”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø og energi i BNL

Byggavfall ” Vi har ikke farlig byggavfall i min kommune ” Alle kommuner skal etter kreve avfallsplan for nybygg over 300 m 2 eller 10 tonn avfall avfallsplan og miljøkartlegging i rehabiliterings- og rivesaker over 100 m 2

PCB i maling og puss Fo Puddefjordsbroen i Bergen ble rehabilitert i 2004/2005 Miljøkartlegging viste store konsentrasjoner med PCB i overflaten Foto: nrk.no

Byggavfall Mellom 1,2 og 1,5 mill tonn pr år Utgjør ca 14 % av norske avfallsmengder (2007) Ca 4 % av byggavfallet består av forurenset betong og tegl, EE-avfall og farlig avfall (2004) Prosentvis fordeling 2004 Kilde: SSB 2006

”Problemavfallet” Utgjør ca 4 % av byggavfallet Fra SSBs statistikk 2004: Farlig avfall: tonn, herav en stor andel trykkimpregnert trevirke EE-avfall: 3367 tonn Forurenset tegl og betong: tonn

Trykkimpregnert trevirke Fra 2003 ble CCA- og kreosotimpregnert trevirke klassifisert som farlig avfall Trykkimpregnert trevirke utgjør en stor andel av farlig- avfallsfraksjonen 75 % antas å gå til ukjent håndtering (av tonn i 2007) Kilde: SSB 2009

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall

Mål for Alt farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig og sikker måte Alt bygg- og anleggsavfall skal søkes minimert og sikres høyeste mulig gjenvinning og forsvarlig håndtering Innen skal minst 80 % av byggavfallet gå til gjenvinning

Tiltak Farlige stoffer:Kunnskap og informasjon Industriell gjenvinning Innhente mer kunnskap om 6 farlige stoffer Øke kunnskap om materialvalg Fortsatt fokus på PCB Finne klare grenser for tillatt forurensnings-grad i gjenvinnings-masser Formidle kunnskap om: håndtering av BA- avfall miljøkartlegging og deklarering bruk av prefab/precut Utarbeide statistikk over BA-avfall og disponering av dette Utvikle bransjestandard for klassifisering av returtrevirke Implementere rasjonelle sorteringsløsninger Utrede finansiering, innsamling og gjenvinningsordning for planglass Flere stasjoner for gjenvinning av gips

Nye veiledere

Hvordan ser framtiden ut? Rolf André Bohne, Institutt for bygg-, anlegg og transport ved NTNU på Byggavfallskonferansen 2009: “Det er realistisk å forvente opp mot en dobling i avfallsmengden fra BA-næringen den neste årene”

Sammensetningen av byggavfallet endrer seg Mer: Betong, metall, gips, isolasjon, glass... Mindre: Tegl, tre...

Byggavfall: Største utfordringer akkurat nå Få alle kommuner til å ta det nye regelverket i bruk Få konkrete miljøkrav inn i alt anbudsmateriale (Miljø må bli en viktig del av tildelingskriteriene. En seriøs oppdragsgiver gir seriøse bedrifter) Kompetanseheving og motivasjon i næringen, avfallsaktørene, byggherren og kommunene Få myndighetene til å etterleve eget innkjøpsregelverk ( livsløpskostnader, avfallsregelverk mm ) Gjøre det enklere å velge miljøvennlig

Behov for kunnskap: Hva er mest miljøvennlig? Bør betongen knuses ned og brukes på stedet? Skal den kjøres bort, knuses og brukes i ny betong? Skal den bli vegbyggingsmateriale andre steder? Byggenæringen trenger mer kunnskap og enighet om hvordan vi skal bedømme miljøvennligheten av de enkelte løsningene

Kan vi vite om byggenæringen forbedrer seg? SFTs statistikk er avgjørende for at vi skal vite hvor vi skal rette innsatsen

Kan vi vite om vi byggenæringen forbedrer seg? Vi trenger pålitelig statistikk fra SSB med jevne mellomrom for å korrigere innsatsen

Hva gjør byggenæringen for å hindre at farlig avfall oppstår i framtiden? Substitusjon Materialvalgslister Miljødeklarasjoner Andre materialvalgsverktøy Kompetanseheving Arbeidet med NHP har gjort byggenæringen oppmerksom på at vi må arbeide med de produktene vi bygger med i dag for å forhindre ”PCB- og asbesttilstander ”i framtiden

Byggenæringen vil ta miljøutfordringene på alvor Byggenæringen har bidratt, og skal i det videre bidra enda mer til et bedre miljø.