Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Halvparten av verden er underernært eller feilernært
2
Vi er ved et veiskille Veksten av mennesker som spiser for mye og som har for lite mat er større enn veksten i verdens befolkning. Dette er en kruttønne som venter på en fyrstikk (Marco Lagi, allerede i 2013)
3
Matvareprisene driver mange ut i fattigdom
4
Sosial uro skyldes høye matpriser
5
Marco Lagi, New England complex systems institute: http://necsi
6
Det er en urolig framtid
7
Verden er delt i tre 0.8 Milliard har for lite å spise
Nesten 3,3 Milliarder spiser for mye Ca 3,4 Milliarder lever innenfor det vi kan kalle nok og god mat Mer enn 4.6 Mrd bor i byer Antall mennesker i dag
8
Fedme I UK har kaloriinntaket gått ned med 20% siden 1976, og fysisk aktivitet er på samme nivå Det er sammensetningen av maten som har endret seg Mere flytende sukker Mer raske karbohydrater Mindre melk Mer melkeprodukter med tilsatt sukker Mindre grønnsaker, men mer frukt Fett?
9
Problemet er økende Gjennomsnittsvekten går i mange land opp med ett kilo per år Verdens matvareproduksjon er fokusert på energi Kostnadene overskrider vår betalingsevne Kvalitet taper terreng Hva betyr det å spise riktig?
10
Obesity Trends Among U.S. Adults Between 1985 and 2010
Definitions: Obesity: Body Mass Index (BMI) of 30 or higher. Body Mass Index (BMI): A measure of an adult’s weight in relation to his or her height, specifically the adult’s weight in kilograms divided by the square of his or her height in meters.
11
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1985
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14%
12
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1986
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14%
13
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1987
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14%
14
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1988
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14%
15
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1989
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14%
16
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14%
17
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1991
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19%
18
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1992
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19%
19
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1993
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19%
20
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1994
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19%
21
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1995
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19%
22
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1996
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19%
23
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1997
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% ≥20%
24
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1998
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% ≥20%
25
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1999
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% ≥20%
26
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2000
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% ≥20%
27
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2001
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% ≥25%
28
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2002
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% ≥25%
29
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2003
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% ≥25%
30
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2004
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% ≥25%
31
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2005
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% %–29% ≥30%
32
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2006
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% %–29% ≥30%
33
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2007
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% %–29% ≥30%
34
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2008
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% %–29% ≥30%
35
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2009
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% %–29% ≥30%
36
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2010
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person) No Data <10% %–14% %–19% %–24% %–29% ≥30%
38
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U. S
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U.S. Adults by State and Territory, BRFSS, 2013 ¶ Prevalence estimates reflect BRFSS methodological changes started in These estimates should not be compared to prevalence estimates before 2011. *Sample size <50 or the relative standard error (dividing the standard error by the prevalence) ≥ 30%.
39
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U. S
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U.S. Adults by State and Territory, BRFSS, 2014 ¶ Prevalence estimates reflect BRFSS methodological changes started in These estimates should not be compared to prevalence estimates before 2011. *Sample size <50 or the relative standard error (dividing the standard error by the prevalence) ≥ 30%.
40
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U. S
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U.S. Adults by State and Territory, BRFSS, 2015 ¶ Prevalence estimates reflect BRFSS methodological changes started in These estimates should not be compared to prevalence estimates before 2011. *Sample size <50 or the relative standard error (dividing the standard error by the prevalence) ≥ 30%.
41
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U. S
Prevalence¶ of Self-Reported Obesity Among U.S. Adults by State and Territory, BRFSS, 2016 ¶ Prevalence estimates reflect BRFSS methodological changes started in These estimates should not be compared to prevalence estimates before 2011. *Sample size <50 or the relative standard error (dividing the standard error by the prevalence) ≥ 30%.
42
Prevalence of Self-Reported Obesity Among Non-Hispanic Black Adults, by State and Territory, BRFSS, *Sample size <50 or the relative standard error (dividing the standard error by the prevalence) ≥ 30%.
43
Inklusive Diabetes II
44
1994 Methodology The percent of U.S. adults who are obese or who have diagnosed diabetes was determined by using data from the Behavioral Risk Factor Surveillance System (BRFSS, available at An ongoing, yearly, state-based telephone survey of the non-institutionalized adult population in each state, the BRFSS provides state-specific information on behavioral risk factors for disease and on preventive health practices. Respondents who reported that a physician told them they had diabetes (other than during pregnancy) were considered to have diagnosed diabetes. Self reported weight and height were used to calculate body mass index (BMI): weight in kilograms divided by the square of height in meters. A BMI greater than or equal to 30 was considered to be obese. Rates were age-adjusted using the 2000 U.S. Standard Population.
45
1995
46
1996
47
1997
48
1998
49
1999
50
2000
51
2001
52
2002
53
2003
54
2004
55
2005
56
2006
57
2007
58
2008
59
2009
60
2010
61
Major changes to the survey method in 2011
more detail at
62
2011
63
2012
64
2013
65
2014
66
2015
67
Age-adjusted Prevalence of Obesity and Diagnosed Diabetes Among US Adults
Obesity (BMI ≥30 kg/m2) 1994 2000 2015 No Data <14.0% %–17.9% %–21.9% %–25.9% > 26.0% Diabetes 1994 2000 2015 No Data <4.5% %–5.9% %–7.4% %–8.9% >9.0% CDC’s Division of Diabetes Translation. United States Surveillance System available at
68
I usa har de regnet ut at en investering på 1$ per person i riktig kost og fysisk aktivitet vil gi 5.6 $ reduksjon i helsekostnader
69
Overvekt i Norge BMI>25 Fedme i Norge BMI>30 Fedme grad 2-3 BMI>35/40 statistikk for Norge
2014
70
Ungdom har ligget flatt siden 2000. Det er mer i bygd enn i by
Ungdom har ligget flatt siden Det er mer i bygd enn i by. Norske tall er BMI>27 Til sammenligning med USA: BMI over 30 hos norske ungdommer ligger på 5-8% Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Overvekt og fedme i Norge,
71
Kostrelaterte sykdommer
Fedme Noen former for kreft Diabetes II Hjerteinfarkt Slag Tarmsykdommer Hudsykdommer Belastningsskader Skjelettplager Infeksjonssykdommer …..
72
Kostnadene overskrider vår betalingsevne
Kostnadene til reparasjon er nå mer enn halvparten av alle våre helseutgifter I tillegg kommer fravær på jobb, utgifter gjennom NAV og personlige tap
73
Det norske sykehusbudsjettet er ca 130/1350 MRD i 2018
Veksten er tre ganger så høy som statsbudsjettet Dette er bare en liten del av kostnadene til sykdom I 2018 er sykehusene ~10% av statsbudsjettet om 23 år er de 40 %
74
Hvis maten bidro til at de i gjennomsnitt ligger 2 min
I følge Høye i mars 2016 er det 152 Mrd å spare på helsebudsjettene ved riktig bruk av mat i den norske befolkning Et gjennomsnittlig sykehusdøgn kostet i i 2010 En sengeplass uten behandling koster 6000+ Gjennomsnittlig liggetid var i døgn Maten kostet avhengig av hvor man er Dyrest mat og lavest pris gir 2,7 % av døgnprisen, eller 100 sekunder av kostdøgnet Dyrest mat og reell døgnpris gir 0.3 % av kostnadene, eller 14 sekunder av kostdøgnet Hvis maten bidro til at de i gjennomsnitt ligger 2 min kortere vil en dobling av budsjettet være netto gevinst
75
Gjennomsnittsvekten går i mange land opp med ett kilo per år
76
Likevel er verdens matvareproduksjon fokusert på energi
Hvete, ris, mais, soya og sukker Det vi trenger mer av er mat som ikke er arealkrevende Olje og fett krever store areal
77
Oppskriften på dette!
78
Skader kan forebygges på alle nivåer
Bedre eldremat Bedre mat på sykehus Skolemåltid
79
I skolen vil vi se Bedre karakterer Mer ro Konsentrasjon
Mindre konflikter På Hovedgården skole i Asker har de innført kantine og på 6 år har de økt skolebidraget fra 3.3 til 3.6 (snitt er 3.4 og best i landet er 3.8). Samtidig har selvrapportert mobbing gått ned fra 21 til 5 %. De ligger nå 2 karakterer over snitt i matte
80
Konsentrasjon 1.til 4. time i alle skoler i Rissa alle skoler, alle trinn, januar 2015
RissaMat Skala fra 1-5 1. Alle elevene var konsentrerte i timen 2. De fleste elevene var konsentrerte i timen 3. Halvparten av elevene var konsentrerte i timen 4. Få elever var konsentrerte i timen 5. Svært få elever var konsentrerte i timen Lunsj? Snitt konsentrasjonsmangel øker fra 1. til 3. time, så forbedres i 4. time.
81
Endring i konsentrasjon ved å spise frokost
Endring i konsentrasjon ved å spise frokost. Negative verdier angir dårligere konsentrasjon når man hopper over frokost Mælan skole Februar 2016
82
Spiser barn mere når de leker først og spiser etterpå og blir det mer ro i klassen?
Stadsbygd skole 1-4 trinn, 90 elever, 2x2 uker med 2 uker introduksjon Studien innførte skolefrukt i de to første ukene som noe nytt
83
Skolematens venner http://www.skolematensvenner.no/
Blog: RissaMat
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.