Pressekonferanse 12.02.2007 Levekår på vandring Velstand og marginalisering i Oslo - Spørreundersøkelse 2646 intervjuer - Nordmenn, pakistanere, tamiler og somalierer - Hele befolkningen i Oslo 2001-2005 Forskningsstiftelsen Fafo

Den første moderne levekårsundersøkelse i en by

Tre resultater av forskningen Dypere og mer detaljerte bilder av levekårene Endret grunnlag for politisk handling (”Evidence based decision-making”) Synet på hva levekår er har endret seg

Oslo: fra delt by til levekår på vandring Oslo: en by i vekst 10 000 nye innbyggere per år Fruktbarheten er høy, trengsel i skolene En befolkning på vandring og på visning Fire av ti har byttet bosted siste fem år 6 av 10 barn vokser opp øst i byen Oslo: en velstilt befolkning Landets høyeste utdanningsnivå, 40% høy utdanning Høyt, og stigende sysselsettingsnivå Gjennomsnittinntekt etter skatt, 260 000 kroner 140 000 i gjennomsnittlig kapitalinntekt i ytre vest

Oslo: fra delt by til levekår på vandring Oslo: en annen befolkning Ikke-norsk befolkning doblet siden forrige undersøkelse Flere innvandrere, men ikke økende skepsis Hver 5. innbygger av ikke-vestlig opprinnelse Hvert 3. av Oslos barn har innvandrerbakgrunn Folk med ikke-vestlig bakgrunn er oftere født i Oslo 4 av 10 med pakistansk bakgrunn er født i Oslo Oslo: en tilfreds majoritet Har lett for å finne jobber og venner Er godt fornøyd med livet Opplever at i Oslo kan de leve som de vil Høye nivåer på sosial kontakt i nærmiljøene Religiøst liv et innvandrerfenomen

Hva er hovedresultatet Byen blir bedre! Folk jobber mer, inntektene stiger, utdanningen øker og de fleste mener at de har svært godt eller ganske godt Mange forskjeller oppleves som større frihet og flere muligheter Norge er verdens beste land å bo i (UNDP) og …Oslo er den rikeste, mest varierte og spennende by i Norge Men … (følg med…!)

Tre perspektiver: 1. Levekår som målbare ressurser Levekår = f (ressurser)= f (r1 , r2 , r3 , …) Jo flere ressurser, desto bedre levekår Oppgave: Kartlegg fordelingen Hva kjennetegner alle? Hva er forskjellene? Hva er årsakene Hvor plasseres den enkelte enhet? (Individ, gruppe, bydel) Grunnleggende demografi sentral Vekst, fall, migrasjon, sysselsetting, utdanning Politikkens hovedrolle: Rett opp skjevheter!

Noen funn (1) I løpet av en generasjon er en stor del av befolkningen skiftet ut Oslo er på visning og på vandring Dobbelteffekt: Innflyttere preges av den bydel de preger Oslo får en fransk snarere enn en amerikansk utvikling: ”Forsteder” vs. ”Inner City Ghettoes” Det er lettere å være og å forbli ”etnisk” Forskjellene innad i innvandrergruppene har økt Manglende beherskelse av norsk er sosial barriere nummer én Fritiden er mer segregert enn arbeidstiden.

2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter Levekår = f (evner x ressurser) = f (e1 x r1 , … e2 x r2 , e3 x r3 , …) Politikkens oppgave: Lag flere alternativer, styrk handlekraft Noen funn Arbeidsmarked Adgangen viktigste forskjell mellom etniske grupper – og velferdsstatsavhengigheten stor blant innvandrere Andelen sysselsatte kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka er lav Oslo gir arbeid til langt flere enn sine innbyggere (279.000 vs. 383.000) Folk trives på jobben – og ser liten fare for å bli ledige De fleste etnisk norske mener deres utdanning har gitt god uttelling i jobb – langt færre blant innvandrere

2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter Kulturelle muligheter: Ingen over, ingen ved siden! 8 av 10 innvandrere mener de snakker middels eller over middels norsk Det er store forskjeller i hvor hyppig ulike etniske grupper deltar i religiøse sammenkomster De fleste – 8,9 av 10 eller mer – har gode venner i Oslo som de har hyppig omgang med 8 av 10 mener det er trygge lekeplasser for barn mellom 3 og 7 De fleste – 70-80 % sover godt De fleste mener det er områder i Oslo der det er blitt mer utrygt å ferdes

3. Levekår som lykke Levekår som lykke er sosialt relativ forholdsbestemt vis-a-vis andre (”relativ deprivasjon”) ( Jeg mot de andre: ”Enn jeg da?”) har andre det bra? (Jeg med de andre: ”Har du hjerte, tusener lider!”) Og tidsrelativ forholdsbestemt vis-a-vis en tidligere tilstand (”Går framover!”) Lykkeformelen: Lykke = f [(ri(t+1) – rj(t+1) ) /σj(t+1) – (rit – rjt ) /σjt] Politikkens oppgave: Bedre og bedre dag for dag! Vi har det jo så bra - alle sammen! Alle over gjennomsnittet!

3. Levekår som lykke: Noen funn Oslo gir sine innbyggere en klar følelse av frihet – en by der de kan leve som de vil Og en by der det er lett å finne venner Fire femtedeler sier de har venner utenom egen familie De eldre, de som er uten arbeid og innvandrere har de spinkleste nettverk Innvandrere har tettere familiebånd, men er mer isolert enn folk flest, særlig kvinner Mindre enn 5% sier de er engstelige for ikke å få de kommunale tjenester de trenger De fleste mener at forskjellen mellom rike og fattige er blitt større det siste tiåret

3. Levekår som lykke - Alt tatt i betraktning, syns 46% at de har det svært godt, 42% ganske godt, til sammen 9 av 10! Ni av ti med bakgrunn i Norge Åtte av ti med bakgrunn i Pakistan Syv av ti med bakgrunn i Sri Lanka To tredjedeler av dem med bakgrunn i Somalia at de har det svært godt eller ganske godt. Omtrent halvparten sier når det gjelder folk i deres situasjon at de har oppnådd det samme som andre grupper. Omtrent en fjerdedel sier at de har kommet bedre ut. Folk fra Sri Lanka er mest fornøyd.

Oslo: fra delt by til levekår på vandring Men også: Et lavinntektsproblem 40 tusen med kjøpekraft under 90 tusen 12 tusen barn i hushold med svært lav inntekt Lavinntekten er konsentrert hos ikke-vestlige Fortsatt trangboddhet Men også: Stor trygdeavhengighet Helserelatert arbeidsekslusjon – 72 tusen personer 20 000 helt utenfor arbeidslivet fire siste år 40 tusen barn med helsesvekket forelder

Oslo: fra delt by til levekår på vandring Men også: marginalisering på vandring Fra amerikansk til fransk by? Levekårenes geografi vandrer med innvandrerbefolkningens flyttemønstre Fra indre øst til nord og sør Men også: Fortsatte levekårsproblemer 6 av 10 mener byen er blitt mer utrygg 6 av 10 mener det er for mye fattigdom i byen 8 av 10 mener det er for mye støy og trafikk En femdel plages fortsatt av støy i nærmiljøet Fortsatt stor skepsis til politikerne Økende levealder, men fortsatt store helseproblemer

Lappeteppe – ikke fargerikt fellesskap? Språk et problem for alle – også de minste Segregering? “West Side Story” ? Verre å være i mindretallet (relativ deprivasjon)? Annengenerasjonsproblemet Dobbelt marginalisert Økende fremmedgjøring på sikt?

Det nye Oslo?

Det nye Oslo: 4/5 byen ? Flertallet Mindretallet

Det som skjer med Oslo, avgjøres av begge hjulene. ”Veltepetter ?” Ikke verre for dem – verre for alle! Flertallet Mindretallet

Fra levekårsvariasjon til bydelsansvar: Lar tjenestebehov seg måle? Alder Familie Helse Bolig Utdanning Inntekt Arbeid Fritid Behov = ressursmangel Penger ressurstilførsel = tjenester Prioriteringer

En rettferdig fordeling: En fordeling hvor avviket fra en formell likebehandling kan gis en allment akseptert begrunnelse.

Inntektsfordeling etter dagens og alternativt kriteriesett (eksl Inntektsfordeling etter dagens og alternativt kriteriesett (eksl. Barnehager og FO4).

Fafo’s analyse Sterkere vektlegging av kombinasjonen helse- problemer, marginal arbeidsmarkedssituasjon og lav inntekt. En enklere behandling av hopning Levekårenes etniske dimensjon fanges ved data om barnebefolkningen (og husholdsressursene rundt) Mer vekt på utdanningens avkastning, ikke bruk av utdanningens lengde. Og: Vi finner i all hovedsak den samme bydelsvariasjon i behov som dagens kriteriesett.