1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester, lett å gå vill 08:30 – 12:00 Analyse av handlingsrommet Turid Haugen, Anne-Bjørg Aspheim og Geir Halstensen Gruppearbeid Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester, lett å gå vill

Kommunegrupper; stort sett størrelse Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter, Verran, Leirfjord, Sørreisa Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Snillfjord Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Sula Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter, Bø Store kommuner utenom de fire største byene, Nøtterøy Kommunegrupper; stort sett størrelse og inntekter

På hvilke tjenester er kommunegruppen riktig sammenligningsgrunnlag? Administrasjon? Grunnskole? Barnehage? Barnevern? Sosialtjeneste? Pleie- og omsorg? Kultur? Samferdsel? Helse?

Endringer dere har foretatt i budsjett for 014/ i år kommer i tillegg Dere/nettverket kan «bestille» skikkelig dypdykk utvalgte tjenester på senere samlinger Da kan vi se «det meste» Her i dag; Bruke riktige indikatorer på riktig måte Drivere ulike tjenester Likhet og forskjell ulike tjenester, dypere i noen tjenester Handlingsrom, muligheter for å omdisponere? Hva må dere vite mer om »bestille»? We follow the big money

Hver tjeneste har; Sine ”regler” for handlingsrom Drivere; hva som påvirker utgiftsnivået Hva som er mulig å kutte med ”mer begrenset skade” Til refleksjon om eget handlingsrom, ikke konklusjon, dypere analyser? Tar bare med kvalitet der hvor det er sammenheng med nivået på ressursinnsats

størrelse +- «standard» Nivået følger normalt størrelse +- «standard» 4,1 mill. Tør ikke bruke dette, Føringsproblemer m.v. Store kroner

Driverne med sammenhenger og grad av påvirkningskraft; Grunnskole Driverne med sammenhenger og grad av påvirkningskraft; gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; antall elever i gruppen, ”vanskelig” å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev= høye utgifter pr. 6-15 år + ressursandel/nivå til spesialundervisning pr. elev/nivå totalt +/- Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregne) +/-lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt og nivå på øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)

Hvem prioriterer skole høyest? Hvilken indikatorer Teknisk forklaring se på avstand søyle/ linje land, hvem har størst avvik ?

8,5 mill. mulig, ønskelig?

Viktigste driveren for utgiftsnivå Noen som har endret antallet skoler etter 013?

Utgifter følger skolestørrelse?

Her ser vi delårsaken til høy utgift for noen av dere

Noen samvariasjon?

Handlingsrom gruppestørrelse? Fordrer sammenslåing av skoler/flytting av elever – endret skolestruktur Effekter av endret skolestruktur; Kan ikke beregnes med KOSTRA-tall Gjort egne beregninger? Hva er mulig/ikke mulig?

Kan dere dokumentere resultater, effekter av innsatsen, pengene? Timer i %. Dere varierer mellom 11,2% og 30,8%, landet 17,8% Kan dere dokumentere resultater, effekter av innsatsen, pengene?

Mange over landssnitt; Behov eller praksis? Mange over landssnitt; nødvendig?

Noen som har fagelig, tilrådet profil? Nei

Obs, feil i kopi/print, riktig her Blir noen kroner for noen av dere; Nøtterøy, Bø, Leirfjord; Her har dere potensiale! Hva skal til, hva er hinderet? Hva har Snillfjord, gjort?

Delegert til rektorer eller vedtas av kommunestyret?

Samsvar mellom årsverkstetthet «Din kommune»; her Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?

Drivere læringsresultat/forskning; Foreldres utdanningsnivå, følger opp, bryr seg, genetikk Lærerens egnethet Ikke forklart; Sogn og Fjordane og Oslo, bedre resultat enn utdanningsnivå tilsier Annet dere vil peke på? Sogn og Fjordane; gamle bondesamfunnet, tar vare på hverandre, bryr seg Oslo, spesielt høyt på NP (trener?) Anne Bjørg; du kan spørre om; hvorfor tror dere ikke det ble krav om 4 i norsk fra videregående ny regjering. Svar= da ville bare 20% av de som er studenter nå kommet inn= Dette må vi slite med

Mulig handlingsrom skole? Andel læretimer spes. Underv.; Som land, innsparing spesielt; Nøtterøy, Bø, Leirfjord Skolestruktur/gruppestørrelse, utgift pr. elev; Snillfjord, Verran, Leirfjord, vi vet ikke geografi Litt på materiell, Snillfjord, Leirfjord, Sørreisa Andre områder som bør vurderes? Hva vil dere vite mer om?

Hva styrer utgiftene til SFO? 0,2 mill., ( ikke 2,0) hvorfor så høye utgifter pr. barn? Hva styrer utgiftene til SFO?

Korrigerte bruttoutgifter pr. bruker/barn; drivere Generell voksentetthet/bemanningsstandard Korrigerer ikke bemanningen morgen/ettermiddag når det er få barn Lønnskostnad år. årsverk

Suverent den tjenesten som er mest kompleks – og størst handlingsrom!! Store kroner; over 850 mill i salen her Suverent den tjenesten som er mest kompleks – og størst handlingsrom!! Korrigerte=interne overføringer er vasket vekk av SSB for å få sammenlignbare tall

Hva ”skaper” utgiftsnivået pr. innbygger 67 år +, drivere Andel innbyggere med tjeneste (volum) x utgift pr. plass/mottaker= utgift/antall 67 år + Utgiftsdriverne; Høy andel 80 år + med institusjonslass -institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede «Snill» hjemmetjeneste; gir til mange Noe annet dere mener?

plo høyest, hvilken indikator? Hvem prioriterer plo høyest, hvilken indikator? Dette kan vi se; hvilken kommune har størst avvik søyle/linje sammenlignet med land? Her kan du spille meg/Geir inn for å begrunne hvorfor Se på Nøtterøy, de har betydelig lavere nivå på søyle, men bruker likevel større andel av utgiftene til PLO=årsaken er interndemografi, dvs. få barn i grunnskolen

Hvem er institusjonstung?

Totalprofil, hvem har «best» tjeneste? Turid; Vi deler, du/Turid tar t.o.m. gul spørreblokk

Mange og/eller mye til hver? «Budsjettpendelen» Mange, lite til hver Få, mer til hver Leirfjord kliner «tynt ut»

Hvem har teknisk innsparingspotensiale pr. mottaker? 35,6 mill. 48% Hvem har teknisk innsparingspotensiale pr. mottaker? Hensikten med bilde er å få frem at teknisk potensiale kan ikke brukes, langt mer komplisert, f.eks ressurskrevende brukere. Tilleggsfinesse, hvilke kommuner synes å ha rapportert årsverk feil. Vi forskjell linje og søyle på land, hvem har størst avvik

Feil, når blir det feil i KOSTRA på utgift pr. plass? Snillfjord, både høy dekningsgrad og høye kostnader pr. plass? Faglig sett er det normalt lavere gjennomsnittlig bistandsbehov når en kommune har svært høy sykehjemsdekning

Sum sammen litt på dette på bordene Hva må dere vite mer om? Sum sammen litt på dette på bordene

Hvorfor kan ikke korrigerte pr. mottaker brukes som indikator? Hva er driverne? Driverne er; mange ressurskrevende + lav dekningsgrad institusjon= høyt behov. Høy dekningsgrad institusjon= lavte behov pr. mottakere

Vi bruker IPLOS rapport i KOSTRA, nivå 3, dypere analyser, mal/beregninger KS Forutsetter at alle brukere i hjemmetjenesten er rapportert med timetildeling

Overraskende?, alle vedtakstimer rapportert?

Mottakere 0–66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v. Hva ser dere? Turid; Hva skal de se?= enorme forskjeller, skyldes det behov eller prioritering?

Noen som har for lite ressurser til eldredelen? Obs; Noen som feil i rapportering?

Hvem har feilrapportert vedtakstimer? Når blir det feil? Ikke rapportert alle vedtakstimer=høy nettoutgift pr. vedtakstime som Verran Snillfjord= En ikke rapportert alle mottakere eller rot på regnskap, eller for mange timer Hvem har feilrapportert vedtakstimer? Når blir det feil?

Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid, påvirkes av; Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Styring; Dere må vite andel brukerrettet tid %, hvorfor? Svar= Tjenesteleder må vite hvor mange timer som kan deles ut til brukere/hvor mange timer en egentlig kan dele ut. Da må de vite prosenten

med navngitte kommuner, sett på de? 2013-data. Noen som har bladd i denne? Fylkesvise rapporter med navngitte kommuner, sett på de?

http://www.ks.no/tema/Okonomi1/Kommuneokonomi1/Nokkeltall/

Nøtterøy; Alt for lite til eldredelen?. Eller…………. Turid; Her er poenget at kommunen ikke har fått rapportert alle vedtakstimer, sannsynligvis unge brukere. Dermed blir lavt nivå eldredel feil Nøtterøy; Alt for lite til eldredelen?. Eller………….

Handlingsrom PLO? Høy dekningsgrader 80 år+;. Snillfjord, Leirfjord Lav; Nøtterøy Institusjonstung kommune/dyrt ,får ikke bo hjemme; Snillfjord Mangler omsorgstrapp; Leirfjord, Nøtterøy Høy utgift pr. plass institusjon ; Snillfjord, Sørreisa Lav utgift pr. plass; Sula, Leirfjord (riktige tall?) Høye/lave utgifter hjemmetjeneste pr. bruker over 67 år; Sula høy, Snillfjord lav (høy sykehjemsdekning) Svak tjeneste, lite ressurser 80 år +; Nøtterøy, Sula, Verran (obs feilrapportering) Svak legedekning institusjon; Snillfjord

Vekst 2014-2020=21%, 3-4% årlig Vekst 2014-2020=4%, vekst fra 025

Hva betyr dette for tjenestene? Hva bør Sula, Bø og Leirfjord gjøre?

Hva betyr dette for tjenesteutfordringer? Sum litt sammen om dette nå Dere får oversendt/legger ut regneark med dia for alle kommunene

Dypere inn i pleie- og omsorg? Kartlegge andel brukerrettet tid?/KS har verktøy, «Fryd», potensiale for forbedringer? – 5% forbedringer om lag 22 mill for alle dere samlet, eller 39.000 vedtakstimer Omdisponere til forebygging og rehabilitering; Hverdagsrehabilitering? Kost/nytte osv Hoftebrudd, vet dere kommunal kostnad år. fall? Ressurskrevende brukere? Andre temaer – dere kan «bestille?

Sykkylven – kun hj.sykepleie:

Fordeling - Sykkylven: 35 % 20 % 45 %

Leveringsdyktighet = antall utførte minutter delt på antall bestilte minutter

Hva tror dere er mulig? Antall mottakere 67 år + Nøtter-øy Bø Sula Snillfjord Verran Leirfjord Sørreisa Antall mottakere 67 år + 475 139 232 26 90 82 75 Antall mottakere 80 år + 346 104 181 17 61 56 52 Antall mottakere totalt 856 272 392 40 136 158 118   Sum vedtakstimer 67 år + 74100 25298 108576 4597 14040 13645 18330 Anslag kostnader vedtakstimer 67 år + mill. kroner 49,3 10,5 42,2 0,5 11,3 7,9 8,4 Anslag netto innsparing vedtakstimer årlig; 5% 3705 1265 5429 230 702 682 917 10% 7410 2530 10858 460 1404 1364 1833 15% 11115 3795 16286 690 2106 2047 2750 Hva tror dere er mulig?

øø 9000 brudd i året Kostnad; 4,5 mrd Snittalder 80 år/70% kvinner Dødsrate etter 1 år ca 20% 25% av de som var hjemmeboende havnet på sykehjem Kostnad første år; 0,5 mill, 50% kommunal kostnad Øker til om lag 0,8-1,0 mill samlet etter 2 år Kommunal kostnad på 2 år; ca 0,45 mill pr. fall Hva kan kost/nytte være på å forhindre brudd? Hvor mange brudd har dere?

Utgiftsdrivere barnehage; Volum plasser x utgift pr. plass Antall plasser, dvs. dekningsgrad Kommuner med små barnehager=høye utgifter pr. plass, basisbemanning Kommuner som ikke har fulle barnehagegrupper hele dagen=høye utgifter pr. plass +volum barn med spesielle behov x utgift pr. barn Utdanningsnivå/lønnsnivå/ansiennitet Andre drivere?

Hva styrer nettoutgiftene til tjenesten? Viktigst; antall plasser/dekningsgrad + utgift pr. korrigert oppholdstime, barn med spesielle behov

Må se på produktivitet korrigert for alder

Snillfjord, 3 barnehager, slik må det være 5 årsverk Høy årsverkstetthet påvirkes av; -Små barnehager -ikke fulle grupper/fullt hele dagen -lokale prioriteringer

Mange artige tall hos noen av dere Handlingsrom egen produktivitet/årsverk pr. barn Nøtterøy Bø Sula Snill-fjord Verran Leirfjord Sørreisa Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager 0,164 0,149 0,156 0,204 0,192 0,182 Antall årsverk basisvirksomhet i egen kommune 55 83 52 1927 1667 29197 Antall årsverk hvis årsverk pr. barn som lavest kommune 51 80 50 47 1839 1524 27110 Flere årsverk enn kommunen med færrest årsverk pr. barn 4,0 2,6 5,3 4,8 88,2 142,8 2087,1 Mange artige tall hos noen av dere

Hvorfor har private barnehager lavere årsverksinnsats? Svar= de private stapper fullt med barn hele dagen + tilpasser antall voksne til antall barn morgen/kveld

Har ingen behovsindikator

Blir fort store kroner selv om det er lav andel

Handlingsrom barnehage? Er det mer enn årsverk pr. barn for noen av dere?

Sosial og barnevern

Sosial, Drivere på nettoutgifter pr. innbygger 20-66 år er; Andel innbyggere i målgruppen som har tjeneste, dvs. volum Gjennomsnittlig stønadslengde Utgift pr. bruker Disse indikatorene teller ”like mye”. I tillegg kommer Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb, 20-66 år, dvs. i all hovedsak bemanning Sammenligninger med kommunegr. Mindre relevant, sosioøkonomi, egne terskler

Neppe mulig. Ca 13,5 mill. Nøtterøy Bø Sula Snillfjord Verran   Nøtterøy Bø Sula Snillfjord Verran Leirfjord Sørreisa Nettoutgift nå, mill. kroner 31,8 16,4 4,2 0,9 3,1 6,0 2,5 Som billigste kommune 10,4 2,9 0,5 1,2 1,1 1,7 Differanse i mill. kr -21,4 -13,5 0,0 -0,4 -1,8 -4,9 -0,8

Bevisst policy, blitt slik, endre noe?

Hvorfor er det ikke samsvar?

Hva er suksesskriterier for kort stønadslengde?

Handlingsrom sosialtjenesten Plenum; noen meninger?

Drivere barnevern Volum, dvs. andel/antall i tiltak X Utgift pr. barn med tiltak i og utenfor hjemmet + utgifter saksbehandling Antall barn med bv-tiltak utenfor oppr. familie multiplisert med X Utgift pr barn + Antall barn med tiltak i oppr. familie multiplisert med + Utgifter til saksbehandling (dvs antall årsverk/kjøp av tjenester)   = Sum netto utgifter til barneverntjenesten Både praksis og behov

Hva påvirker utgiften utover andel? Store forskjeller Hva påvirker utgiften utover andel?

Leirfjord; bare «tulletall» Utgift utenfor familien pr. barn! Leirfjord; bare «tulletall»

Behov vs. praksis?

Må sees i sammenheng med andel med tiltak 800.000 og 500.000

Hvordan skal vi tolke disse forskjellene

Ingen sammenheng mellom årsverk og plan/følge loven?

Når dere avklarte mål i planen? Virker pengene? Tema under målstyring/ KS har prosjekt

Hvorfor får Verran og Nøtterøy det til?

Samsvar mellom bemanning og holde frist

Handlingsrom barnevern?; Høye nettoutgifter 0-17 år; Snillfjord, Leirfjord Høy andel i hjelpetiltak; Snillfjord, Sørreisa Høy andel i omsorgstiltak; Snillfjord, Leirfjord Høye utgifter pr. barn i oppr. familie; Nøtterøy, Sula (kan være «smart») Høye utgifter pr. barn utenfor oppr. familie; Nøtterøy, Sula, Leirfjord Høy andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd +; Leirfjord, Sørreisa Høy årsverksinnsats; Bø Lav andel barn med plan; Bø, Sula, Sørreisa Normalt vanskelig å gjøre noe på kort sikt Vente…. Når går «dyre» barn av på aldersgrensen?

Øvrige tjenester, stopper opp, viser frem der jeg har sett noe

Nasjonal nøkkeltallsrapport eiendom Nytt 2 år siden; Nasjonal nøkkeltallsrapport eiendom Fylkesvise rapporter

på landsbasis, 4. største tjeneste Store kroner 8,6% av nettoutgiftene på landsbasis, 4. største tjeneste

Høy andel

5,4 mill

Skyldes forskjellene; Mange/få m2 pr. innbygger/bruker? Høye/lave vedlikeholdskostnader? Høye/lave energikostnader?

Både areal og kostnad

Dere andre; hva er viktig å se nærmere på? Leirfjord ?? Dere andre; hva er viktig å se nærmere på?

Hva skyldes disse forskjellene?

Eller disse forskjellene?

Hva er driverne på energikostnader? 1,0 mill Hva er driverne på energikostnader?

Arealbruk m2 pr. bruker i ulike tjenester KOSTRA gir innsikt i; Arealbruk m2 pr. bruker i ulike tjenester Enhetskostnader m2 fordelt på driftsformål Energi (ikke klimakorrigert) Vedlikehold Driftsaktiviteter KOSTRA gir ikke innsikt; Etterslep vedlikehold, standard infrastruktur Andre begrensninger?

Sett på fylkesrapporter? Kom 10.9, Bladd i den? Sett på fylkesrapporter?

Har dere langsiktige planer og strategi? Har dere innsikt i etterslep vedlikehold? Har dere langsiktige planer og strategi?

Litt kommunevis refleksjon; Vi tar det i plenum Hva har dere sett så langt? Hva synes å være sterke/svake sider pt? Hva bør dere vite mer om?

Store forskjeller og kroner

Profilen på funksjonene

Hvem har høyest produktivitet Samsvar mellom ressursinnsats og produksjon? Har noen for lav/høy ressursinnsats?

Vi har ikke resultatene Hva «kunne» et resultat være? Tema på målstyring

Her var det ikke mye/unntak Bø og Leirfjord?

Store forskjeller, gjennomgående lavt

Liten tjeneste

Kostnad pr. utlån, relevant? Bibilotek Nøtterøy Bø Sula Snillfjord Verran Leirfjord Sørreisa Landet uten Oslo Bibliotek, mill kroner 6,8 2,2 2,3 0,2 0,5 0,7 1,8   Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger .. 8,6 4 2,9 5,2 4,7 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 2,6 0,6 4,4 3,3 Barnelitteratur,antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år 16,7 6,1 3,8 10,6 17,8 11,7 9,7 Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over 4,8 1,7 0,1 1,4 1,9 1,2 2 Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger 0,3 0,8 1 Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,2 3,9 2,1 4,3 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek 2 917 3 681 4 900 4 132 2 188 4 600 2 910 Antall utlån 50 172 34 604 686 7 430 11 378 13 800 Kostnad pr. utlån, kroner 43 66 360 73 58 127 Kostnad pr. utlån, relevant?

Årsaken til lavt nivå flertallet? Høyt nivå Snillfjord?

Her kan vi gå langt dypere, senere? Utnytter dere inntektspotensialet?

Sakstider Nøtterøy Bø Sula Snillfjord Verran Leirfjord Sørreisa Landet uten Oslo Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 180 153 150 331 60 163 .. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 44 14 49 16 26 37 80 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) 15 18 21 10 Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid 2 17 1 4 5 Hva skal vi si om dette?

standard infrastruktur m.v. Må sees over år, veinett, standard infrastruktur m.v.

Kommunevis refleksjon; Korrigere utgifter og tjenester, frigjøre hva ser dere, hva er mulig/ikke mulig, noen retninger? hva må dere vite mer om på ulike tjenester? –dypere analyser i nettverket /se neste side? hva skal dere gjøre når de kommer hjem?

Mulige dypdykk og særtemaer; Barnevern, utvidet datasett/BLD-basen Ressurskrevende brukere, kostnader, indikatorer fra pilotnettverk Kartlegge ansikt til ansikt tid i hjemmetjenesten? Forebygging, tidliginnsats og rehabilitering Hverdagsrehabilitering, kost/nytte, komme i gang Friskere unge eldre, utsette tjenestebehov Forebygge lårhalsbrudd, kost/nytte, tiltak som virker, frivilling hjemmebesøk osv Spesialundervisning grunnskole og tidliginnsats Folkehelse, handlingsrom kommune, hva virker osv Andre temaer som dere kan se er relevante?

Ønsker om Dypdykk SULA: Hvor går pengene i Sula? ATA-tid, se på verktøyet IPLOS- om kvaliteten er god nok BØ: Bruker vi nok penger innen helsestasjon og hjemmetjenestene og spesialundervisning (bedre dialog med PPT og skole om omfordeling av midler. (Bø) ATA-tid, verktøyet «Fryd», hvor bruker vi timene? Årsverk barnevern LEIRFJORD: ATA-tid – behov for omorganisering – omsorgstrappa Spesialundervisning