Ungdommers erfaringer med ettervern og overgangen til voksentjenestene Temadag «Fra barn til voksen», Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 17.12.14 Veronika Paulsen Stipendiat Sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Mitt doktorgradsarbeid Mål: Løfte frem ungdommenes erfaringer med deltakelse i barnevernet Tilnærming Praksisnær Inspirert av prinsipper innenfor Grounded Theory Metode Kvalitative intervjuer inspirert av narrativer (livshistorier) 23 ungdommer Fokusgruppeintervjuer 24 ungdommer, 5 grupper Samtaleliknende intervjuer med ansatte/ hjelpeapparatet 29 ansatte Samarbeid med «Gartnerhaugen» og «Sommerprosjektet» Barneverntiltak

Ungdommene 45 ungdommer Ulike historier Mange brudd i relasjoner 16- 25 år (4 under 18 år) 14 Jenter 31 Gutter Ulike historier Mange har hatt langvarig kontakt med barneverntjenesten Mange har bodd på institusjon, i fosterhjem eller begge deler Rus, kriminalitet og atferdsvansker Omsorgssvikt/ utfordringer i hjemmet Mange brudd i relasjoner Privat I hjelpeapparatet Noen presiseringer: Tar utgangspunkt i ungdommenes egne erfaringer «Ettervern»= ettervernstiltak fra barnevernet Ettervern sees i sammenheng med medvirkning Medvirkning er en forutsetning for ettervern Forutsetninger for medvirkning: Informasjon Konsultasjon Påvirkning på beslutninger

Bakteppe Fra at ingen var opptatt av ettervern til at «alle» ble det? Mest fokus på flytting fra institusjon/ fosterhjem? Tidlig intervensjon som motsats til arbeid med ungdom? Landsforeninga for barnevernsbarn en viktig pådriver Rettighetsfesting av ettervern Ungdom i barnevernet karakteriseres som en «sårbar gruppe» i overgangen til voksenlivet (Stein 2004, Munro og Stein 2008): Helse Utdanning Arbeidsledighet Rus/ kriminalitet Sosial eksklusjon Mange av ungdommene som har vært i barnevernet har lite eller ingen kontakt med familiene sine og har behov for sosial støtte fra andre (Bogen og Nadim 2009, Kristoffersen 2009) Unge som har fått et ettervernstilbud har større sjanser for en vellykket voksenkarriere (Clausen og Kristofersen 2008) Mangel på sosial støtte fremholdes som den mest vesentlige faktoren av de unge selv (Storø 2005, Biggart og Walther 2006)

Forutsetninger 3 forutsetninger for ettervern: Ungdommen må ha hatt tiltak fra barnevernet før fylte 18 år Ungdommene må samtykke til ettervern Barneverntjenesten må mene at ettervern er nødvendig Lov om barneverntjenester § 1-3 Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år (…)Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1. Ettervern er altså ikke en rettighet, men det er sterke føringer Innholdet i ettervernstiltak lite definert Altså er ikke ettervern en rettighet, og det er noen kriterier som skal oppfylles for at man skal kunne få ettervern. Sterke føringer: Enkeltvedtak Barnets beste!

Får ungdommene ettervern? I varierende grad Noen får, noen får ikke Ungdommene mener at det virker litt tilfeldig hvem som får og ikke Av de som får er det mange som ikke får frem til de er 23 år Alder er en viktig faktor 20 år som «magisk grense»? Behovene varierer, men ingen tvil om at de aller fleste har behov for oppfølging etter 18 år Vi er ikke voksne selv om vi er 18 år! Det er jo viktig at dem får tilbud om oppfølging og hjelp, for du er jo ikke selvstendig når du er 18 år (…) Det er jo nesten ingen 20-åringer som er det heller. Det er jo veldig optimistisk å tro at en person skal være selvstendig… hvis en person trenger hjelp når en er 17 år, så trenger han det når han er 19 også (Ungdom i gruppeintervju) Lite nettverk, eller lite støttende nettverk gjør at de tenger noen som kan fylle voksenrollen En overdreven tro på at en del klarer seg selv? Noen ganger ser det ut som alder er en viktigere faktor enn behovet for oppfølging Behovene varierer, men ingen tvil om at de aller fleste har behov for oppfølging etter 18 år. Dette gjelder også de ungdommene som i utgangspunktet ser ut til å klare seg godt. Det ser ut til å være en overdreven tro på at en del av disse ungdommene skal klare seg selv, på tross av at de ikke har støttende nettverk og at de har hatt til dels store utfordringer i hverdagen. Resultatet blir at ettervern kuttes til ungdommer som trenger det!

Et eksempel Jeg har vært i barnevernet fra 11-12-årsalderen da til – ja, 20 (…) Jeg har hatt sånn etteroppfølging da (…) Jeg skulle ønske at det varte lenger (…) Fordi … jeg er en som tar veldig mye ansvar overfor alle… Og jeg trenger noen å prate med, for det har jeg liksom ikke (…) Og jeg har gått igjennom både psykolog gjennom barnevernet – BUP. Og så har jeg –via Gartnerhaugen så har jeg hatt en sånn støttekontakt da som er med og gjør positive ting og prater med meg, for det meste da (…) Og det har hjulpet meg gjennom hverdagen. Så … jeg har følt at det har vært litt tyngre nå etter sånn at hun har gått ut av bildet da (…) Men det er bare det at jeg – jeg mangler rett og slett noen voksne – Og nå skal jeg jo liksom være voksen, men … det er tungt da til tider … å på en måte ikke ha noen å spørre om råd og diskutere ting med (…) Men jeg trengte det tydeligvis ikke, så… Denne jenta fikk ikke ettervern lengre og forklarer dette med at «det var en sånn grense på to år, og da kunne jeg ikke få ettervern lengre enn det». Hun ble overført til oppfølgingstjenesten, men sluttet etter kort tid. Hun følte at hun ikke ble forstått og at det tilbudet hun fikk der ikke sto i forhold til det som var hennes behov. Hun ønsket bare støttesamtaler, men opplevde at hun møtte noen som ikke forsto.

Manglende informasjon Flere ungdommer har ikke fått informasjon om ettervern Manglende medvirkning Brudd på rettigheter Flere tror at barnevernet ikke følger opp ungdommer lenger enn til de er 18 eller 20 år Ulike forklaringer og forståelser Diskusjoner i gruppeintervjuene om regelverket Flere av ungdommene har opplevd utydelig avslutning av tiltakene Hvem tar beslutningen? Manglende informasjon om avslutningen Usikkerhet om hva som skal skje videre, overlates til seg selv Dårlig planlegging av overganger Manglende vedtak Ikke klageadgang Gjennomgående finner jeg at det er stor mangel på informasjon hos ungdommene.

Avsluttede ettervernstiltak i barnevernet Noen synes det er greit at de ikke har ettervern lenger Føler at de klarer seg godt uten Noen har selv ønsket å avslutte tiltak Noen av ungdommene angrer på at de sa nei til ettervern Ønsket frihet og selvstendighet Trodde de skulle klare seg selv Skjønte ikke rekkevidden av å si nei Tiltakene de fikk tilbud om var ikke de tiltakene de følte behov for For stort ansvar å legge på en 18- åring? Noen har blitt overført til voksentjenestene For flere har tiltakene blitt avsluttet på tross av at ungdommene har ønsket bistand Flere av ungdommene skulle ønske de fikk tiltak lengre De bør kanskje prøve å ha litt mer kontakt med ungdommene i ettertid, tenker jeg da, at det kan være litt lurt. Og ikke bare kaste dem ut med en gang de blir 18 år (Jente, 24 år) Enten fordi de ikke føler behov eller fordi de er overført til voksentjenesten For flere har tiltakene blitt avsluttet på tross av at ungdommene har ønsket bistand Noen av ungdommene angrer på at de sa nei til ettervern Ønsket frihet og selvstendighet Trodde de skulle klare seg selv Skjønte ikke rekkevidden av å si nei Tiltakene de fikk tilbud om var ikke de tiltakene de følte behov for For stort ansvar å legge på en 18- åring? De bør kanskje prøve å ha litt mer kontakt med ungdommene i ettertid, tenker jeg da, at det kan være litt lurt. Og ikke bare kaste dem ut med en gang de blir 18 år (Jente, 24 år) Mange av ungdommene skulle ønske de fikk tiltak lengre, spesielt de som fikk avsluttet tiltakene når de var 18 år

Positive opplevelser av ettervern De som har (eller har hatt) ettervernstiltak fra barnevernet er stort sett veldig fornøyde med tiltakene God relasjon til kontaktpersonen sin Har vært aktivt deltakende i utformingen av tiltaket/ innholdet Opplever at tiltakene treffer deres behov Ettervern oppleves som en trygghet for mange Så lenge jeg har Gartnerhaugen så har jeg på en måte en sånn trygghetsfølelse. Hvis det skjer noe så kan jeg ringe og snakke med dem, og de stiller opp hvis det er noe. Det er godt å vite at jeg kan ringe til dem i Sommerprosjektet når jeg vil… Erstatning for manglende sosial støtte i familie/ nettverk Praktisk/ materielle bistand: bolig, økonomi osv. Kan være med dem på møter Emosjonell støtte: Noen å snakke med når de trenger det Relasjoner til voksne som kan veilede dem Disse ungdommene har som tidligere påpekt hatt tiltak fra Gartnerhaugen eller Sommerprosjektet.

Utfordringer i ettervernet Manglende informasjon, medvirkning, involvering Variasjoner mellom de som har hatt omsorgstiltak og de som har hatt hjelpetiltak Har ungdommer med hjelpetiltak mindre behov? Tilfeldige vurderinger? Uenighet mellom forvaltning og tiltak Hva er det beste for denne ungdommen? Overgangen begrunnes i noen tilfeller av at de har behov for langvarig oppfølging fra voksentjenestene

Årsaker til manglende ettervern Hva er «nødvendig»? Skjønnsvurdering Variasjoner mellom saksbehandlere gjør ettervern tilfeldig? Manglende rutiner? Medvirkning er en forutsetning for gode ettervernstiltak Medvirkning er en utfordring i barnevernet generelt Økonomiske innstramminger, retningslinjer fra politisk hold Manglende prioritering av ungdom

Overgang til voksentjenestene Ungdommene opplever manglende samarbeid mellom NAV og barnevernet i overgangen Uenighet som ungdommene oppfatter Flere av ungdommene opplever at det handler om økonomi Jeg tror saksbehandlere ikke tenker på den personlige biten, men den økonomiske biten (…) Det er jo det dem tenker at «Nei, det skal koste minst mulig penger for ungdom i barnevernet. Så ja, nå er du ferdig, så du sendes over til NAV» (…) Dem tenker veldig mye på den penge-biten i stedet for «Hva er egentlig best for den ungdommen her?» Ofte dårlig planlegging av overgangen Ungdommene opplever at de plutselig skal overføres til NAV Manglende overførings/ informasjonsmøter Plutselig blir vi overlatt til oss selv

Overgang til voksentjenestene Flere påpeker manglende medvirkning i samarbeidet med NAV Tiltaket jeg fikk passet ikke til meg Overføring til andre tjenester oppleves utfordrende for ungdommene Et nytt system som stiller andre krav, og et system de ikke kjenner Brudd i relasjoner Mindre oppfølging og annen oppfølging Mindre tilgjengelighet Økonomi er et sentralt tema blant ungdommene Diskusjoner om hvor mye, hvor ofte og fra hvem Kilde til konflikt mellom ungdommene og NAV

Forutsetninger for godt ettervern Gode, stabile og forutsigbare relasjoner Gode overganger Medvirkning Informasjon Spør meg hva jeg mener Skreddersøm Godt samarbeid mellom instansene