Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Presentasjon av hovedfunn, konklusjoner og anbefalinger 11.juni 2009

Mandatet for gjennomgangen 1.Hvordan er tjenestenivået og tjenesteprofilen i Bergen i forhold til andre store byer? 2.Utmåler Bergen mer eller mindre hjelp enn andre kommuner? 3.Hvor effektive er Bergen i utførelsen av tjenenestene? 4.Hva skyldes økningen i kommunens utgifter til helse og omsorg? 5.Hvilke konkrete tiltak kan bidra til et bærekraftig utgiftsbilde for helse- og omsorgstjenestene over tid?

Metodisk tilnærming – analyser på fire nivå som kombineres 1.Kommunenivået : KOSTRA - data, regnskap, egne data om tilbudet til utviklingshemmede (tjenestenivå og tjenesteprofil). 2.Forvaltningsenhetsnivået: Tildeling av tjenester (dekningsgrader). 3.Resultatenhetsnivået: Timer, årsverk, kompetanse sykefravær, brukere (effektivitet). 4.Individnivået: Studie av enkeltbrukere - vurdering av behov opp mot tildelte timer og bemanning. Gjennomgangen er avgrenset til hjemmesykepleien og tjenesten til utviklingshemmede.

1) Hvordan er tjenestenivået og tjenesteprofilen i Bergen i forhold til andre store byer ? Bergen har prioritert helse og omsorgstjenestene høyt – tjenestenivået ligger i øvre sjikt i forhold til sammenligningskommunene, både når det gjelder institusjonsomsorg, hjemmebaserte tjenester og aktivisering. Bergen har en tjenesteprofil både innenfor tjenesten til eldre og tjenesten til utviklingshemmede som legger til rette for at tjenestene kan tildeles på laveste effektive omsorgsnivå (riktig bruk av korttidsplasser og dagopphold). Bergen har svært få omsorgsboliger med heldøgns bemanning sammenlignet med flere av de andre storkommunene. Høy andel aldershjemsplasser kompenserer for dette.

1) Anbefalinger - tjenestenivå og tjenesteprofil Vurdere bruken av bolig med service. Spisse kriteriene for tildeling og vurdere behovet for mer fast bemanning. Videreføre planene om å etablere større omsorgsboligkompleks med fast bemanning. Videreføre arbeidet med å sikre god rullering av korttidsplassene. Tydeliggjøring av rollen som bestiller i stort (politisk og administrativ ledelse).

2) Utmåler Bergen mer eller mindre hjelp enn andre kommuner? Innenfor eldreomsorgen tildeler Bergen tjenester til flere, men hver enkelt bruker får forholdsvis mindre tjenester. Tilsier lavere terskler enn andre kommuner. Bergen yter botjenester og arbeids- og aktivitetstilbud til flere voksne utviklingshemmede enn andre kommuner Bergen yter tjenester til færre unge utviklingshemmede enn andre kommuner Forvaltningsenhetene bestemmer volumet på tjenestene gjennom sin tidelingspraksis. I Bergen har forvaltnings- enhetenes hovedfokus på helsefag og jus og i mindre grad på økonomi. Den økonomiske bevisstheten har trolig vært større hos forvaltningsenhetene i Oslo, Kristiansand og Bærum.

2) Anbefalinger - utmåling av hjelp Mer enhetlig styring av forvaltningsenhetene, hvor deres ansvar for økonomistyringen av tjenestene er hovedanliggende. Ha kontinuerlig fokus på at brukere med størst behov prioriteres. Sikre at arbeidet med å redusere dekningsgradene innenfor hjemmetjenestene videreføres. Behov for en større opprydding i vedtakene innenfor botjenesten til utviklingshemmede.

3) Hvor effektive er Bergen i utførelsen av tjenenestene (hjemmesykepleien)? Direkte brukerrettet tid på riktig nivå samlet sett. Store variasjoner mellom resultatenhetene tilsier potensial for effektivisering Også store variasjoner i kostnader pr. årsverk – dette skyldes i begrenset grad kompetanseforskjeller eller forskjeller i sykefravær Håndtering av sykefravær er utslagsgivende - utgifter til vikarer viser seg å variere mye mellom resultatenhetene. Resultatenhetenes interne oppgaveløsning har trolig størst påvirkning på effektiviteten

3) Hvor effektive er Bergen i utførelsen av tjenenestene (utviklingshemmede)? Forskjeller i kostnad pr. time, kostnad pr. bruker og kostnad pr årsverk og bemanningsfaktor (forholdet mellom brukere og bemanning) er større enn det forskjeller i brukernes behov skulle tilsi. Fordi resultatene spriker i mange retninger er det vanskelig å si noe generelt om effektiviteten i boligene. Forskjellene som avdekkes tilsier at det er et potensial for effektivisering (tilstedetid på dagtid i boligene).

3) Anbefalinger - effektivitet Arbeide systematisk i oppfølgingen av resultatenhetene som har lavest effektivitet for å ta ut potensialet. Se nærmere på ledelse, ansvars- og oppgavefordelingen i resultatenhetene – hva gjør de resultatenhetene som har høyest effektivitet? Grunn til å se nærmere på håndteringen av sykefravær.

3) Vurderinger rundt organisering Helse- og omsorgstjenestene i Bergen har en svært flat organisasjonsmodell – langt flatere enn det vi finner i flere av de andre storkommunene. Ingen tydelig sektorledelse med definert ansvar for hver av deltjenestene (institusjon, hjemmetjeneste, aktivisering og forvaltning) verken når det gjelder økonomioppfølging eller utvikling. Organiseringen gir utydelige styringslinjer, mange aktører med uklare roller mellom linjeledelse, forvaltningsenheter og stabsfunksjoner. Resultatenhetsledere som (på grunn av sitt kontrollspenn) operer langt fra arenaene hvor beslutninger som har økonomiske konsekvenser tas. Et ledersjikt uten formelt resultatansvar under resultatenhetslederne som tar beslutninger med økonomiske konsekvenser.

4) Hva skyldes økningen i kommunens utgifter til helse og omsorg? Bergen er blant sammenligningskommunene som har hatt sterkest utgiftsøkning Ingen strukturelle endringer i befolkningen som skulle tilsi vesentlig større utgiftsbehov Dekningsgradene er redusert samtidig som utgiftene har gått opp Forvaltningsenhetene har ikke hatt økonomiansvar – tildeling av tjenester ut over rammer har i begrenset grad fått konsekvenser Når behovet hos eksisterende brukere økes søkes det løst gjennom økt bemanning

5) Hvilke konkrete tiltak kan bidra til et bærekraftig utgiftsbilde for helse- og omsorgstjenestene over tid? Oppnå bedre styring av tjenestene – både i tildeling og utførelse – Prioritere brukere med størst behov, redusere dekningsgradene – Ta ut effektiviseringspotensialet hos de utførende enhetene Bruke aktivitetsbasert finansiering (ABF) som virkemiddel for å oppnå dette Organisatoriske tilpasninger som legger bedre til rette for styring