Forskningskunnskap om ettervern Elisabeth Backe-Hansen

Presentasjon om: "Forskningskunnskap om ettervern Elisabeth Backe-Hansen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningskunnskap om ettervern Elisabeth Backe-Hansen

2 Generelt Norsk og internasjonal forskning viser at unge som har vært under offentlig omsorg Er i høy risiko for marginalisering på en rekke viktige livsområder - Er i høy risiko for dårlig psykisk og somatisk helse, rusmisbruk og kriminalitet

3 Hvorfor så opptatt av ettervern?
Fordi ettervern nytter!

4 Innholdet i presentasjonen
Tall om ettervernet i Norge Hva kan vi gjøre?

5

6 Tall om ettervern

7 Tross alt mer ettervern?
Det var økning på over 12 prosent fra 2010 til 2011 i tallet på unge i aldersgruppa år med tiltak fra barnevernet I løpet av 2011 var det i overkant av 6 200 unge med ettervernstiltak – av i alt mer enn barn og unge med barnevernstiltak (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

8 Forskjeller ut fra alder (tall fra 17/2008)
Antall ettervernsklienter i 2005 etter alder Det var primært 19- og 20-åringene som mottar etterverntiltak, de utgjør nesten 85 % av alle som mottar slike tiltak Det var nesten dobbelt så mange 19-åringer som 20-åringer Sannsynligvis er det fortsatt slik

9 Landbakgrunn? I 2005 hadde vel 7 av 10 klienter mellom 0 og 18 år norsk landbakgrunn Ikke mer enn knapt 6 av 10 av de som var over 18 år var norske Mens vel 45 % av de som var 15 år eller eldre da de debuterte i 2005 var norske, gjaldt dette nesten to tredjedeler av ”debutantene” fra Asia og nesten fire av fem debutanter fra Afrika Andelen innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre i barnevernet økte fra 16 til 21 prosent fra 2004 til 2009 (kilde: SSB rapport 39/2011) I løpet av årene hadde ca. 30 % av de som var på institusjon, annen landbakgrunn enn norsk. Flesteparten var fra asiatiske land

10 Hjelpetiltak 18-22år, i løpet av året

11 Bolig, fosterhjem, institusjon 2007-2011
18-22 år, i løpet av året

12 Antall unge i barnevernet 17-18 år, 2011
Antall med tiltak: åringer og åringer Andel med hjelpetiltak: 78,6 % av åringene og 76,7 % av 18-åringene Med andre ord var så vidt over en femtedel av 17-og 18-åringene under omsorg I tall utgjør det åringer og åringer

13 Hvor de bodde i 2005 (tall fra 17/2008, prosent)
Vanligste boform: For seg selv Nest vanligst: Hos fosterforeldre

14 Utdanning og ettervern (Fra 10/09)
Ikke ettervern (n=15.936) Ettervern (n=1.582) Ungdomsskolen eller lavere 16.5 10,3 VGS trinn 1 49,5 47,8 VGStrinn 2 26,6 33,3 Universitet 1 6,4 7,6 Universitet 2 1

15 Noen variasjoner 36 % større sjanse for å gjennomføre vgs og høyere utdanning hvis man hadde mottatt ettervernstiltak Større sannsynlighet for at kvinner gjennomførte vgs og høyere utdanning enn menn - Hvis ungdommene hadde vært i fosterhjem som ettervernstiltak, ble sjansen for minst gjennomført vgs fordoblet

16 Helseforhold og ettervern (fra 10/09)
Vesentlig lavere rater for uførepensjon blant de som hadde mottatt ettervernstiltak enn blant de som ikke hadde gjort det Spesielt høye rater blant gruppen med norsk landbakgrunn som ikke hadde mottatt ettervernstiltak (nesten 90 promille) Unge voksne med ettervernstiltak hadde generelt noe lavere dødelighet sammenliknet med personer som ikke hadde mottatt ettervernstiltak i perioden Generelt: Både de med og uten ettervernstiltak var veldig forskjellige fra sammenlikningsutvalget, men de som hadde mottatt ettervernstiltak skåret likevel bedre enn de som ikke hadde gjort det

17 Hva hjelper?

18 Mike Steins sentrale poeng -
Unge som har vært under offentlig omsorg må forholde seg til en komprimert og akselerert overgangsfase sammenliknet med ungdom flest

19 Bare elendighet? Det er helt sentralt å lære mer om de som greier seg!

20 1. Satsing på relasjoner Relasjoner er alfa og omega i arbeidet med og for ettervernsungdom Stabilitet og kontinuitet i private og profesjonelle relasjoner Independence og interdependence ”Utsatt ungdom 17-23”, LOS-prosjektet

21 2. Satsing på utdanning Satsing på utdanning må skje fra barneskolen av Man må bestrebe seg på å unngå for mange skolebytter Skoletilhørighet kan godt være et viktig kriterium for valg av plasseringsalternativ ”Sammen for læring”

22 3. Satsing på bolig En stabil bosituasjon er ett av fire normative kriterier på mestring av overgangen til voksen alder Husbanken og satsing på boligsosialt arbeid

23 4. Satsing på arbeid Stabilt arbeid forutsetter utdanning i dagens samfunn Stabilt arbeid forutsetter samarbeid mellom NAV og arbeidsgivere Stabilt arbeid forutsetter muligheter for prøving og feiling

24 5. Satsing på nødvendig profesjonell hjelp
Unge voksne kan ha psykiske og somatiske plager, eller rusproblemer, som gjør det vanskelig for dem å fullføre en utdanning, stå i arbeid, eller mestre egen bolig Selv unge voksne som etablerer seg og fungerer, kan ha langvarige psykiske og somatiske plager

25 6. Satsing på praktisk og økonomisk hjelp
Unge trenger å lære å administrere egen økonomi, og egen bolig Unge trenger hjelp til å manøvrere i et komplisert offentlig system Unge trenger hjelp til å håndtere kriser, løse opp i vanskeligheter som oppstår

26 7. Entry og exit Tiltak må planlegges slik at de bringer ungdommen framover og bidrar til at de kan fungere på egen hånd, ikke bare settes i gang på kortsiktig basis

27 8. Forlenge oppfølgingstiden?
I Slovenia kan unge motta ettervernstiltak til de er 26 år gamle I Storbritannia argumenteres det nå for at unge skal kunne motta ettervernstiltak til de er 25 år Kan vi argumentere for at ettervernsalderen for eksempel utvides til 25 år for de som har vært under omsorg? På hvilket grunnlag?

28 9. Endre strukturene? Per i dag kan Staten betale utgifter til en del ettervernstiltak til ungdommen fyller 20 år. Dette tror vi er en viktig årsak til at andelen med ettervernstiltak synker drastisk blant de eldste. Er det et alternativ å kreve statlig refusjon over en lengre periode? Hvordan kan samarbeidet mellom NAV og barnevernet struktureres? Fordeler og ulemper med å forbli i barnevernet til man er 23 eller 25 versus å være en del av andre tjenester for voksne

29 Et uløst spørsmål I hvor stor grad snakker vi om seleksjon til ettervern, med andre ord: I hvor stor grad er det Matteusprinsippet som fungerer? Eller tilfeldigheter? Skal vi i så fall også øke innsatsen for å nå de som har det aller vanskeligst, i tillegg til det vi ellers gjør?

30 Et godt ettervern begynner lenge før 18-årsdagen!
Helhetlig tenkning og et livsløpsperspektiv De unge involveres Hvis det var mitt barn

31 Takk for oppmerksomheten!