Ny Avløpsforskrift- Prøvetaking og dokumentasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ørnulf Wiig Installasjon AS
Advertisements

Hvor godt følges regelverket opp i praksis? Erfaringer etter kontrollaksjoner Aksjonsleder Qno Lundkvist.
Erfaringer fra internrevisjon
Krav til dokumentasjon i kap
Sivilingeniør Tobias Dahle
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Tilsynet for små avløpsanlegg
Hva skal vi snakke om? Hva er IK – Akvakultur? Hva er internkontroll?
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
VA-tiltak langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelvik grense – Orientering til Bystyrekomitèen Hensikt: Gi komitèen en orientering om.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
IK – Akvakulturforskriftens krav og innhold
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Offentlige anskaffelser 5 Gjennomføring av konkurranser
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Konsekvenser av beredskapsveileder sett fra et fjernvarmeselskap Kjartan Aarbø25/
Tekna-kurset: Rensing av avløpsvann – utslipp til sjøområder Trondheim Synspunkter på avløpsforskriften (eg. ny avløpsdel i forurensningsforskriften)
RENSING AV AVLØPSVANN - utslipp til sjøområder
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
Demo. KvalitetsLosen 29. mai 2008
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Klare mål for kvalitets- og miljøarbeidet Nye utfordringer krever nye tanker: Skal vi sertifisere oss? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Kurs for søkere 2013.
Prøvenemnda for elektrikerfaget virkeområde Midt-Troms
IK – Akvakulturforskriftens krav og innhold
Total systemhåndtering – for bedre vannkvalitet Avd
Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) ba i brev av til universiteter og høyskoler om at det innen utgangen av 2009 var utviklet løsninger for,
Royal Norwegian Ministry of the Environment Bakgrunn endring av f-lovens avfallsdefinisjoner vedtatt 11. april 2003 trer i kraft 1. juli 2004 tre punkter.

Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Internkontroll etter alkoholloven Møte med bransjen
TILSYN.
Fagtur Rotterdam 12 – 14. mai 2013 Geir Martinsen.
…når resultater betyr noe
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Prøvetaking slamavskillere
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
”Legionelloseforskriftene” Smitteverndagene 31. mai – 1. juni Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene.
MAI 2013 Hur säkerstaller vi drift och skötsel av minireningsverk? 1 Seminar – Uddevalla mai 2013 Avviksbehandling Erik Johannessen, Ph.D.,
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 11. september 2006 v/underdirektør Hege Johansen.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Arbeidsmiljøet for ansatte
Opplæring i elektromedisinsk utstyr Håndtering av opplæringsavvik i elektromedisinsk utstyr ved Oslo Universitetssykehus.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Avvikssystemet Risk Manager Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund.
Prøvetaking avløpsvann ved Svein-Harald Hammer Kjemi ingeniør, Labora.
1 Fagsamling for vann- og avløpssektoren Høgskolen i Narvik Hvilket ansvar har kommunene for å levere slokke – og sprinklervann? Einar Melheim,
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kvalitet, risiko og avvik
Kurs for brukere av KFF-KSS
Analyse Susan Matland.
Forskrift om Internkontroll
Kurs for brukere av KFF-KSS
Utskrift av presentasjonen:

Ny Avløpsforskrift- Prøvetaking og dokumentasjon <Header> Ny Avløpsforskrift- Prøvetaking og dokumentasjon Saariselka Finnland 27 og 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle <Filename> Utskrift 07.04.2017

Grunnlag for foredraget Innholdet i dette foredraget er i stor grad henta fra utarbeidet innlegg fra NORVAR.

Kommunens rolle på avløpssektoren Tjenesteleverandør til befolkning og næringsliv. Leverer kommunaltekniske tjenester. Fagetat: Rådgiver for utbyggere (generelt og i søknadsfase). Saksforberdelse og rådgiver for politiske utvalg. Planarbeid i h.h.t. lovverk og egen utvikling Anleggseier Konsesjonssøker (fl) * Tiltakshaver/Utførende (pbl) Driftsansvarlig forurenser / Ansvar etter utslippstillatelse

Kommunen som ”driftsansvarlig forurenser” Jeg vil i foredraget gjennomgå kommunens ansvar mht. Registrering og oppbevaring av dokumentasjon vedr. avløpsnett/overløp, renseresultater og drift, naboklager (lukt) mv. Uttak av prøver eller sørge for alternativ dokumentasjon Analyser på relevante parametre i hht. forskriften. Vurdering av analyseresultater. Gjennomføring av nødvendige tiltak. Overvåking for klassifisering av resipient. Rapportering til kommunen / staten (Kostra)

Registrering og oppbevaring av dokumentasjon § 12-10 Minirenseanlegg i hht EN12566-3, evt. typegodkjent (DNV) Naturbaserte anlegg skal dokumentere stedlige forhold, dimensjonering og utforming i h.h.t anerkjente metoder. Dokumentasjon framskaffes av nøytrale fagkyndige. Klager og henvendelser som skal arkiveres i 5 år: § 13-6 Utslipp fra avløpsnett / overløp § 13-10 Lukt § 13-11 Utslipp fra renseanlegg § 13-6 Oversikt over overløp og lekkasjer. § 14-5 Oversikt over overløp og lekkasjer + 31.12.08  Registrert/beregnet driftstid (overløp) § 13-14 / § 14-12 Renseresultater  Rapportering.

Rapportering og varsling § 11-5: Kommunen skal, som eier av anlegg i kap. 13 og kap. 14 rapportere ”nødvendige” opplysninger til staten  Kostra. § 14-14: Overskridelse av rensekrav med 100 % skal rapporteres fylkesmannen snarest Dessuten kan det finnes hendelser/situasjoner som myndigheten ønsker rapportert snarest av hensyn til allmennheten eller egen håndtering av media. Rørbrudd / store direkteutslipp Spesielle utslipp / påslipp.

Uttak av prøver eller alternativ dokumentasjon §13-13 Alternativ til prøveuttak: Anlegg > 50 og < 1 000 pe. i mindre følsomt område kan alternativt dokumentere: innen 18 mndr. fra oppstart legge fram dokumentasjon som verifiserer at kravene tilfredsstilles. Dokumentasjonen baseres på min. 6 prøver over 12 mndr. Anlegg med naturlig infiltrasjon: At størrelse/dimensjonering og plassering er tilpasset vannmengder og grunnforhold på stedet. Grunnundersøkelser – infiltrasjonskapasitet / renseegen-skaper / risikovurdering. Dokumentasjon skal framlegges/utarbeides av nøytrale fagkyndige. (Dvs. person med relevant utdanning, anerkjente kurs eller sertifisering)

Uttak av prøver eller alternativ dokumentasjon Prøveuttak – anlegg med konvensjonell teknologi: Kap 12: Ikke krav til prøvetaking. Krav til prøveuttak og dokumentasjon av renseresultat i forhold til faktiske rensekrav, er en del av godkjenninga. Kap 13: Den ansvarlige skal sørge for uttak av Representative / mengde- eller tidsproporsjonale prøver. Prøveuttak med jevne mellomrom på ulike ukedager etter forhåndsbestemt program Konservering og oppbevaring i samsvar med NS-ISO 5667-3 eller anerkjent laboratoriepraksis. Forsvarlig og rask (max 24 timer) transport til  akkreditert laboratorium. Hva bestemmer prøvefrekvens og krav ? Tettbebyggelsens størrelse avgjør kravene (Kap 13 eller 14) Avløpsanleggets størrelse avgjør prøvefrekvensen

Prøvefrekvenser, paramtrer og prøvetyper §13: §§ 13-12; 13-13 og 13-15 Følsomt område Normalt område Mindre følsomt område Størrelse - pe < 1 000 > 1 000 Eksist. anlegg Prøver stk/år 6 12 eller Dokum. funksj. Sil m/lysåpn. < 1 mm slamavsk. Krav: Årsmiddel Reff > 90 % Reff > 20 % eller Konsut < 100 mg/l Parameter Tot - P SS Prøvetype Døgn- / ukeblandpr Døgn- /ukeblandpr Døgn-/ukebl.pr. Prøvepunkt Innløp & utløp Tettbebyggelsens størrelse vurderes/beregnes for et tids-perspektiv på ~ 10 år. Naturlig utvikling eller vesentlige endringer næringsaktiviteter el.l kan medføre at tettstedet flyttes opp i kap 14. Eksist. anlegg som endres vesentlig, flyttes over hit.

Uttak av prøver eller alternativ dokumentasjon Prøveuttak – anlegg med konvensjonell teknologi: Kap 14: Den ansvarlige skal sørge for uttak av prøver i samsvar med alle krav som i kap. 13, samt: Mengdemåling innenfor 10 % toleranse. Korrekt mengdemåling krever: Riktig valg av måleprofil, korrekt installert. Kalibrert utstyr med tilpasset måleområde.  NS 9460 (evt. VA-miljøblad nr. 53, 54 og 55) Fra 31.12.2008 skal prøvetaking og konservering utføres av akkreditert virksomhet dvs. virksomhet med dokumenterte rutiner og KS-system av tilfredsstillende kvalitet.  Offisiell anerkjennelse gitt av Norsk Akkreditering.

Prøvefrekvenser, parametre og prøvetyper Kap 14: §§ 14-11; 14-12 og 14 - 13 Følsomt område Normalt område Mindre føls. område Størr–pe <1000 >1000 >10000 Pr.stk/år 6 12 24 Krav Fosfor + sekundærrens. Sek.rens – alt. prim.rens Paramet. P + BOF5 + KOF KOF+ BOF5 // BOF5+ SS + 6 stk N fra anlegg > 20 000 pe: Tungmetaller As, Cr, Cu, Ni, Zn, Pb, Cd, Hg. + 3 stk fra anlegg > 50 000 pe: BFH, PAH, PCB7, DEHP Prøvest. Innløp / Utløp P og N SS, BOF5 og KOF Pr. type Døgn- eller ukeblandprøve Døgnblanprøve As, Cr, Cu, Ni, Zn, Pb, Cd, Hg. BFH, PAH, PCB7, DEHP Ukeblandprøve

Prøveuttak Representative prøver krever: Prøvetakingsplan. Nok vann, ”nytt” vann og alt vann i prøvepunktet. Prøveuttak innenfor egendefinerte akseptkriterier. Prøvepunkt m/god omblanding og u/returstrøm. (Partikler er oftest problemet  krever turbulens i prøvepunktet) Mengde- eller tidsproporsjonale prøver. Prøvetakingsplan. Et forhåndsoppsatt prøvetakingsprogram for prøveuttak skal fordeles over året - på ulike ukedager. Prøveuttak og konservering: Følg veileder eller NS-ISO 5667-3 : Konservering og behandling av prøver NS-ISO 5667-10: Prøvetaking av avløpsvann

Analyser Prøver skal analyseres innen 24 timer etter uttak.  Gjør avtaler om transport og levering. Akkrediterte laboratorier skal benyttes: Akkreditering skjer på de enkelte analysepara-metre og -metoder og må fornyes/vedlikeholdes. Metodene er spesifisert i kap. 11, vedlegg 2.2. Konkurransesituasjon og regelverk fører til strukturendring i markedet. Lange transporter skaper problem i distriktene (Postverket, er ikke pålitelig, dekker ikke over alt og er i endring) Innkjøpsforskrifter begrenser handlefriheten og kompliserer situasjonen. (Ikke tillatt å legge geografiske kriterier inn i konkurransen)

Analyseresultater og tiltak Den ansvarlige skal vurdere analyseresultater i h.h.t. utslippskravene og korrigere for avløpsvann som er gått utenom prøvestedet. Ekstreme resultat ved prøveuttak under uvanlige forhold, kan annulleres. Vann i overløp skal medregnes hvis det ikke er med i prøven.  Dårlige resultater utløser tiltak. Prøver kan annulleres ved uvanlige forhold som: Ekstreme værsituasjoner (Nedbør, flom, springflo). Strømbrudd, lynnedslag, industripåslipp el.l. Analysefeil på laboratoriet. Støtutslipp og forgiftninger fra virksomheter.  Ekstern påvirkning. IKKE intern svikt.

Vurdering av resultater Er kravene oppfylt ? Kap 13: Generelt er alle tallfesta krav årlige middelverdier og alle prøver som ikke annulleres, er tellende. Krav til renseeffekt krever innløpsprøve. Kap 14: Krav til renseeffekt på tot-P og tot-N er årlig middelverdi og alle prøver som ikke annulleres, er tellende. For krav til KOF og BOF5 (sekundærrensekravet) gjelder at: Krav til mg/l eller % renseeffekt mhp. BOF5 og Krav til mg/l eller % renseeffekt mhp. KOF må oppfylles men et antall prøver kan strykes (Se tabell i § 14-13). evt. annulleres.

Vurdering av resultater. Kontroll mhp. BOF5 Er konsentrasjonen < 25 mg/l ? Ja Prøve er OK Nei Ja Prøve annulleres, er ikke tellende Er renseeffekten > 70 % ? Ja Nei Sjekk tabell over antall tillatte overskridelser Nei Er det uvanlige forhold ? Nei For mange Nei Ja Sekundærrense- kravet ikke oppfylt Konsut > 50 mg/l (100%) eller Reff < 40 % FMVA varsles

Resipientovervåking I hht. § 14-9 skal anleggseier / den ansvarlige hvert 4. år dokumentere resipientkvalitet for å kunne klassifisere resipienten som følsom, normal eller mindre følsom dersom utslippet er: > 10 000 pe til sjø i mindre følsomt område og unntatt sekundærrensekravet. > 2 000 / < 10 000 i elvemunning i mindre følsomt område og unntatt sekundærrensekravet - eller > 10 000 i følsomt område (eller i nedslagsfeltet) og ikke gjennomfører nitrogenreduksjon. Utførende for feltarbeidet skal være akkreditert

Kommunen som myndighetsutøver Forurensningsmyndighet innebærer Rett til å gi pålegg og stille krav. Plikt til å føre tilsyn. IK-revisjoner i h.h.t. forurensingsloven. Hva er tilsyn ? Kontroll av at alle utslippskrav tilfredsstilles. Kontroll av at prøvetaking skjer i h.h.t. krav. Gjennomgang av dokumentasjon. Periodisk / regelmessig inspeksjon av drift m.v. Oppfølging av avvik og pålegg om tiltak. Myndigheten har ansvaret for Organisering av tilsynsarbeidet Gjennomføring av tilsynsarbeidet Sanksjoner.

Kontroll i h.h.t. kap 12 Kap 12 – Avløpsanlegg < 50 pe. Forurensningsmyndighet KOMMUNEN Følge opp rapportering av private anlegg. Sjekk/kontroler dokumentasjon Minirenseanlegg: Forutsettes typegodkjent / i h.h.t EN12566-3. DNVs typegodkjenning utgår etter 01.07.2008. Kontrollere utførelse Følge opp serviceavtale / gi evt. pålegg om tiltak Naturbaserte anlegg. Kontrollere at utførelse ”in situ” følger grunnlaget. Periodisk kontroll av terrengutslag m.v. Følge opp krav til slamtømming.

Kontroll i h.h.t. kap 13 Kap 13 – Avløpsanlegg < 2000 pe til ferskvann / elvemunning. < 10000 pe til sjø. Forurensningsmyndighet KOMMUNEN Tilsynsoppgaver: Kontrollere/følge opp relevant dokumentasjon. Herunder Kreve rapportering fra private anlegg (§13-16) Kontrollere/følge opp prøveuttak. Følge opp avviksmeldinger på ytre miljø. Vurdere/følge opp konsekvenser i resipienten. Utarbeide planer for periodisk inspeksjon av anlegg Tilsynsoppgaver bør være egnet for interkommunalt samarbeid.

Kontrollere/følge opp relevant dokumentasjon Følge opp at prøvetaking, prøvetakingsfrekvens og analysearbeid skjer i h.h.t forskrift og krav Kontroll av at renseresultater er vurdert opp mot krav for anlegget. og tilsynet skal påtale avvik / kreve tiltak. Kontroll av at den ansvarlige har oversikt og doku-mentasjon over overløp og større lekkasjer på nett. Gjennomgå årsrapport m/”nødvendige” opplysninger Rapportering til kommunen  Private anlegg § 13-16 Rapportering til Kostra  Offentlige §11-5.

Følge opp avviksmeldinger på ytre miljø Normalt fører avvik til varsling i årsrapporten. Luktklager er et avvik (Reg. og lagring i 5 år). Tilsynsmyndigheten bør vurdere om det er avvik de ønsker varslet umiddelbart. Støtutslipp (> + 100%) til resipienter i alle områder. Varsle publikum/brukere. Være ”foran” media. Avklare om FMVA ønsker å bli varslet. Følge opp avviket, evt. kreve tiltak inntil eieren melder at det er lukket.

Avløpsnett og overløp Kontroll/oppfølging på avløpsnett og overløp. For avløpsnett stilles generelt krav til oversikt over Overløp og lekkasjer i nettet Nødoverløp For nett i kap. 14 stilles i tillegg krav om Registrering eller beregning av overløpenes driftstid, herunder nødoverløp.

Resipienter Myndigheten skal/bør vurdere/følge opp konsekvenser i resipienten. Vannkvalitet. Hygieniske konsekvenser Øvrig forurensning (Eutrofiering). Brukerkonflikter. Drikkevannsinteresser. Badevannsinteresser. Generelle friluftsinteresser Krav om tiltak. Generelle prosessmessige eller tekniske tiltak. Omgjøring av konsesjon / Bruk av fl - §18 og forvaltningsloven.

Tilsynsprogram Myndigheten bør utarbeide planer for periodisk inspeksjon. Hensikt: Sikre forutsigbarhet og likebehandling av anleggs-eiere/konsesjonhavere. Gi tilsynsmyndigheten et verktøy for systematisk oppfølging og gode rutiner for tilsynsvirksomheten. Gi tilsynsmyndigheten et verktøy for å kontroll med status og utvikling på anleggene og i resipienten. og med det  Sikre dokumentert grunnlag for pålegg om tiltak.

Øvrige myndighetsområder Kommunen er også forurensningsmyndighet for Kap. 15: Utslipp av oljeholdig avløpsvann. Kap. 15-A: Påslipp av avløpsvann fra virksomhet til offentlig avløpsnett. Kap. 15-A hjemler: Krav til tiltak på utslipp også fra eksisterende virksomhet i tillegg til krav fastsatt i tillatelse fra statlig myndighet. og installasjon av matavfallskverner er forbudt, men kan tillates i lokal forskrift.

Oppsummering Kommunene har ansvar som: Anleggseier – Ansvarlig forurenser og plikter å sørge for Drifte anlegg i samsvar med utslippskrav / rensekrav. Sørge for prøveuttak og analyser som dokumenterer renseresultater. Vurdere analyseresultater og gjennomføre tiltak. Framskaffe og ta vare på relevant dokumentasjon vedr. renseanlegg, avløpsnett, overløp, ulemper/klager mv. Rapportere relevante opplysninger til staten / Kostra. Forurensningsmyndighet for påslipp til offentlig nett, enkeltutslipp < 50 pe og for tettbebyggelser med utslipp mindre enn 2000 pe / 10 000 pe. Dette innebærer: Rett og plikt til å stille krav. Plikt til å føre tilsyn . Ansvar for IK-revisjoner i h.h.t. forurensingsloven.