Innovasjon – Et samspill mellom forskning og næringsliv FORNY-forum 19.-20. April 2005 Øyvind Fylling-Jensen Administrerende direktør Matforsk AS

Creativity is not like the weather – You can do something about it Creativity expert John Kao

Hva er innovasjon?* Prosessen der produktive ressurser utvikles og tas i bruk for å skape: høyere kvalitet lavere kostnader gjennom forbedring av verdikjeden nye produkter og markeder Innovasjon har to sider: skape noe nytt  nyutvikling ta det nye i bruk  realisering Innovasjon krever: endringsvilje bruk av kunnskap organisert og uorganisert læring  Det er den interaktive sosiale prosessen og samspillet mellom aktørene som skaper innovasjon og driver innovasjonsprosessen * Kilde: NFR – Matprogrammet 2005

Norske næringsmiddelbedrifter har økt fokus på produktutvikling* 41 % av næringsmiddelbedriftene har høy prioritet på å styrke sin produktutviklingskompetanse Konserves produsenter 83 % Fiskemat produsenter 75 % Bakerinæringen 40 % Kjøttnæringen 40 % 41 % av næringsmiddelbedriftene har middels prioritet for å styrke sin produktutviklingskompetanse Av næringsmiddelbedriftene er det derimot kun 8 % som angir høy prioritet i sitt behov for å styrke sin FoU kompetanse ,og 43 % som mener dette er en middels prioritert oppgave. 34 % angir at det ikke er en aktuell problemstilling Er forskningen for langt fra industrien at den ikke er i stand til å løse næringslivets behov ? Forskes det på områder som ikke skaper verdi for næringsaktørene? * Kilde: Mat og Industri 2005

Innovasjon i næringsmiddelindustrien* Antall næringsmiddelbedrifter som har en omsetning av innovasjonsprodukter på mer enn 10 % av omsetning er fallende Til sammenligning har ABB ca 50 % av sin omsetning fra produkter som er yngre enn tre år 3M sier at minst 30 % av omsetningen skal komme fra nye produkter Kun 34 % av næringsmiddelbedriftene angir at de har mer enn 10 % av omsetningen fra produkter som er lansert de tre siste årene - I 2003 var tilsvarende tall 46 % og i 2002 hele 54 % Har norske næringsmiddelbedrifter mistet innovasjonsevnen? Er innovasjonsprosessene i norske næringsmiddelbedrifter for dårlig Er det for kostbart å drive innovasjon? Er virkemiddelapparatet for dårlig? Norsk industri må øke innovasjonstakten Innovasjon gjennom økt hastighet Innovasjon ved å jobbe smartere Den typiske kunde ønsker forbedringer av eksisterende produkter! * Kilde: Mat og Industri 2005

Forbrukerne ønsker norske matvarer – produsert av norske råvarer – Det setter krav til innovasjonstakten i industrien Kilde: LMD 2005

Innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom bedrift og kompetansemiljøene – Samspillet er viktig for å øke innovasjonstakten i norsk næringsmiddelindustri Bedrift Matforsk Universitetene Strategisk grunnforskning & Komplementær teknologi Utdanning Kompetanseoverføring Anvendt forskning Implementering Matalliansen Akvaforsk UMB

Hva slags kompetanse må forskningsinstituttene ha for å bidra i bedriftenes innovasjonsprosess Forstå kundenes og bransjens råvarer og prosesser Forstå bransjens markedsmessige utfordringer: Bransje i vekst Bransje under press Det kreves forskjellig type innovasjon i oppgangs- og nedgangstider I oppgangstider: Produktinnovasjon I nedgangstider: Kostnadsinnovasjon og verdikjedefokus Forstå bransjens kunder og trender Forstå forbrukernes preferanser Analysere forbrukernes preferanser Evne å omsette forskningsresultater til verdiskaping i bedriften Vilje til å prøve å feile Produktenes livssyklus blir stadig kortere Kun en brøkdel av produktene som lanseres overlever ett-års krisen

Innovasjon er et resultat av akkumulert kunnskap og erfaring – Det er derfor viktig å se innovasjonsprosessen som en prosess der man drar nytte av historisk kunnskap – her spiller forskningsinstituttene en viktig rolle 10 % 57 % 33 % Tidspunkt for beslutning om prosjekt start Antall prosjekter Ny kunnskap Akkumulert kunnskap som bidrar til innovasjon t -0 t +0 tid Kilde: Managing Professionals in Innovative Organizations 1988

Innovasjon kan ha forskjellig utgangspunkt – samspillet i og med organisasjonen er viktig – fleksible organisasjonsformer er viktig Konkret Erfaring Gjennomføring Allokere ressurser Implementering av løsninger Spredning Utvikle alternative muligheter Identifisere problemer Åpen tilnærming Aktiv Eksperimentell Reflekterte observasjoner Sammenfatning Teste teorier Ta beslutninger Løse problemer Assimilering Formulere teorier Problem definisjon Planlegging Abstrakt Konseptualisering

Produkt- og markeds- innovasjon Verdikjede optilmalisering Rådgiveren må forstå bedriftenes verdikjede og utfordringer for å velge riktig modell for innovasjon Avansert unikhet Integrert verdikjede Integrerte tilbud Effektivitet i plattform eller Prosess Innovasjon av løsninger Samlende muligheter Produkt- og markeds- innovasjon Spredte muligheter Verdikjede optilmalisering Effektivitet i volum Differensiert innovasjon Nye produkter Pioner Lav unikhet Enkel verdikjede Enkle tilbud

Forbrukerkunnskap i verdikjeden Sensoriske, kjemiske og statistiske Matforsk har organisert sine aktiviteter rundt tre hovedområder etter en verdikjedetankegang Marine råvarer Matforsks kjernekompetanse Forbrukerkunnskap i verdikjeden Animalske råvarer Råvarekunnskap i produksjon Optimalisering av produksjon Kunnskap om forbruker Vegetabilske råvarer Cereal råvarer Sensoriske, kjemiske og statistiske verktøy Forbruker og bedrift Samarbeid med andre fagmiljøer Kvalitet Sammensetning Utnyttelse Analyse Optimalisering av produksjon Ingredienser og hjelpestoffer Optimalisering av sensorisk kvalitet Kvalitetskontroll (SPC, HACCP) Kostnadseffektiv produksjon Forbrukerens krav til kvalitet og opplevelse av den ferdige varen Prosesskontaminanter og fremmedstoff Hygiene og mikrobiologi i produksjon Sensoriske- og ernæringsparametere Emballering Trygge og holdbare matvarer Hygiene Holdbarhet Kjemi og smitte Forbrukerens krav til trygg og holdbar mat Risikokommunikasjon Markedsutvikling og trender Forståelse av forbrukerpreferanse og -behov Samspill menneske, mat og kontekst Mat og helse Emballasjedesign Nye råvarer Nye egenskaper - Genom og proteom Utnyttelse av biprodukter Nye prosesser for nye produkter Hurtiganalyser Produktutvikling Innovasjon

Matforsks langsiktige forskning er organisert i ni strategiske basisprosjekter – med basis i innspill fra industrien Karbohydrater, matkvalitet og helse Bioaktive komponenter og hemming av fettoksidasjon i matkvalitet og helse Fra proteom til funksjon Effektiv måling av matkvalitet Kostnadseffektiv produksjon Innovasjon Biostatistikk og bioinformatikk Emballering og matkvalitet Trygge og holdbare matvarer DNA analyser for trygg og sunn mat Samspill – menneske, mat og kontekst Bakterier i næringsmiddelindustrien

Statistikk og datamodellering Matforsks strategiske basisprosjekter danner basis for klynger av forskningsaktiviteter og satsingsområder – tverrfaglig kompetanse er en viktig arbeidsform i innovasjonsprosessen 1. Forbrukerkunnskap 9. 2. Kostnadseffektiv produksjon Innovasjon Internasjonalt konkurransedyktig forskning og innovasjon 8. 3. Trygg og holdbar mat Trygge og holdbare matvarer 7. 4. 6. 5. Mat for bedre helse Statistikk og datamodellering Basisprosjekter (1-9) Tilleggsfinansierte prosjekter fra NFR/EU og industri Kjernefokus

Fremragende forskning for morgendagens mat Kostnadseffektiv produksjon – Trygge og holdbare matvarer – Innovasjon Verdiskaping gjennom resultater Langsiktig forskning og kompetansebygging Nærhet til kundene og evnen til å se trender og behov Samarbeid med eksterne kompetanse miljøer i nettverk Basisprosjekter forankret i næringens behov leveranser Gode Brukerstyrte prosjekter Internasjonalt samarbeid Investering i tidsriktig og relevant utstyr og kompetanse Langsiktig og forutsigbar finansiering av basisprosjekter rammebetingelser Økonomi og Kostnadseffektiv drift og ressursbruk Vekst og styrket markedsposisjon Tilfredsstillende rammer for konkurranseutsatte prosjekter Gjennomførings- evne handlekraft og presis levering Resultater som skaper innovasjon og verdi hos kunden Gode idéer og relevante prosjektforlag Interne Prosesser Prosjektmandat med klare mål og tidsfrister Tverrfaglig og løsningsorientert problemtilnærming Evaluering og Kvalitetssikring Menneske – Læring Kompetanse Trygge og sikre arbeidsplasser som skaper rom for utvikling Rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere Fleksibel og dynamisk organisasjon God infrastruktur med godt og trygt arbeidsmiljø Ansvarlig – Romslig – Kompetent – Engasjert – Nyskapende

Lineære modeller for innovasjon er mest vanlig Oppdagelse Anvendt forskning Utvikling Design Bruk Eller Behov Teknologi søk Utvikling Design Bruk Prosessene kjøres enten sekvensielt eller parallelt

Gjennomføringen følger så en relativ fast struktur Behov Forprosjekt Evaluering av muligheter Prosjekt- start Prosjekt gjennomføring Prosjekt evaluering Prosjekt over- føring