VIL FEDMEEPIDEMIEN FØRE TIL EIN INFARKTSUNAMI? John Roger Andersen, sjukepleiar, lektor, PhD student Høgskulen i Sogn og Fjordane 1

Innhald  Kva er fedme?  Kva er årsakene til fedme?  Kva konsekvensar kan fedme ha?  Fedme og HKS  Kor alvorleg er fedmeproblematikken i Norge?  Korleis kan fedme og fedme relatert HKS førebyggast?  Korleis kan fedme behandlast? 2

Referansar til foredraget 1. Björntorp, P (red.). International textbook of obesity. New York: John Wiley & Sons; Folkhehselsinstituttet Helsedirektoratet. Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; Michels KB, Wolk A. A prospective study of variety of healthy foods and mortality in women. Int J Epidemiol 2002;31: Newell A, Zlot A, Silvey K, Arail K. Addressing the obesity epidemic: a genomics perspective. Prev Chronic Dis 2007;4:A Ulset E, Undheim R, Malterud K. Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127: Tsigos C, Hainer V, Basdevant A, et al. Management of Obesity in Adults: European Clinical Practice Guidelines. Obes Facts 2008;1: Wadden TA, Stunkard A (red.). Handbook of obesity treatment. New York: The Guilford Press; Whitlock G, Lewington S, Sherliker P, et al. Body-mass index and cause-specific mortality in adults: collaborative analyses of 57 prospective studies. Lancet 2009;373: WHO European ministeral conference on counteracting obesity WHO. European health for all database (HFA-DB), WHO/Europe

Kva er overvekt og fedme? 4

Kroppsmasseindeks (kg/m 2 ) [1]  Undervekt: <18.5  Normalområde:  Overvekt:  Fedme:  Sjukleg fedme: 40+ eller 35+ med komorbiditet 5

Grenseverdiar for livvidde hos menn [1] 6

Grenseverdiar for livvidde hos kvinner [1] 7

Konsekvensar av fedme [1, 8]  Auka risiko for morbiditet og for tidleg mortalitet  Redusert livskvalitet  Diskriminering 8

9

Kva skuldast fedme? 10

Energibalansen [8] 11

Åsaker til overvekt og fedme [1,5, 8]  I ei befolking  Genetikk forklarar omlag 70% av variansen  Miljø/livsstil forklarar omlag 30% av variansen  Mellom ulike befolkingar og tidstrendar  Genetikk og miljø  Gjennomsnittleg KMI forklarar omlag 88% av variansen  Når gjennomsnittleg KMI aukar med 1 poeng i ei befolking aukar prevalensen av personar med fedme med 4,7% 12

[1] 13

Kva forklarar overvekt og fedme hos eit individ? [1,5, 8]  Kor mykje som er relatert til genetikk og miljø/livsstil varierer  Viktig: gjennomsnitt i epidemiologiske studiar kan ikkje overførast til individ  Uansett så kan ein gjere lite med genetikken  Nøye kartlegging er viktig  Genfeil eller sjukdom er sjeldan årsak(<5-10%) 14

Barnefedme, arv og risiko [8] 15

Fedme som risikofaktor for KHS 16

KMI, iskemisk hjartesjukdom og slag [9] 17

KMI og totalmortalitet [9] 18

KMI, røyking og mortalitet [9] 19

Fedme som risiokofaktor [8] 20

Koronare plakk 21

KHS

Norge, døde per , Hjarte- karsykdomar (I00-I99) [2] 23

Norge, døde per , Hjarte- karsykdomar (I00-I99) [2] 24

Reduksjon i mortalitet relatert til iskemisk hjartesjukdom [9] 25

Fedme i Norge 26

Utvikling av fedme i Norge [6] 27

Fedme i Norge i dag? [6] 28

Får vi amerikanske tilstandar? 2007 State Obesity Rates State% % % % Alabama30.3Illinois24.9Montana21.8Rhode Island21.4 Alaska27.5Indiana26.8Nebraska26.0South Carolina 28.4 Arizona25.4Iowa26.9Nevada24.1South Dakota26.2 Arkansas28.7Kansas26.9New Hampshire 24.4Tennessee30.1 California22.6Kentucky27.4New Jersey23.5Texas28.1 Colorado18.7Louisiana29.8New Mexico24.0Utah21.8 Connecticut21.2Maine24.8New York25.0Vermont21.3 Delaware27.4Maryland25.4North Carolina 28.0Virginia24.3 Washington DC 21.8Massachusetts21.3North Dakota26.5Washington25.3 Florida23.6Michigan27.7Ohio27.5West Virginia29.5 Georgia28.2Minnesota25.6Oklahoma28.1Wisconsin24.7 Hawaii21.4Mississippi32.0Oregon25.5Wyoming23.7 Idaho24.5Missouri27.5Pennsylvania

Førebygging [1, 3]  Lettare å førebygge enn å behandle  Viktig å førebygge fedme hos barn  Det norske samfunnet er relativt obesogent  Er 30 min med fysisk aktivitet per dag nok? 30

Behandlingsmål [1]  Ved sjukleg fedme – helst KMI <35  Ved overvekt/fedme - 5 til10% reduksjon av kroppsvekta er bra  Betre helse  Betre livskvalitet  Kortidseffekt og langtidseffekt 31

Behandlingsalternativ [1, 7-8]  Livstilsbehandling  Kosthald  Fysisk aktivitet  Miljø  Sosial støtte  Kunnskap, handtering og meining  Medikament  Malabsorpsjon  Appetitthemmar  Kirurgi  Reverisbel eller ikkje reversibel metode 32

Fysisk form, fedme og KHS [8] 33

Låg fysisk form og kroppsmasseindeks [8] 34

[4] 35

[4] 36

Konklusjon  Det er mulig at fedmeepidemien kan føre til ein auke i HKS med 10-20% i Norge  Det er mulig å avverge dette  Sundt kosthald og mosjon er god antidot mot fedmerelaterte sjukdommar – sjølv utan vesentleg vekttap  Førebygging av fedme hos barn og ungdom bør ha høgast prioritet  Vi må bli betre til å behandle  Det bør bli lettare å ete sundt og vere fysisk aktiv – dette er ei politisk utfordring 37

Helse Samfunnet må legge forholda til rette slik at det sunne val blir det enkle og naturlege val. Det greske sagnet om Sisyfos fortel om kongen som ble dømd til å skyve ein stein oppover bakke heile livet. Enkeltmenneska må skyve på si eiga helse heile livet, men samfunnet er med på å bestemme kor bratt bakken er for dei.

Takk for meg – spørsmål?? 39