Kommunebudsjett Innflytelse

Finansiering av sektoren En sentral del av rollen som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet er knyttet til problemstillinger rundt den økonomiske situasjonen i barnehagene og skolene. Kommunene får i hovedsak sine økonomiske ressurser til finansiering av barnehage- og skoletilbudet fra statlige overføringer og er basert på prinsippet om rammefinansiering.

Statsbudsjettet 2014: Etterlyser kvalitetsløft Statsbudsjettet inneholder noen viktige nye tiltak på utdanningsområdet, men gir kommunesektoren få muligheter til å satse på et kvalitetsløft, sier Ragnhild Lied. «Økningen i frie inntekter på 5,2 milliarder kroner er bundet opp til automatiske utgiftsøkninger og tiltak som ikke treffer barnehage og skole. Det ligger dermed ikke noe rom for en generell kvalitetsforbedring av tilbudet.»

Siuasjonsbeskrivelse Rikspolitikere og nasjonale myndigheter har ambisiøse mål for utdanningssektoren. Lovverk og finansiering er de sentrale nasjonale virkemidlene for å nå disse målene. Rammefinansiering av kommunesektoren innebærer at statlige overføringer fritt kan disponeres av kommunene innenfor gjeldende lov- og regelverk og lokale behov. Fraværet av tydelige krav til bemanning i dagens lovverk, innebærer en for svak regulering av ressurstildelingen til barnehagene og skolene. Konsekvensen er økte forskjeller mellom kommunene i ressursbruk, noe som utfordrer det grunnleggende prinsippet om at barn og elever skal få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted.

Våre mål Utdanningsforbundet jobber for at nasjonale myndigheter gjennom lov- og regelverk tydeligere regulerer krav til bemanning, slik at de statlige midlene i større grad enn i dag bindes til barnehagene og skolene. Påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser, er viktig for deg som lokaltillitsvalgt Det sentrale er å synliggjøre konsekvensene av kommunens økonomiske prioriteringer og la dette bli kjent.

Budsjettforliket I det nye statsbudsjettforslaget gis det 200 millioner kr. til flere lærere i barneskolen. - Bra at regjeringen erkjenner sammenhengen mellom lærertetthet og kvalitet, sier Steffen Handal. Pengene til de nye lærerne er lagt inn som en tilskuddsordning som skolene kan søke midler fra. Utdanningforbundet er spente på hvordan dette vil virke i praksis. - Vi vet pr. i dag ikke hvordan en slik ordning vil fungere. Vi må derfor passe på at ikke tilsvarende midler fjernes fra kommunes skolebudsjetter ellers, sier Handal.

Utdanningsforbundet er fornøyd med at regjeringens støttepartier har fjernet forslaget til kutt i barnehagetilbudet til fire og femåringer i asylmottak. - Dette er et svært viktig tilbud til noen av landets mest utsatte barn. Fjerningen av dette tilbudet var direkte skammelig. Vi er derfor fornøyd med at støttepartiene til regjeringen har greid å beholde barnehageplassene for fire og femåringene på asylmottak. Utsatt økningen av maksprisen for en barnehageplass.

I regjeringens budsjett for neste år ligger det 400 millioner kroner mer til ulike tiltak i barnehagen. Utdanningsforbundet sier til NRK at pengene burde vært brukt annerledes. Det skal blant annet brukes 207 millioner kroner mer til nye barnehageplasser for de minste. Ifølge samarbeidspartiene vil det gi 2600 nye plasser i landet, noe som er 6 plasser per kommune. Men ifølge KS er hver plass så dyr at pengene bare rekker til 1050 plasser, noe som gir 2 plasser per kommune. Trolig står flere tusen ettåringer uten barnehageplass, mot foreldrenes vilje. Bare i Oslo var det snakk om 1800 barn i fjor på denne tiden. Utdanningsforbundet ville brukt pengene annerledes. - De gjør en feilprioritering her. Det de burde gjort var å satse på kvalitet i stedet for kvantitet. Og da bør man først og fremst sørge for at alle barn møter en barnehagelærer og at barnehagene har femti prosent barnehagelærerdekning, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Kommuneproposisjonen mai 2014 Endring av inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunene i Nordland , Troms og Finnmark er spesielt hardt rammet. «Pengene tas fra distriktene og sendes til sentrale områder i landet» 368 millioner mindre å rutte med i løpet av de neste 5 år. Nesten 250 millioner i reduksjon for Nordland neste 5 år. Kutt i skole og samferdsel spesielt.

Hovedavtalen i KS – del B, § 3–1 regulerer arbeidsgivers plikter overfor de tillitsvalgte. Ved endringer og omstillinger i kommunen/fylkeskommunen skal arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt informere, drøfte og ta tillitsvalgte med på råd. Som tillitsvalgt etter Hovedavtalen er du forpliktet til å følge spillereglene i Hovedavtalen. Den ordinære budsjettprosessen er saker som omfattes av § 3–1 og hvor det er viktig med tidlig og regelmessig innflytelse.

Drøftinger foregår i hovedsak med administrasjonen (rådmannen eller den som fullmaktene er videredelegert til), samtidig har tillitsvalgte en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer. Det er kommunelovens kapittel 8 som regulerer kravene til økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen er å anse som et rullerende langtidsbudsjett som legger rammene i økonomien for (minst) de fire kommende årene. De årlige budsjettene bygger på økonomiplanen, som også inneholder investeringsplanene for kommunen/fylkeskommunen.

De Hovedtillitsvalgte må huske på at også økonomiplanen skal være gjenstand for drøfting. I arbeidet med kommuneøkonomien er det viktig å kjenne til årshjulet for dette arbeidet i egen kommune/fylkeskommune. Årshjulet for budsjettarbeidet sier noe om når de tillitsvalgte må være i kontakt med lokale politikere for å ha reell mulighet for påvirkning.

Eksempel

Det er kommunestyret/fylkestinget som vedtar det endelige budsjettet. Formannskapet/ fylkesutvalget skal etter kommuneloven fremme budsjettinnstilling for kommunestyret/fylkestinget minst to uker før vedtak fattes. Skal de økonomiske rammene og prioriteringene endres etter at rådmannens innstilling er lagt fram må tillitsvalgte rette oppmerksomheten mot politikerne.

Tips Påvirkning av administrasjonen og politisk miljø i god tid før budsjettene fastlegges Partiene må påvirkes før gruppemøtene Påvirkning og ansvarliggjøring av politikere fra de ulike partiene, med utgangspunkt i partiprogram, valgkampløfter, medieutspill og tidligere vedtak Skap mediesaker selv, og delta i pågående debatter Synliggjør avvik mellom politikernes løfter og hva som faktisk vedtas, og mellom vedtak og hva som faktisk gjøres Dokumentasjon på de faktiske forhold (ressursanalyser, spørreundersøkelser etc.).

Barnehage I 2013 brukte kommunene i gjennomsnitt 132 500 kroner per barn i barnehage. Utgiftene inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager. Samlet sett blir det brukt om lag 44 milliarder kroner til å drifte alle barnehager i Norge. Barnehagene er dermed den tredje største tjenesteområdet i kommunene etter helse- og omsorgssektoren og grunnskolen.

Kommunene finansierer cirka 80 prosent av utgiftene til drift av barnehager. Kommunenes utgifter til barnehager inkluderer både utgifter til drift av egne kommunale barnehager og tilskudd til private barnehager. 44 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehager går til tilskudd til private barnehager.

Innlemmingen av barnehagene i den statlige rammefinansieringen i 2011, har ført til vesentlig økte forskjeller mellom kommunene i ressursbruk til barnehagene. Kommuner med god økonomi bruker mer på barnehager • Kommuner med mange barn som får spesialpedagogisk hjelp har høyere utgifter •Kommuner med høy andel barn i private barnehager har lavere utgifter •Kommuner med mange barn i barnehagealder har lavere utgifter per barn • Avtalt oppholdstid og andel små og store barn forklarer mye av variasjonen i utgifter.

Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, regulerer finansieringen til private barnehager. Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2014 at denne satsen økes fra 96 til 98 prosent med virkning fra 1. august 2014. Tilskuddet skal dermed utgjøre minimum 98 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering.

Utdanningsdirektoratet har også åpnet en ny barnehageportal som inneholder statistikkportalen BASIL, basilaapenrapport.udir.no BASIL skal fungere som hovedleverandør av ressursdata til KOSTRA. Alle barnehager innrapporterer opplysninger om barnehagen gjennom BASIL. Ikke-kommunale barnehager innrapporterer årsregnskap, og alle barnehager rapporterer inn årsmeldinger. http://www.udir.no/Barnehage/Statistikk-og-forskning/Rapportering/Innhold/BASIL-rapportportalen/

Grunnskole og videregående opplæring 2013 kostet det 61 milliarder kroner å drive de kommunale grunnskolene. Dette dekker utgifter til undervisning, skolemateriell, drift og vedlikehold av skolelokaler og skyss mellom hjem og skole. I tillegg gir staten om lag 1,5 milliarder kroner i støtte til private grunnskoler. De samlede utgiftene til videregående opplæring er i underkant av 30 milliarder kroner og inkluderer tilskudd til private videregående skoler og fagopplæring i arbeidslivet.

Når et forsvarlig ressursomfang til den enkelte skolen skal fastsettes, er det likevel noen sentrale elementer som skoleeier ikke kan prioritere bort og som må danne basisen for de økonomiske ressursene som skal fordeles til skolene. Dette er i hovedsak: Avtalefestede undervisningstimetall Tidligere klassedelingsregler Særavtaler (SFS 2213)

Kamp om penger Kommunene har en egen interesseorganisasjon som skal kjempe for bedre vilkår for kommunene. Denne organisasjonen er bedre kjent som: KS.

Spørreundersøkelse Det er sendt ut en spørreundersøkelse fra Utdanningsforbundet sentralt til alle HTV i kommunene. Sørg for å besvare denne slik at tallene fra din kommune blir registrert.

Hva skjer i kommunene i Nordland? Hvilke konsekvenser får årets budsjettforslag for skole og barnehage i din kommune hvis det blir vedtatt? Hvordan har dere påvirket budsjettprosessen i din kommune? Har dere lykkes?