Økonomisk analyse av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Senter for tverrfaglig kjønnsforskning UiO, 24. november 2014 Helle Stensbak, sjeføkonom i YS

Disposisjon Lønnsforskjellene mellom kjønn Hva er personlige valg, og hva er politisk (reguleringsmessig) mulig? En virksom driver til lønnsforskjell, og ett virksomt mottiltak Makroøkonomiske effekter

Kvinnefratrekk i timelønn i år 2000 [Erling Barth: Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, Kvinner og Cash, Oslo 2006] Figur 1: Stolpene viser prosentvis lavere timelønn for kvinner i hele økonomien beregnet ut fra forskjellige modeller. De første fire kolonnene viser tall fra Barth (2003). De er estimert ved hjelp av regresjonsanalyser av log-timelønn på data fra Levekårsundersøkelsen 2000. Den første kolonnen er prosentfradraget i en modell uten andre kontrollvariabler enn kjønn. I den neste har vi kontrollert for utdanningslengde og potensiell yrkeserfaring (år siden høyeste utdanning). I den tredje stolpen er det kontrollert for 2-siffer næringskode og sektor. Den fjerde stolpen viser lønnsforskjellen innen detaljert yrkeskode (rundt 110 yrker). Den siste kolonnen, innen stilling, er en illustrasjon av resultater fra en rekke forskjellige undersøkelser som sammenlikner lønnsforskjellen innenfor samme stillingskategori (se for eksempel Petersen, 2002).

Hva er problemet? Kvinners bruttoinntekt er om lag 60 % av menns Kvinners arbeidslønn er om lag 82 % av menns Justert for humankapital er den 84 % Justert for bransje og sektor er den 87 % Justert for yrke er den 90 % Justert for samme stilling og bedrift er den 98 % Dette forteller at lønnsforskjellene henger systematisk sammen med segregeringen i arbeidsmarkedet

Sammensatte mekanismer: personlige valg, marked og politikk Personlig beslutningsmulighet Risikovilje i kapitalmarkedet Utdanning, arbeidstid, søkeaktivitet Relativ lønnsforskjell til partner Markedsmekanismer Diskriminering, klassisk, statistisk og monopsonistisk Politiske tiltak Lovregulering og budsjettrom Lønnsforhandlingene

Et bilde av ulikelønn Fra «Likelønn i staten - Hovedtariffoppgjøret 2010. Rapport fra partsammensatt arbeidsgruppe»

Barn … Produksjonsjobben er ulikt fordelt mellom mor og far fra naturens side Statistiske analyser av lønn for relativt like kvinner* viser at kvinner taper om lag ett års lønnsutvikling per barn *justert for alder, utdanning, bosted, sivilstatus, landbakgrunn, næring og arbeidstid. Lønnstapet har etterslep gjennom hele yrkeslivet Svangerskapstiden er undervurdert, også hos likelønnskommisjonen…

Økonomisk resultat lønnseffekten av å få barn Studier viser at kvinner har lavere lønn for hvert barn de får. Jo flere barn, jo større lønnstap For menn er tendensen motsatt Mann og kvinne velger det samme, de velger likt: å få barn. De økonomiske konsekvensene er motsatte, mor taper, far tjener.

En virksom likelønnspolitikk Er det i samfunnets interesse at kvinner føder barn, kan man eliminere den økonomiske «straffen» for å gjøre produksjonsjobben Rette reguleringsinngrepet mot selve «markedssvikten» Gi en representativ lønnsøkning til personer som har vært ute i foreldrepermisjon i mer enn X måneder* * Likelønnskommisjonens forslag 15.2.5, og forslag 5 i sammendraget.

Likelønnskommisjonen forsto ikke lønnsforhandlerne "Vi undersøker lønnsoppgjørene for de siste ti år […] Lønnsforhandlinger i Norge er en svært komplisert prosess […] Vi har derfor ikke hatt noen ambisjon om å fange opp alle nyanser og utviklingstrekk i lønnsoppgjørene […]" Å oppnå likelønn ved hjelp av grep i lønnsoppgjøret er svært komplisert. Man bommer nesten like mye som man treffer …

Anbefaler Erling Barths artikkel i ”Kvinner og Cash” TAKK FOR MEG Driverne bak lønnsforskjellene mellom kjønn ligger i atferd og samspillseffekter. Å lukke dette gapet fordrer at flere tiltak iverksettes simultant. Med parter med så motstridende interesser som vi finner i arbeidsmarkedet, er dette en krevende ambisjon Anbefaler Erling Barths artikkel i ”Kvinner og Cash” TAKK FOR MEG