Norsk økonomi

Økonomi har med verdier å gjøre: Naturressurser: fiske, elver, fossefall, industri, olje Næringsveier: varer og tjenester som blir produsert → arbeidsplasser → inntekter → kjøpe varer og tjenester Hvordan vi organiserer samfunnet vårt: Skal samfunnet eller private stå for produksjon? Hvem skal eie gårder, gruver, bedrifter? Hvem ar ansvar for fattige, gamle, syke? Hva gjør samfunnet med arbeidsledigheten?

Våre viktigste næringsveier PRIMÆRNÆRINGENE: jordbruk, skogbruk, fiske SEKUNDÆRNÆRINGENE: bearbeider og videreforedler produktene fra primærnæringene og andre naturressurser (industri, bergverk, olje- og gassproduksjon, produksjon av elektrisk energi, bygg og anlegg) TERTIÆRNÆRINGENE produserer tjenester (offentlige tjenester; helsestell, undervisning og private tjenester; bankvesen og hoteller) Norsk næringsliv er i all hovedsak privateid, men staten har store eierinteresser i Statoil og Norsk Hydro

PRIMÆRNÆRINGENE FISKE: Det norske havområdet er 6 ganger større enn det norske fastlandet. Det gir store muligheter, og innebærer et stort ansvar: Utnytte fiskeressursene fornuftig → rik næring også i framtida Vekst i oppdrett av laks og andre arter Tang og skjell dyrkes og bearbeides Sjømat som eksportvare kan forventes å øke

PRIMÆRNÆRINGENE JORDBRUK OG SKOGBRUK er en av de viktigste næringene Småbedriftene betyr mye for verdiskapningen og sysselsettingen i landet Er avgjørende for å opprettholde bosettingen mange steder i landet. Dette har i sin tur betydning for turistnæringen Jordbruket gir oss gode, ferske råvarer som slipper lang transport. Kvaliteten på matvarer har fått mye oppmerksomhet i de senere årene fordi mange matvarer blir tilsatt stoffer som vi ikke kjenner langtidsvirkningen av

SEKUNDÆRNÆRINGENE OLJEINDUSTRI: er kanskje den viktigste næringsveien i Norge I starten dominerte utenlandske selskaper utbyggingen av olje- og gassfeltene Statoil opprettet i 1972 – et av de største selskapene i landet Norge har 0,9% av verdens olje- og gassressurser (2005), størst er den arabiske verden med 63% Prioritert oppgave: utvikle og forbedre boreriggene slik at de kan klare å hente mer olje fra de eksisterende brønnene

sekundærnæringene OLJEINNTEKTENE: Forventet at oljeinntektene avtar, derfor har Stortinget opprettet et fond: Statens petroleumsfond som skal sikre inntektene når oljen er slutt. Handlingsregelen innebærer at regjeringen kan bruke 4% av fondet årlig slik at noe av oljeinntektene tilfaller dagen befolkning INDUSTRI: Viktig at industrien i Norge blir modernisert og videreutviklet slik at den er konkurransedyktig

tertiærnæringene SERVICE- OG TJENESTER: har vokst sterkt de senere årene; informasjonsteknologi og markedsføring OFFENTLIG SEKTOR: Offentlig tjenesteyting : stat og kommune yter tjenester som vi betaler gjennom skatt (sykehus, skoler mm) Finnes også offentlige tjenester vi betaler for (barnehage, togbilletter mm) PRIVAT SEKTOR: Bedrifter som sysselsetter flest personer (butikk, bank, lege, tannlege, frisør mm)

Økonomiske systemer LIBERALISME: er et økonomisk system som går ut på at hvert menneske skal ha størst mulig politisk og økonomisk frihet uten innblanding fra staten. Markedsøkonomi: et økonomisk system der markedet bestemmer. Loven om tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på en vare Staten er passiv i markedsøkonomi. Derfor lar staten være å gripe inn i økonomien for å løse problemer som arbeidsløshet, fattigdom og miljøødeleggelser. Men staten trengs for å opprett ro og orden ved å ha lover, slik at det er en rettsstat. Dvs at domstolene må være uavhengige, slik at de kan sikre innbyggerne mot overgrep fra myndighetene.

Økonomiske systemer PLANØKONOMI: (utviklet av Karl Marx – tysk filosof 1818-1883): Staten er svært aktiv og viktig fordi det er staten som planlegger og styrer den økonomiske virksomheten. Jorda skal drives i fellesskap Staten fastsetter priser og lønninger, eier de fleste bedrifter og bestemmer hva og hvor mye som skal produseres. Kommunismen er en ideologi som bygger på prinsippet om samfunnets ressurser er felleseie Motvekt til liberalismen: Den aktive staten skal sikre sysselsetting bl.a ved å sette i gang offentlige arbeider. Sikre skoletilbud, ansvar for helsevesen, trygder og pensjon. Forutsetning: bidra til fellesskapet ved å bl.a betale skatt

Økonomiske systemer i norge Historien, kulturtradisjoner og økonomiske forhold har betydning for hvilke politiske ideologier som får gjennomslag i landet. Dette har betydning for styreform og samfunnsøkonomisk system BLANDINGSØKONOMI: blanding mellom markedsøkonomi og planøkonomi. Det innebærer; de fleste bedrifter er privateid, men den norske stat er medeier bl.a. Statoil og Norsk Hydro. Bedriftene bestemmer hva de produserer, men prisen er avhengig av om de får solgt varen.

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten får inntektene sine gjennom skatter og avgifter Staten styrer økonomien til en viss grad gjennom trygdeordningene til eldre, syke og vanskeligstilte, statsstøtte til f.eks jordbruk for å sikre produksjon og bosetting, og billigere strøm og skattelette til industrien. Staten griper inn og fordeler velstanden for å opprettholde velferdsstaten Privatisering: stat og kommune skal eie mindre og ha mindre ansvar, mens private skal eie mer og ha mer ansvar. Eks.: NRK - lisensbetaling. TV2 finansieres gjennom reklame. Private skoler har krav på 80% statlig økonomisk støtte, mange mener at det svekker det offentlige skoletilbudet. Private sykehus - eldreomsorg/hjemmehjelper overlatt til private bedrifter

Arbeid – en menneskerett Er fastslått gjennom grunnloven og FN´s menneskerettighetserklæring 2005: 1/3 av arbeidsføre innen privat sektor 1/3 innen offentlig sektor 1/3 mottar trygd

Avtaler i arbeidslivet Hovedavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som sier noe om: Lønn og arbeidsforhold og lov til å streike Organisasjoner innen arbeidsgiverne: NHO Organisasjoner innen arbeidstakerne: LO Ved arbeidskonflikt → streik → mekling hos riksmeklingsmannen → uravstemning (si ja eller nei til forslaget fra riksmeglingsmannen), event. Tvungen voldgift som betyr at streiken avblåses og partene må godta forslaget fra riksmeklingsmannen Noen ganger stenger arbeidsgiverne de ansatte ute av bedriften. Det kalles lockout Norge har ingen nasjonal minstelønn, noe som har ført til uverdig behandling av utenlandske arbeidere