Standardisert pasientforløp Redusert luktesans

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Spørsmålene er ikke så vanskelige, så ikke jukse ved å bla videre!.
Eller hvor gode er de til å beskrive smaken
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Demens hos personer med utviklingshemming
Idrettsskader - Førstehjelp
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
1 RESULTATRAPPORT 30. april 2010 Kull I-III, alle avsluttede MB utdanninger.
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Antonie Giæver Beiske doktorintro
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
IMMUNTERAPI den praktiske gjennomføringen
Velkommen til TrygVesta
Samhandling -utfordringer-
LÆRING Grunnleggende prosesser
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Demensteam Lier Kommune
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Post 4, sykehuset Levanger
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Refleksbuene SNS synapse Motorisk endeplate Kontraksjon Økt eksitasjon
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Samdata 2012 Somatikk.
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Sansning og persepsjon
Kunnskapsbasert grunnleggende hudpleie: utfordring og potensial Lekneshagen Bofellesskap Lena Nybø og Malin Stokka Oktober 2014.
Hvordan gikk det? Sammensatt problematikk  Antall fulgt opp siden 2010: 127  Gjennomsnittstid ute fra arbeidslivet: 3,5 år  96 av.
Hva sier tallene oss?.
FANTOMFØLELSE SMERTER
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Smak og behag – det handler om å innfri forventningen
Demensstudien i Nord-Norge En behandlings- og omsorgsrelatert studie.
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
PERSEPSJON PSY 1000 høst 2003 Christine Mohn
Sansning og persepsjon
Christine Mohn PSY 1000 / PSYC 1200 Våren 2008
Nervesystemet Reidun Høines.
Du har to øyne.
2. ninajohansenforskienvoksenopplæring 3D figurer av kvinne og mann finner du på denne siden:
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 1 Telefonkonferanse 16. mars 2010 V/Anne-Lise Mietle ergoterapeut Alderspsykiatrisk avd. Søndre Borgen Diakonhjemmet.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Forsknings- og kreftsykepleier Turid Almvik Kreftsykepleier Janne Sundfær 5.oktober 2015 St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Hva skjer når hjernen svikter? Demens, psykiatri og atferd v/ Trine Dalen Bergersen psykologspesialist.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Standardisert pasientforløp Redusert luktesans
November-16 Kristin Holstad
Kapittel 3 Nervesystemet
Smak på maten!.
Presentasjon for Lokalsjukehuskonferansen
Hva vet vi om barn og smak
Smak på maten!.
Pharynx.
Yngre personer med demens
Utskrift av presentasjonen:

Standardisert pasientforløp Redusert luktesans Oppbygging av kompetanse 18.2.15 Mette Bratt

Presentasjonens innhold Anatomi Rutiner ved ØNH St Olav Forskning ved ØNH St Olav

Luktesans er viktig

Hjernenerver CN Hjernernerver fra hjerne (CN I og II) og hjernestamme(øvrige ti). Utveksler informasjon mellom hjerne og hovedsakelig hode-hals Spinalnerverer fra spinalkanalen Kjemosensoriske impulser Lukt og Smak. Kjemiske signal overføres til persepsjon [2]

Deltar i opplevelsen av smak og lukt CN 1 Olfactorius CN V Trigeminus CN VII Facialis CN IX Glossopharyngeus CN X Vagus Over 90% av smaksopplevelsen betinger fungerende luktenerve CN1

CN1 Nervus Olfactorius Lukteepitel i nese Luktemolekyl koples til luktereseptor Kjemisk signal elektrisk signal i olfaktorisk sensorisk nevron Mennesker: 4-10cm2 lukteepitel. Luktesentre 1/20 av hjernen Hunder: 170 cm2 lukteepitel. Luktesentre 1/3 av hjernen Bulbus olfactorius BO Luktenervens ikke-myeliniserte axon samles i glomeruli i BO. Luktestimuli overføres til mitralaxon.

CN1Olfactorius Tractus Olfactorius viderefører luktesignal til Luktesentre i hjernen - Nucleus olfactorius anterior - Cortex piriforme - Amygdala - Cortex entorhinale - Tuberculum olfactorius Luktesentrene i hjernen er lokalisert i nærheten av andre sentra som er viktige for emosjoner, hukommelse, depresjon.

CN1 Nervus Olfactorius Kjemosensoriske sanser Lukt og smak. Kjemiske signaler transformeres til perception Eneste type nevron som kan regenerere Lukteepitel m luktereseptorer i nesetak . Kjemiske signaler koples til luktereseptorer, overføring til elektriske signaler Bulbus olfactorius Axoner fra luktenevron samles i glomeruli, luktesignal overføres via mitral celler til Luktesentre i hjernen - Nucleus olfactorius anterior - Cortex piriforme- Identifikasjon av lukt - Amygdala- sosiale funksjoner. Seksuell adferd.jenkjenne dyr av egen ras - Cortex entorhinale- Hukommelse - Tuberculum olfactorius

CN V Nervus Trigeminus Største CN. Sensorisk-ansikt-hode. Motorisk-tygging Trigeminus-reseptorer i lukteepitel Registrerer bla berøring, smerte, trykk temperatur. Ex mentol, klor, løk, chili 70% av odoranter stimulerer både CN I og CN V (bimodale odoranter)

Smak CN VII, IX, X Luktereseptorer i lukteløker i papiller CN VII Facialis fremre 2/3 tunge+myke gane CN IX Glossopharyngeus bakre1/3 tunge + øvre pharynx CN X Vagus epiglottis De fem smaker salt, surt, søtt, bittert, umami

Noen begreper Anosmi manglende luktesans Hyposmi redusert luktesans Dysosmi distorsjon/forvridd luktesans Cachosmi ubehagelig lukt Parosmi sensasjon av lukt uten stimuli Osmofobi Øket sensitivitet ved noen lukter, kan fex forverre et migreneanfall Odorant luktekilde

Tilstander som kan forårsake endret luktesans Alder - fysiologisk Parkinson, Alzheimer, MS CRS med polypper Virusinfeksjoner Hodeskade Congenitalt. Kallman syndrom

Normal bulbus olfactorius Normal sulcus olfactorius Aplasi av bulbus olfactorius Normal sulcus olfactoris Aplasi av bulbus olfactorius Manglende sulcus olfactorius = Kallman syndrom

Rutiner ved redusert lukt ØNH St Olav Vanlige polikliniske pasienter. Standardisert pasientforløp Lokalt kvalitetsregister rhinologi Forskningsprosjekt

Luktetest St Olav 2010-2014

Standardisert pasientforløp og redusert lukt Lege 0-besøk. Full luktetest. 30 mg Prednisolon 10dager + luktetrening 3 måneder. Lokale steroider,dråper/spray, 6 mnd om bedring av Prednisolon. Sykepleier 3-6måneder Full luktetest etter endt behandling Lege 18 måneder Full luktetest. Avslutningskontroll

Kvalitetsregister og redusert lukt VAS-skala 0-10 cm Sett et kryss der du føler din luktesans har endret seg ______________________________________ 0 10 Ingen endring Størst tenkelige Overhode endring Screening Sniffing Sticks luktetest om VAS > 5

Sniffin Sticks TDI Terskeltest BUTANOL Sum av fire siste resultatene ved vendepunkte delt på fire = resultat   >6,25 = normalt

Sniffin Sticks TDI Diskriminasjonstest Score = antall riktige svar 1-16 16 tripletter, to like, en avviker

Sniffin Sticks TDI Identifikasjonstest 16 sett med en lukt, fire alternativ 3 eller mindre = anosmi 4-12 = varierende grad av hyposmi 13 eller høyere = normalt

Referanseverdien komplett TDI-score < eller lik 15 Funksjonell anosmi 16-30 Hyposmi > 30 Normal luktesans

Diagnose- og prosedyrekoder R430 anosmi R438 hyposmi UDH02 endoskopisk rhinoskopi AXFX09 luktetest screening/full

Årlig bytte av luktepenn – kr 10 000

Forskning og redusert lukt Samarbeid med Hodeskadegruppen TBI Pågående: - Forekomst av redusert luktesans etter hodeskade -Spontanforløp av redusert luktesans etter hodeskade

Forekomst av redusert luktesans etter hodeskade Delprosjekt 1, Kartlegging (2013) Kartlegging av registrerte i Hodeskadeprosjektet. 189 besvarte luktespørsmål per telefon Delprosjekt 2, Behandling (2013,14,15) Behandling av de vi fant med redusert luktesans 27 til ØNH pol. 20 følges ett år Prosjektleder Mette Bratt

Spontanforløp av redusert luktesans etter hodeskade Delprosjekt 1, Spontanforløp (2014, 15) Lukteevnen følges i ett år etter skaden Delprosjekt 2, Behandling (2015,16) av de som fortsatt har redusert luktesans ett år etter skaden Prosjektleder Mette Bratt