1 Opplevelsesnæringene Onarheim/ Farstad/ Almås På vei mot et regionalt forankret, flerfaglig forskningsprogram… Seminar Tindved Kulturhage, Verdal

2 Utgangspunkt Opplevelsesnæringenes betydning vil antagelig stadig øke: Forskningsbasert kunnskap og undervisning kan bidra til konstruktiv utvikling NTNU har gode forutsetninger til ta tak i sentrale problemstillinger, ikke minst på grunn av stor bredde i fagmiljøene Etablering av et tverrfaglig forskningsprogram

3 Foreløpig posisjonering (1) Målformuleringer: –At NTNU i samarbeid med sentrale aktører i regionen skal bli faglig ledende på opplevelsesnæringer i Norge, og også markere seg i internasjonal sammenheng –At forskningen skal utgjøre et solid bidrag i satsningen på opplevelsesnæringer i Trøndelagsregionen, i form av en regionalt forankret og kommersielt relevant kompetanse

4 Foreløpig posisjonering (2) Utgangspunkt i opplevelser Virksomheter hvor det å tilby opplevelser er selve forretningsideen og eksistensgrunnlaget Størst vekt på stedsbundne opplevelsestilbud Videre avgrensning/posisjonering vil bli diskutert –Arbeidskonferanse ved NTNU –Større konferanse høsten 2007

5 Ulike former for kunnskap 1. Instrumentell kunnskap –Entydige mål og kriterier, standardiserte undersøkelser, nyttefokus –Systematisk forbedring av strategier og virkemidler 2. Kritisk kunnskap –Stille spørsmål ved mål og virkemidler, problematiserende strategi –Skape endring gjennom å utfordre og diskutere 3. Fortolkende kunnskap –Nyansert blikk på praksis, eksplorerende tilnærming –Åpne for utvikling gjennom dialog, innsikt og forståelse …en god balanse mellom disse er viktig!

6 Festivalsosiologi Notat: ”Invitasjon til festivalsosiologi” (Svein Hammer) –Prosjekt 1: Forholdet mellom festivalen (det midlertidige) og hverdagslivet (det varige)… –Prosjekt 2: Samspillet mellom kulturuttrykk, sosialt liv og materiell innramming… –Prosjekt 3: Festivalen som sosialt møtepunkt og økonomisk arena… Trøndernes festivaler/festivalenes Trøndelag: Hva sier det om oss og hva gjør det med oss?

7 Fyrene langs norskekysten Fra offentlig kommunikasjonssystem til opplevingsarena ( ) Kystverket, Riksantikvaren, Norsk fyrhistorisk forening, kommuner, organisasjoner, lag og privatpersoner Undersøke og beskrive forutsetningene og utfordringene for konverteringen av de ulike fyrene –Beliggenhet, klima, adgang, bygning(er), individuelle særpreg –Samarbeid med og mellom ulike aktører i forhold til ny bruk –Utfordre og styrke bærekraftig utvikling for å ivareta en viktig del av kystens kulturarv

8 Trøndersk matordbok (1) ”Sterk kost. Trøndermat med noko attåt” Norsk ordbok, NTNU, Fylke og kommuner, organisasjoner, instanser, lag og privatpersoner Finne og fremje kunnskap om trøndersk matkultur, etter tradisjon og for framtida… –ord (namn) for mat og drikke av lokale råvarer eller på lokalt vis (sakte mat, kortreist mat) –bilde (lokale omgjevnader, serveringsstader, dekketøy) –reiskapar og oppskrifter –servering og bordskikk, året rundt, helg og kvardag –mat i litteraturen, bildekunsten, musikken

9 Trøndersk matordbok (2) Med støtte fra og til lokalmiljøet i Trøndelag, med fokus på gleden ved god mat i godt lag, og for produksjon av lokale produkt: –Fylke (landbrukskontor), kommune, organisasjonar, lag, (bondekvinner, bygdekvinner, fiskarlag, andre lag), privat næring (gard, serveringsstad, produk­sjonsbedrift), skuler Første steg mot et nasjonalt verk?

10 Andre (mulige) prosjekt… Kultur er den nye maten: Om hvordan silda, grauten og flatbrødet blir fin mat og fjøskaren blir kulturarbeider Nettspillenes sosial funksjon: Prøving av bestemorhypotesen om spillenes asosialisering Idretten som (potensiell) opplevelsesnæring Hvordan kan den halte kan lære den blinde å gå? Om hvordan kulturell kompetanse og kommersielt relevans kan finne hverandre

11