Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo Arbeidstilbud og helsevesen om 40 år: Russisk rulett med fremtidens velferdsstat? Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo

Sammendrag Fremskrivninger som ligger til grunn for pensjonsreformen og perspektivmeldingen er svært optimistiske Dagens politikk tar lite høyde for usikkerhet Det kan gå galt Løsning: lov mindre om fremtiden (vedta en gjerrig versjon av pensjonsreformen)

Hvilke forutsetninger er viktige? Fremtidig arbeidstilbud Kostnadsvekst i offentlig sektor Oljeprisen og evt. fremtidige oljefunn Befolkningsutvikling Vekst i produksjon per arbeidstime

Kostnadsnivå i stat og kommune Skole, off. adm. og eldreomsorg er svært arbeidsintensiv produksjon Lite å hente på å effektivisere Kvalitetsøkning krever økt andel av BNP (flere folk i offentlig sektor) Medisinske utvikling er rask (raskere enn BNP) Mulig å redusere kostnader uten å hemme kvalitet Økte muligheter gir større forbruk når vi blir rikere Økt forbruk dominerer: tredoblet siden 1960

Kostnadsnivå i stat og kommune (II) Andelen av BNP brukt på skole og helse har økt jevnt og trutt (fordi vi har ønsket økt kvalitet) Perspektivmeldingen er optimistisk: antar at enhetskostnader i offentlig produksjon øker i samme takt som BNP Mer trolig at kostnadene vil øke når verdien av privat konsum øker

Arbeidstilbud 1970-2004: stor vekst i sysselsetting for kvinner Potensialet for økt sysselsetting er trolig uttømt, unntatt for eldre Timer per arbeider har falt jevnt og trutt (økt inntekt tas delvis ut i økt fritid). Laveste i OECD Dersom trenden med fallende timer fortsetter, vil arbeidstilbudet falle drastisk Perspektivmeldingen er optimistisk: antar at timer per arbeider er konstant fra og med 2005 Urealistisk (uten tiltak)

Kan vi betale fremtidig off. forbruk? Fremtidige skatteinntekter kommer hovedsakelig av lønnsinntekter Lavere arbeidstilbud gir lavere skatteinntekter Eldrebølge + økt kvalitet i offentlige tjenester gir økt fremtidig offentlig sysselsetting Evnen til å finansiere offentlig forbruk er svært avhengig av arbeidstilbud og størrelsen på offentlig sektor Generell produktivitetsvekst spiller en mindre rolle

Russisk rulett? Det er stor usikkerhet forbundet med alle faktorene (oljepris, off. kostnadsvekst, arbeidstilbud, demografi, osv.) Selv små endringer i forutsetningene kan gi store utslag i fremskrivningene. Eksempel: Timer per arbeider falt fra 1750 til 1350 per år i perioden 1970-2003. Hvis arbeidstilbudet per arbeider faller like mye de neste 30 årene (til 950 timer pr år), vil skatten på arbeid måtte øke fra 35% til 60% for å opprettholde offentlige utgifter

Hvordan øke sjansene for at velferdsstaten skal overleve? Offentlig sparing (f.eks. handlingsregelen) Øke statens inntekter i fremtiden: Styrke fremtidig arbeidstilbud høyere sysselsetting blant eldre stanse negativ trend i sykefravær og uførhet Redusere utgifter i fremtiden: Lavere fremtidige overføringer La pensjonistene bære en del av risikoen

Er pensjonsreformen nok? Mye går i riktig retning: Styrke arbeidstilbud Alle år i arbeid teller Mindre gunstig å gå tidlig av med pensjon Lavere totale pensjonsutbetalinger Forsikring mot økt generell levealder: Dele risiko mellom arbeidere og pensjonister

Svakheter ved pensjonsreformen Sterke insentiv til å bli uføretrygdet (får poengopptjening mens man er ufør) Hvis det går galt burde pensjonistene være med å bære byrden Urealistisk å planlegge store pensjonsutbetalinger dersom finansieringen svikter for infrastruktur, helse og skole

Konklusjon Vedta en gjerring pensjonsreform Varsle at løftene kan holdes bare dersom arbeidstilbudet og kostnadsveksten holdes under kontroll Rør ikke handlingsregelen Oppfølging: Ny reform rettet mot å redusere kostnadene av uføretrygd og sykelønn