Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder HIS1110 Høst 2008

Samfunnet i høymiddelalderen Folketallet P.A. Munch: leidangsutbudet → 1 million J.E. Sars: Romaskatten → 300.000 Ødegårdsprosjektet → beregner antall gårdsbruk ut fra retrospektiv metode Gårder nevnt i middelalderkilder Gamle navneformer Kirkegods Gårder med høy landskyld etter reformasjonen Ødegårder fra senmiddelalderen Min. 64.000/71.000 bruk → 340.000 (4 pr. bruk)/430.000 (6,5)

Samfunnet i høymiddelalderen Folketallet Folkevekst 1000-1350 jevn nyrydning: -rud- og –rødgårder (-reit) Ca. 5.000 nye –rudgårder på Østlandet Ca. 1.200 nye –rudgårder i Trøndelag Bruksdeling på Vestlandet Ressurskrise? Jordbruksareal utvidet og intensivert Ikke akutt befolkningspress, men knappe marginer Tegn på stagnasjon på Vestlandet og i Trøndelag

Samfunnet i høymiddelalderen Fra treller til leilendinger Ca. ¼ treller på 1000-tallet, forsvinner rundt 1200 Kjøper seg fri: løysinger, tyrmsler Hvorfor slutt på trelldommen? Lunden: Befolkningsøkning → etterspørsel etter jord → høy landskyld Iversen: Mindre import Kirkens holdning (særlig til ekteskapet) Kongedømmets økonomiske motiver Jordeieres motiver: fikk engangssum, landskyld, slapp kongens krav om leidangsskatt og sakøre for treller

Samfunnet i høymiddelalderen Jordeie og jordleie Odelsjord – jord som hadde vært i slekta i fire generasjoner – kan ikke selges uten slektningers samtykke Hovedgårder/setegårder – avlsgårder Parter omsettelige hver for seg Flere kunne eie et jordstykke Leiekontrakter: 1 år, 3 år, livstid Normalt 1/6 i landskyld + årbotsplikt Landskylda (skyldverdien) utgangspunkt for leidangsskatt + tienden Matrikulering av gårdene (fortegnelser over jordeiendommer med angivelse av skattetakst og skattebeløp) → større kontroll fra sentralt hold

Samfunnet i høymiddelalderen Eiendomsfordeling, ca. 1300-1350 Konge 7% - 21.000 lauper smør Adel 20% - 58.700 l.s. fordelt på ca. 600 familier – snitt på 98 l.s. Kirke 40% - 117.000 l.s. 58,6 pr. g., 18 pr. lokal-g. Bønder 33% - 97.600 l.s. ca. 1,4 l.s. pr bonde

Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling Hva er en by? Kan defineres ut fra funksjoner eller struktur Bydannelse i Norge Strandstedsteori (Munch) Kongen (Storm) Kirkelige sentralinstitusjoner (Bull) Skiringssal (ca. 780-910) Mer enn en omlastningsplass Høvdinger etterspurte varer utenfra Marked for norsk eksport: jern/jernvarer, kleberstein/klebersteinsprodukter

Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling Oslo Gammel gårdsbosetning i omlandet Klemenskirken, ca. 1000 – dansk misjon/kongsmakt – støttepunkt for norsk rikssamling? Harald Hardrådes rolle – kongsgård, kirker, militærpolitikk, eier bygrunn, regulerer bystruktur Administrativ sentrum fra ca. 1100 lagmenn og sysselmenn i Oslo bispesete fra 1120-åra

Samfunnet i høymiddelalderen Byutvikling Rettslig-administrativ struktur Gjaldker Bymøte, byråd Lik rettsstatus Egen jurisdiksjon Bynæringer og sosiale grupper 4-5 % i byer Bygårder Kjøpmenn, kongens menn og kirkens menn Håndverkere, småhandlere utgjør et mellomsjikt Tjenere, arbeidsmenn, seilere Syke, prostituerte

Samfunnet i høymiddelalderen Internasjonal handel Få profesjonelle handelsmenn før 1200-tallet Skipseiere søkte luksusvarer mer enn profitt Tørrfisk blir viktigste eksportvare (ca. 80%) Hansaen: Nettverk av nordeuropeiske handelsmenn og handelsbyer Privilegier fra 1230-tallet Freds- og handelsavtale o. 1250 Vintersittere fra 1250-tallet Handelsboikott 1283-1285

Årsaker til Hansaens sterke stilling i Norge Svakt kjøpmannsmiljø i Norge Større kapitalressurser Sterkere stilling i markedene i Europa – i fiskernes interesse med større tørrfiskeksport I kongens/kirkens interesse med jevnere import