Lansering og feiring av 35 år som forskningsinstitutt Nordlands framtid

Program Åge Mariussen og Jarle Løvland: SMART spesialisering i ressursregionen Nordland. Sølvi Solvoll: Entreprenørskap i turistnæringa – hva gjør det så spennende? Cecilie Høj Anvik: Unge i sårbare overganger Willy Lichtwarck: Minst hjelp til de som trenger det mest Ann Kristin Eide: Konflikt som eiendom Tone Magnussen: Når det blir for mykje diesel og dekk – kva kan løysinga vere? Grete Hovelsrud: Klimaendringer og lokal tilpasning

Seniorforsker Åge Mariussen & Seniorforsker Jarle Løvland

Nordland er sterkere enn Norge Nordlands framtidNordland er sterkere …

Spesialisering Prosess- industri MarinTurisme/ opplevelser SMART SPESIALI- SERING KjernenLokal DUI Global STI Lokal DUI Nasjonal STI Regional STI-stötte Lokal DUI Klyngeutvikling Regional STI-støtte LeverandørerLeverandørutvikling Entrepre- nørielle oppdagelser i naturen En ny plattform for kobling mellom ny grønn energi og metall- mineralindust ri Re-kombinering av naturressurser Mot et regionalt innovasjonssystem

Grønt batteri – eller energieffektiv industribygging basert på mer grønn energi? Illustrasjon fra Teknisk ukeblad Veikart for industrivekst bygd på lønnsom grønn energi

Forsker og PhD-stipendiat Sølvi Solvoll

Hva er spesielt med turistnæringa? Verdens største og raskest voksende næring Global konkurranse Hyppig endring Helhetsproduktet skapes av mange aktører i nettverk Opplevelsesbaserte produkter Mange faktorer påvirker opplevelsen til kunden  Høy usikkerhet

Hvordan håndtere oppstartsprosessen? To ulike tilnærminger Følgeforskning av 5 nystarta bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv i Nordland Resultater

Hva betyr dette. for næringa? for andre næringer ? for hvordan man bør tilrettelegge for nye bedrifter i næringer med høy grad av usikkerhet?

Seniorforsker Cecilie Høj Anvik

Unge i sårbare overganger Nordlandsungdommen har det stort sett veldig bra. Samtidig: Stadig flere unge sliter med å gjennomføre skole og komme i arbeid på grunn av psykisk helseproblemer.

Et godt utbygd velferdssamfunn Utdanning for alle. Gunstig arbeidsmarked. Godt utbygd virkemiddelapparat- i skole, NAV, helsesektor, arbeidsliv. Mange eiere, det er hovedproblemet.

Kunnskapsutvikling mellom forskning og praksis Hvordan skape kvalitetsforbedring og bedre samhandling rundt tjenestetilbudet til unge som sliter? Kunnskap om og i praksisfeltet- blant unge og tjenesteleverandører. Samhandling på tvers av fag- og kunnskapsfelt.

Seniorforsker Willy Lichtwarck

Barnevernsforskning Det nye barnevernet ( ) Innovasjon i arbeidet med forsømte familier ( ) Barnevernsbarn og bolig ( ) Rekruttering av fosterhjem ( ) Evaluering av kommunenes erfaringer med interkommunalt samarbeid i barnevernet i Norge (2014)

Når familiene blir først rekruttert til langtidsklientellet; Blir de der i mange år. Overvekt av multiproblemfamilier. Svært dårlig helse både for barn og foreldre. Mange traumatiserte foreldre. Mangel på effektive tiltak som kan bedre omsorgen for barnet i familien. Barnevernets familierettede tiltak som tar sikte på å bedre omsorgen for barna rettes i all hovedsak mot de minst marginaliserte familier. Der bekymring for barn er størst, og situasjonen prekær, lever barn i risiko uten ”gode tiltak” fra barnevernets side. En kan stille spørsmål om det hensiktsmessig at barnevernet i så stor grad er preget av lavterskel tiltak?

Seniorforsker Ann Kristin Eide

Gjenopprettende prosesser

Seniorforsker Tone Magnussen

Når det blir for mykje diesel og dekk – kva kan løysinga vere?

Å stille spørsmålet annleis

Prøve ut nye arbeidsformer

Forskningsleder Grete Hovelsrud

Det globale bildet: klimaet er i endring Temperatur og nedbør øker Mer ekstremvær Havet stiger Isbreer minker på verdensbasis Permafrosten smelter Det finstilte og komplekse samspillet mellom arter påvirkes Økt tørke og økt flom Havet blir surere Store regionale forskjeller globalt sett Er det en kald vinter et sted er det desto varmere et annet sted

Hva betyr dette for Norge? Økt vekstsesong Kortere snøsesong 90 % av breene smelter Endret skredrisiko Endret nedbørsmønster gir nye flom-utfordringer Økt landbruksproduksjon Varmere hav og nye fiskearter Nye muligheter i Arktis

Klimatilpasning? Hva er det? Og hvem gjør det? Fiskeriene Drar lenger nord for å fiske og endrer fiskebruk og metoder Styrker samarbeid med oppkjøpere - utvikler nye produkter Vindtunneler for å tørke tørrfisk? Manglende rekruttering et økende problem - høye kostnader – kulturelle endringer Fiskeriforvaltning i utakt med konsekvenser av klimaendringer

Klimatilpasning? Hva er det? Og hvem gjør det? Vestvågøy kommune: Endret planene for hvor nært strandkanten industrianlegget til Lofotprodukt AS kunnes bygges – Dette som følge av ny kunnskap om framtidig havnivåstigning og økt stormflo.

Klimatilpasning? Hva er det? Og hvem gjør det? Bønder i nord: God klimatilpasning gjennom for eksempel økt produksjon, økt fokus på drenering og annen jordforvaltning, leiejord Verre med tilpasning til klimapolitikk – som økt skatt på landbruksdiesel, og restriksjoner på nydyrking av myr Manglende rekruttering, høye kostnader, og lave priser svekker mulighetene for bøndene til å utnytte klimaendringene

Vi tilpasser oss veldig sjelden til bare vær og klima. Samfunnsforhold, økonomi, kultur og politikk spiller viktige roller. Takk for oppmerksomheten!

Takk for oss!