EEJR.Vaagan JBI/HiO1 Andrew Odlyzko: ”The Economics of Electronic Journals” First Monday, Aug 1997

EEJR.Vaagan JBI/HiO2 Spørsmål og spådommer Kan elektroniske tidsskrifter drives billigere enn trykte og samtidig dekke alle de behovene forskerne har? Spådom 1: På WWW er gratis eller mye billigere tidsskrifter fullt mulig Spådom 2: Trolig vil slike tidsskrifter dominere publisering innen grunnforskning

EEJR.Vaagan JBI/HiO3 Spørsmål og spådommer Spådom 3: Overgangen blir komplisert pga tregheten innen forskningspublisering og rare økonomiske insentiver

EEJR.Vaagan JBI/HiO4 Forlag versus forsker (1) Utgivere hevder at bare 30% kan spares inn ved å skifte fra papir- til el-tidsskrifter (innsparte trykningsutgifter og forsendelser) Men hvorfor er da el-tidsskrifter som regel ikke billigere enn papirutgavene? Forskningsmiljøer begynner selv å lage rene el-tidsskrifter som legges ut gratis

EEJR.Vaagan JBI/HiO5 Forlag versus forsker (2) Forlagene hevder at gratis el-tidsskrifter ikke vil overleve – de vil erstattes av elektroniske abonnementstidsskrifter Odlyzko mener det er for tidlig å trekke en slik konklusjon Han mener begge vil prege markedet en tid, og elektroniske abonnementstidskrifter vil være betydelig billigere enn papirutgavene

EEJR.Vaagan JBI/HiO6 Det er to grunner til dette: a) moderne teknologi muliggjør billigere produkter, og b) innen forskningspublisering har forfatteren ingen interesse av et høyt ”overhead” kostnadsnivå (men det har derimot forlaget) Forlag versus forsker (3)

EEJR.Vaagan JBI/HiO7 Kostnader ved papirtidsskrifter Innen matematikk/datafag er kostnadene for en tidsskriftartikkel beregnet til: –Forlagets inntekter: USD –Bibliotekutgifter (unntatt innkjøp) USD –Red.utg/fagfellevurd. USD –Forfatterens prod.utg. USD I diskusjonen om ”tidsskriftkrisen” er det bare den første kostnaden som diskuteres

EEJR.Vaagan JBI/HiO8 Kostnader ved papirtidsskrifter Manglende konkurranse preger forskningspublisering De 3 mest prestisjefylte matematiske tidsskrifter varierer sterkt i pris. De utgis av et kommersielt foretak, et universitet og en forening - til svært forskjellige priser Nettopp de ulike prisene tyder på manglende effektivitet, i følge Odlyzko

EEJR.Vaagan JBI/HiO9 Kostnader ved papirtidsskrifter Forlagene skjuler store overskudd fra salget av fagtidsskrifter, hevder Odlyzko, og viser til Elsevier Noen forlag sitter igjen med 75% av inntektene fra salg av tidsskrifter bare for å distribuere dem: redigeringen og trykkingen gjøres av vitenskapelige foreninger og lignende

EEJR.Vaagan JBI/HiO10 Kostnader ved ”gratis” el- tidsskrifter Ginspargs Los Alamos preprint server (fysikk) tilbyr artikler årlig – gratis. Dette ville ha kostet USD mill. å utgi i vanlige papirtidsskrifter Selv om servicen er minimal er innsparingen utrolig – og gavner vitenskapen og almennheten

EEJR.Vaagan JBI/HiO11 Kostnader ved ”gratis” el- tidsskrifter To forhold muliggjør gratis el-tidsskrifter: teknologiutviklingen og at forskere arbeider billig, dvs. de får ikke igjen forholdsmessig for sin input i verdikjeden Forskerne gjør alt arbeidet med en artikkel (redigering, lay-out), både til papir- og elektronisk baserte tidsskrifter. Derfor er merkostnaden ved å starte opp et el-tidsskrift liten

EEJR.Vaagan JBI/HiO12 Kostnader ved ”gratis” el- tidsskrifter Odlyzko har beregnet at USD pr artikkel er nok forlagskompensasjon for å utgi et el-tidsskrift sammenliknet med USD 4000 som forlaget tar seg betalt pr. papirartikkel Når forlagene tar seg så godt betalt er det også fordi de tilbyr både papir- og el-utgave av tidsskriftet - og skal dekke utgiftene

EEJR.Vaagan JBI/HiO13 Kostnader ved ”gratis” el- tidsskrifter Gratis el-tidsskrifter har minimalisert kostnadene ved bare å tilby det helt essensielle Odlyzko mener derfor at innen forsknings- publisering kan det spares inn mye, også mht tradisjonelle, papirtidsskrifter

EEJR.Vaagan JBI/HiO14 Rare insentiver Tidsskrifter konkurrerer ikke på pris 4 hovedaktører avgjør et tidsskrifts suksess: –1. Forskere som skriver artikler –2. Forskere som bruker denne informasjonen –3. Bibliotekene (gir 2 tilgang til 1) –4. Forlag/utgivere (selger til 3)

EEJR.Vaagan JBI/HiO15 Rare insentiver Forskerne som skriver artikler bestemmer i stor grad hvilke tidsskrifter de vil publisere i. Da tenker de ikke kostnader – bare å publisere i de mest prestisjefylte (og dyre!) tidsskriftene. Dermed påfører de andre ledd kostnadene ved å kjøpe de dyreste tidsskriftene Således skapes tidsskriftkrisen

EEJR.Vaagan JBI/HiO16 Fremtiden Her peker Odlyzko bl.a. på ARL og initiativer for å omgå forlagene, redusere priser