosearbeid Høyspesialisert behandling Sørge for at kompetansen skal tilflyte folket via primærhelsetjenesten, ikke bare via direkte pasientkontakt Veiledning av 1. linjetjenesten (BUP skal ha kontakt med 5 % av befolkningen. Bør de da med fordel være i 1. linjen sammen med helsesøster, PPT, primærleger med mer) Poliklinikk utenfor sykehuset bør øke Ambulante tjenestetilbud bør øke ”Over nivåene” – grupperinger som sørger for at pasientforløpet blir ivaretatt

Nærhet Nærhetsbegrepet vil alltid være viktig, men kan ikke lenger regnes i avstand, men i tid Nærheten skal sikres ved mer bruk av IKT, prehospital oppgradering og mobilitet blant personalet. Nærhet gjennom organisert hospitering og praktisering ”i begge leire” Nærhet betyr mindre enn kvalitet, derfor må kvaliteten oppgraders også utenfor sykehusene ved hjelp fra sykehusene Nærhet både mentalt og fysisk mellom nivåene og tjenestegruppene, skaper likeverdighet. Her har sykehusene en stor jobb å gjøre

Utdanning av personell Utdanningsinstitusjonene må pålegges å ¨utdanne personell som passer inn i den nye reformen”En viktig oppgave for 2. linjen Flere allmennpraktikere Mer vekt på samfunnsmedisin Mer vekt på veiledning og undervisning av pasienter Mer oppfølging. Utarbeide metodikk? Utdanning rettet mot de nye ”mengdesykdommer” Utdanning for ”kommunehelsetjenesten” Skaffe tilstrekkelig kompetanse

Det mentale planet Den største faren : At pasientene ikke stoler nok på kommunene etter at reformen er utrullet At pasientene tror at sykehusene er svekket etter at reformen er utrullet. Konsekvens: At pasientene mener at vi totalt sett har fått et dårligere heletilbud

Må skape reell tillit Reformen må skape tillit blant pasientene at kommunene vil makte jobben og at dette er framgang for pasientene. Kan ikke akseptere at svake kommuner svikter i leveransen. (det kommunale sjølstyret er bra så lenge det holder mål) Sykehusene må sette strengere kvalitetskrav til seg selv derfor kan de ikke svekkes, men endres Må ha en ubrutt styringsstreng fra sentralt departementshold, gjennom 2. linja ril 1. linja. Må skape en oversiktelig, logistisk og logisk oppbygging som er lett for pasientene å orientere seg i Pasientene settes framfor profesjonene og systemene.

Styring Sykehusene skal ha avtaler med kommunene/helsekommunene Det opprettes patssammensatte styrer fra 1. og 2. linjen som skal sørge for at samhandlingen skjer som forutsatt. HF-styrenes rolle må drøftes Det opprettes dialogforum både av styringsmessig og faglig karakter Trenger et samhandlingskontor på sentralt hold ”I aksen mell. HOD og KRD (?)

Fastlege Spesialisthelsetjeneste Sykehus Distriktsmedisin Spesialiserte tjenester Ambulante team Pleie og omsorg Rehabilitering

Samhandling Har vi vilje og evne til å samordne og samhandle? Hvordan motiverer vi til samhandling? Klarer vi å frigjøre egne ressurser for å gjøre andre god?

Greier vi dette?

Helseforetakenes svar Ja! (dessuten har de ikke noe annet svar de kan gi)