INF111 Introduksjon til informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen

Hvem er jeg? Professor ved Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen (prof II) og University of Pittsburgh (adjunct prof.) Prosjekter og fagområder: IT i helsesektoren, tekstbehandlingssystem for PC(1976), statistikksystem for PC (1976), journalsystem for primærhelsetjenesten basert på et nettverk av flere PC (1978) – først i verden til å kople en disk til en PC? Programmeringsspråk og visualisering (1980-1990) Brukergrensesnitt, et felt mange norske bedrifter og offentlige organisasjoner ikke har forstått (1990 til i dag) IT-strategi (2000 til i dag) Forskningssamarbeid med universitetene i Pittsburgh, USA; Roma (La Sapienza); Madrid (Carlos III) og London (Brunel). Forskning og utadrettet virksomhet – se http://home.himolde.no/~olsen/ eller ”Google Me”

Industrielt arbeid Utvikling av basissystemer for Oshaug Metall AS Støper propellblad og propellkomponenter Systemer for administrasjon, ordrehåndtering, planlegging, prosess, propellgeometri, dokumentasjon, med mer) Hovedsystem for ShipNor Produserer møbler for skip, mange varianter og tilpasninger Systemet tar seg av artikkelbeskrivelser, ordreregistrering, produksjonsplanlegging, kostnadskalkyler (før og etter), dokumentasjon Hovedsystem for Turbokforlaget Levering, fakturering, regnskap, skatt, bokproduksjon Rådgiver for Varme og Bad kjeden Utvikler App for rørleggere for prosjektplanlegging, kvalitetskontroll, dokumentasjon, kommunikasjon

Mange tema satt i system Mange tema Virtuell verden Formalisering Symbolske data Intelligens? Tekniske begrensninger Kulturelle begrensninger Personvern Internett valg Usability Systemutvikling Software Engineering ERP systemer Scrum Cloud computing Søking B2C B2B Mobil databehandling Browsere e-post Portaler Peer-to-peer Script Apps Web 2.0 Long tail XML Web services Automatisk verdikjede Crowdsourcing Web Sikkerhet Mange tema satt i system Mange tema Virtuell verden Formalisering Symbolske data Intelligens? Tekniske begrensninger Kulturelle begrensninger Personvern Sikkerhet Internett valg Usability System-utvikling Software Engineering ERP systemer Scrum Cloud computing Søking B2C B2B Mobil databehandling Browsere e-post Portaler Peer-to-peer Script Apps Web 2.0 Long tail XML Web services Automatisk verdikjede Crowdsourcing Web

Oversikt Vi skal beskrive hvert tema og – viktig – sette det inn i en større sammenheng Selv om vi ikke går i dybden vil en få oversikt over Informasjonsteknologien Det er nyttig: Det er kjedelig å delta på et prosjektmøte (eller et intervju!) der andre snakker entusiastisk om begreper en aldri har hørt om. Her skal vi inn på det meste.

Informatikkstudiet ved UiB INF111 går i bredden – skal gi perspektiv. De fleste fagene er dybdefag. Viktig når en skal sette seg inn i et fagområde.

Målsetting med kurset Forstå IT Mulighetene Begrensningene Være i stand til å oppdage nye forretningsideer basert på IT Forstå at mange objekter og prosesser er basert på verden av i går, og at det er åpning til å tenke radikalt nytt De mulighetene som vi har fått med internett og Web er en viktig del av dette

Praktisk I kurset ser vi på det samfunnet og de organisasjonene der vi skal anvende systemene og på BRUKERNE! God forståelse av organisasjoner, prosesser og brukere er helt nødvendig for å lage vellykkede systemer.

IT i dag Dramatisk innflytelse på alt: Jobb Fritid Samfunnet Sannsynligvis den teknologien gjennom tidene som har hatt størst påvirkning på samfunnet Vi har bare sett starten

For 10 000 år siden Hadde vi et fysisk samfunn. Skulle du ta en tidsreise hit, ville det vært bedre å ta med en øks enn en PC.

I de neste 10 000 år Har det fysiske samfunnet utviklet seg: jordbruk, hus, byer, skip, industri, telekommunikasjon, tog, biler, fly…

Samtidig: Et virtuelt samfunn I disse 10 000 årene har vi også bygget et virtuelt (symbolsk) samfunn : skriftspråk tall og regnekunst penger boktrykkerkunsten lover og regler lagerstyring, skipspapirer regnskap, administrasjon, byråkrati undervisning

Et produktivt skille Det virtuelle og det fysiske samfunnet er selvfølgelig innvevd i hverandre Men det er lettere å forstå utviklingen om vi definerer et skille. For eksempel å skille mellom: symbolene og papiret i boka

Det virtuelle blir viktigst På Bjørnsons tid var det å eie en stor gård eller en fabrikk ensbetydende med makt. I dag er det virtuelle viktigst: bank og forsikring media design og engineering forskning markedsføring merkenavn Fabrikkeierne er bare underleverandører.

Eksempel: Google kjøper Motorola Når Google kjøper mobilprodusenten Motorola (for ca. 100 milliarder kroner) er et viktig argument at de vil få kontroll med Motorolas 20 000 patenter. De er ammunisjon i den juridiske kampen som foregår, blant annet mot Apple. Akkurat nå (januar 2015) går det rykter om at Samsung vil kjøpe Blackberry, ikke på grunn av mobilene men for å få patentene. Det virtuelle er viktigst.

Banebrytende generelle teknologier Antall år siden Dyrking, husdyrhold, støping av metaller 9000-11000 Hjulet, skrivekunst 5000-6000 Bronse, jern 3000-5000 Mekaniske taljer, gir 2500 Plog 1300 Større seilskip 600 Trykkekunst 500 Dampmaskin, fabrikker, jernbane, stålskip 200-300 Forbrenningsmotor, stålverk, elektrisitet 150 Bil, kjemisk syntese, fly, masseproduksjon 100 Datamaskin, halvledere, VLSI, Internet, www 20-60 Lean produksjon, Bioteknologi, Nanoteknologi? 30 Marsh, Peter (2012) The New Industrial Revolution, Yale University Press

Datamaskinen Datamaskinen tar seg av det virtuelle (symbolske) gjennom: Automatisering – vi utvikler programmer som gjør jobben Ved å fjerne mellommenn – publikum får direkte tilgang til data og funksjoner Ved å endre representasjonsformene Til sammen utgjør dette en dramatisk endring av samfunnet – IT erobrer verden. Mange kjente personer spår at datamaskinene vil kunne gjøre alt om 20-30 år (undertegnede er skeptisk, ikke minst for at vi har hatt slike spådommer allerede fra 1960-årene)

Automatisering Datamaskinen kan bearbeide, lagre og overføre symboler med høye hastigheter. Kan håndtere ubegrensede datamengder. Billig! Kan vi beskrive en operasjon eksakt og entydig kan den nesten alltid automatiseres… også fysiske operasjoner.

I dag: Høyt volum – få ansatte Tidligere måtte øket volum løses med å ansette flere folk Med datamaskinen kan volum i mange operasjoner håndteres uavhengig av bemanning. Har en først utviklet en automatisert løsning kan denne brukes på store volum. Eksempel kjeder: Har du programvaren for å drive en butikk kan du drive tusener (Rema, Ark, Clas Ohlson, Ikea…)

Mellommenn Med tilgang til Internett kan vi: Bestille billetter selv Utføre banktjenester Skaffe informasjon Hente ned musikk og filmer Handle på nett Bedre brukergrensesnitt åpner for nye tjenester. På flyplassen, butikken og på bussen gjør vi mer selv. Behovet for mellommenn og hjelpere forsvinner. You know, you can do this just as easily online.

Ikke alltid enkelt Professoren (fra UiO!) fikk billett og bagasjelapp av automaten. Gikk til selvbetjent bagdrop. Satt kofferten på båndet. Skannet bagasjelappen og så at kofferten forsvant – mens han fortsatt hadde bagasjelappen i hånden.

Nye representasjonsformer Musikk på plater til streaming. Mynter og sedler til biter i en datamaskin. Kart fra papir til skjerm. Regninger fra papir til bits. Brev fra papir til e-post. Aviser fra papir til skjermer. Bøker fra papir til bits. Dramatiske konsekvenser!

Politikere vil endre verden og oppdager at det ikke er så lett.

Men IT gjør det – som en sideeffekt Prosjekter med begrensede mål: E-post (Arpanet, 1969); Mikroprosessor (Intel,1971); TCP, standard for datakommunikasjon (1974); Grafisk arbeidsstasjon (Xerox Parc,1979); WWW (CERN, 1990); God søkemotor (Google, 1996) Sosiale systemer (Facebook, 2003) Smarttelefonen Nye mobile tjenester (kart, posisjon…) har og er i ferd med å endre vår verden.

Store konsekvenser For måten vi utfører operasjoner på For hvordan vi organiserer samfunnet For arbeidsplasser For utdanning

Hva er dette? Kontrollpanel for en kostemaskin

Banker og pengesystemer Kassen i banken blir borte En må ha kort og kode for å få ut kontanter! Turister får ikke vekslet valuta i mange norske byer. Terminalen i banken er flyttet hjem til kundene. Mange jobber er blitt borte i banksektoren. Bankautomater overtar – så lenge. Vi er på full fart inn i et kontantfritt samfunn.

Reisebyrå Kundene har fått nye verktøy. De fleste bestiller selv – på nett. Mange reisebyrå er lagt ned. De gjenværende er truet av mer IT-kompetente kunder, bedre nettbaserte booking-systemer og bedre tilbud på nett. Mange jobber er forsvunnet (noen nye kommer – men da i event management)

Bomvakter Jobben overtas av automatiske bomstasjoner

Platebutikker I år 2000 kunne en se at platebutikkene ville forsvinne. Det har de ikke gjort ennå, men mange små byer har ikke platebutikk i dag. Har folk sluttet å høre på musikk? Selvfølgelig ikke, men platebutikkene var avhengig av at musikken ble solgt på fysiske media.

Fotobutikker Bygget opp mye av virksomheten på en teknologi: Film som krevde framkalling og kopiering Med digital fotograferinger har en viktig inntekstkilde forsvunnet I tillegg møter de konkurranse fra elektrobutikker som selger kamera og fra nettet Fotografer møter også konkurranse når publikum får bedre verktøy, og når bilder kan kjøpes på nett for en billig penge. Eksempel: Dekningen fra brannen i Lærdal på nettavisene. Hvem tar bildene?

Bokhandlere Trues av billige bøker på nett og ikke minst av e-bøker I Storbritannia er antall bokhandlere halvert på syv år (Aftenposten 03.11.12), 600 byer i England er i dag uten bokhandel. Samme utvikling som med musikk, med to forskjeller: Mens musikk alltid krever en avspiller kommer papirboken med sin egen ”leser”. Boken kommer i mange formater. Vi har ennå ikke gode elektroniske ”lesere” for alle disse. Vil ta tid før alt er elektronisk.

Til og med eventyrene må skrives om Noen av dere husker kanskje denne filmen fra 1998. Der ble den søte lille bokhandelen utkonkurrert av den store bokhandler-kjeden. I dag er kjeden også konkurs!

Også ”change” i detaljer Sidenummer blir mindre aktuelt for eBøker der formatteringen kan variere fra medium til medium.

Alle områder påvirkes Eksempel: IT for arkitekter. Hvem tegner detaljene, hvem visualiserer, hvem beregner styrke, hvem definerer materialbehov, hvem lager detalj-tegningene, hvem lager planene? Svar: Datamaskinen. Med dette kan en arkitekt gjøre samme jobb som 10 (100?) gjorde tidligere. Finnes denne hytta? Finnes denne lugaren?

Undervisning Ferdigpakkede opplegg fra kjente universiteter og private tilbydere (Massive Open Online Courses - MOOCs) Kan endre hvordan vi ser på undervisning.

Formalisering Alt som kan formaliseres, alle prosesser som kan beskrives eksakt, kan automatiseres. Som vi har sett, slike prosesser finner en overalt - både i jobber der det ikke kreves utdanning og der det kreves. Det er fortsatt behov for dyktige fagfolk, men det blir kanskje færre jobber for de middelmådige, de mindre flinke og for nybegynnere innen mange fagfelt. Trøsten er at ikke alt kan formaliseres. Det gjelder både for ”fysiske” og ”intellektuelle” jobber. Og at det ikke alltid lønner seg å formalisere

Ting tar tid – men var det før? Det tok 30 år fra den første e-posten ble sendt til en merket nedgang i antall brev i posten. Men vi brukte også disse 30 årene til å bygge opp en IT-infrastruktur. I dag er det meste på plass. Da går det fortere. Mange av de mest brukte tjenestene i dag er mindre enn 10 år gamle (Facebook, Twitter, YouTube, Instagram…)

IT endrer alt! Formater: Fra fysisk til digitale filer Informasjonsbærere som papir, bøker, CD, DVD, pengesedler og mynter, kart m.m. erstattes av filer Prosesser: Fra manuell til automatisk Regnskap, saksbehandling, oppsett av telefonsamtaler, industriprosesser… Mellommenn forsvinner Kundene har tilgang og kan gjøre jobben selv: bank, billettbestilling, litteratursøking, …

Er alle virksomheter truet? Nei, vi har områder som bare i mindre grad er berørt: Helse, vi trenger fortsatt leger og sykepleiere. Juss, mange advokater har gode tider (men ikke alle – mye av det informasjonsframhentingsarbeidet som før ble gjort av nyutdannede jurister tas i dag av datamaskinen) Undervisning, fjernundervisning står fortsatt bare for en brøkdel av all undervisning (men er på full fart inn) Buss-sjåfører er ikke truet av ny teknologi (mens T-baner kan styres automatisk) Mange andre oppgaver må fortsatt gjøres av mennesker

Vår ”case”: Bibliotekene Hva er forskjellen Formalisert: Uformalisert: Leger Sykepleiere Advokater Lærere Bussjåfører (men, deler av oppgavene vil være formalisert) Bankjobber Reisebyrå Innkreving av bompenger Børsmeglere T-baneførere Piloter, flygeledere… Vår ”case”: Bibliotekene

Er folkebiblioteket truet? Kristian Meisingset, kulturredaktør i Minerva, sier i et innlegg i Aftenposten 24.10.12: Da Deichmanske bibliotek åpnet dørene i 1785, kostet en bok en månedslønn. I dag koster en bok en timelønn. Kanskje bøker får en Spotify løsning? Meisingset fikk kjeft for å ta opp bibliotekenes framtid, kalt ”jypling” med lav ”fattevilje”. Meisingset mener at bare folkebibliotekene og ikke universitetsbibliotekene er utsatt. Men folkebibliotek har langt åpnere oppgaver: kultursenter, Internett tilgang, varmestue, leseopplæring, avistilgang, stimulering av litteraturinteresse…. Ikke alle disse kan overtas av datamaskinen. De er et ”Opplevelsesbibliotek” (innlegg i Aftenposten av Odd Letnes, 30.10.12)

Er universitetsbibliotekene truet Har vært her i flere tusen år. Har vært sentrale ved alle læresteder. Lærestedene bygget opp omkring fysiske samlinger, fra leirtavler til bøker. Brukerne dro dit bøkene var lagret. Hva skjer med bibliotekene når bøkene ikke lenger er på papir? Egen case – kommer. Biblioteket i Celsus, år 135.

Det som er sikkert IT erobrer verden Ingen, eller nesten ingen, vil kunne forvente å operere slik de ”alltid” har gjort. Overgangene kan gjøres smidigere og mindre smertefulle om vi ser hva som kommer. Uansett hva vi gjør – framtiden er her snart!