Å sette pris på en opplevelse – verdiskapende praksis i opplevelsesrommet Roar Samuelsen Seniorforsker Nordlandsforskning roar.samuelsen@nforsk.no.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanseprogram for fylkeskommuner og kommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde Et samarbeid mellom KRD, MD, Deltasenteret,
Advertisements

BILDE SOM TEKST Nytt undervisningsprogram på Rogaland Kunstmuseum.
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Tilfredshetsundersøkelsen 2009 Campus RENA. Tilfredshetsundersøkelsen 2009-Campus RENA Undersøkelsen 2007 I 2007 valgte avdelingen følgende fokusområder.
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk,
Bra mat kurs Lillehammer Bra mat kurs Erfaringer fra Modum kommune.
Møteplass for etisk refleksjon
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og utvikle.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
BIT-Møbel.
Medlemsmøte Paneldebatt – frittstående verksteder  I hvilken grad opplever de frittstående verkstedene at det er enkelt/lett å få tilgang til.
Teknologi og forskningslære
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Kunst i offentlig rom - KORO
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Master musikkvitenskap
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
ODIN MEDIA Ledende kommunikasjonsbyrå i Østfold-regionen 15 ansatte, solide kunder Gruppe med 60 ansatte Strategi og rådgivning PR og innhold Design Web.
Bbbb Regionplan Agder 2020 Samarbeidet med UiA-en merverdi for oppfølgingen?
Fagmedisinsk forening - nye muligheter for norske barneleger. Bjarne Riis Strøm Fagdirektør Soria Moria,
Universell utforming av bibliotek Erfaringer fra en kartlegging i Østfold Anne Berit Brandvold Spesialbibliotekar Østfold fylkesbibliotek Rosfjord Strandhotell.
Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf E-post:
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Sjekklister Utvidelse av FDV/aktivitetssystemet Enkel visuell kontroll
Mål i prosjekter.
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Valgfag på Kastellet skole
Workshop 4: Å sette pris på en god opplevelse -
Global leadership and cultural intelligences Hanne og Håkon.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kan bedre merking gi turistene større opplevelser i nordnorsk natur?
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Utforming av stasjoner
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
RFID på Deichmanske bibliotek
Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver?
K ASTELL - ERFARINGER H ØR HVA JEG KAN ! 2- ÅRIG F O U- PROSJEKT STØTTET AV F REMMEDSPRÅKSENTERET Anita Nyberg, Kastellet skole.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Personlighetspsykologi - PSY 2600
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
Kulturturisten Derfor er Bergen strategisk riktig
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord.
RFID på Deichmanske bibliotek. Innhold (forslag) Problemstilling Hva vi utforsket Metode/fremgangsmåte Mobilitet Våre funn Konklusjon.
Ad hoc mobile networking Presentasjon av artikkel Re-Place-ing Space: The Roles of Place and Space in Collaborative Systems Steve Harrison, Xerox Palo.
Eksamensseminar SGO1001 høsten Eksamensform 6 timers skriftlig eksamen (9.12 kl. 09:00). 9 oppgaver, hvorav 7 velges Oppgaver fra ulike deler av.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
Berikelse og ny energi Beskrivelse. Viktigste differensierende faktorer: Personlighetstrekk: Eventyrlysten Utforskende Unik Aktiv Emosjonelle gevinster:
Arctic Food – Best i verden! Er det en myte, eller kan det dokumenteres? Nordområdekonferansen 2007 Bodø 8.-9.november Espen Haugland Bioforsk Nord.
Universell utforming Håndbok 238 Veiledning (høringsutgave)
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
20.januar Lofoten som arena for opplevelse av kulturarven Jonny Finstad, Lofotrådet.
USEtool – Trinn 3 - Gåtur – støtteverktøy 3aSINTEF / NTNU U S A B I L I T Y brukskvalitet Hva ønsker vi at bygget skal gjøre for oss?
Kulturminneforskning i et miljøforvaltningsperspektv
Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.
Opplevelsesverdier i fjellet
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
“Gode kundeopplevelser” Workshop ved Stavanger Kulturhus 14
Utskrift av presentasjonen:

Å sette pris på en opplevelse – verdiskapende praksis i opplevelsesrommet Roar Samuelsen Seniorforsker Nordlandsforskning roar.samuelsen@nforsk.no

Kjernevirksomheten i opplevelsesbedrifter Oppstartanalysen og kartleggingen av utviklingsbehov og mulige tiltak har fokusert på følgende 5 kjerneområder: Innovasjon og produktutvikling Produksjon av opplevelser Interne prosesser og kjernekompetanser Mennesker og kultur Forretningsmodeller Analysen har dessuten også omhandlet samarbeid, konkurranse og rammebetingelser. Analysen av klyngebedriftene kan illustrere både Hvilke utfordringer og utviklingsbehov bedrifter i denne delen av reiselivets verdiskaping står overfor, og Hvordan det kan og skal jobbes konkret og systematisk med å løse disse utfordringene i fellesskap. Gjennomgående utfordring innenfor alle 5 områder: få på plass en mer markeds- eller kundeorientert praksis Budskap: øke graden av markeds- eller kundeorientert praksis innenfor alle deler av kjernevirksomheten i opplevelsesbasert verdiskaping Ny praksis innenfor klyngebedriftenes kjernevirksomhet skal baseres på ny forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Skal videre gå litt nærmere inn på noen av resultatene fra analysen knyttet til de ulike delene av kjernevirksomheten og noen av de tiltakene som skal gjennomføres i arenaprosjektet innenfor hvert kjerneområde. (Basert på Boswijk et al. 2007)

Produksjon av opplevelser Et konkret tiltak er å bruke opplevelsespyramiden (LEO-modellen) som faglig basisverktøy. Dette verktøyet, som utviklet ved ekspertsenteret for den finske opplevelsesindustrien i Rovaniemi, er testet ut i form av kurs i forprosjektet og klyngen ønsker å bruke dette videre. Hva er grunnleggende i forståelsen av et meningsfullt opplevelsesprodukt? En flerdimensjonal modell av en meningsfull opplevelse; Et samspill mellom ulike elementer eller kvaliteter ved produktene som graden av individuell tilpasning til gjestens behov autentisitet eller ekthet underbygging med god historie/dramaturgi stimulering av sansene kontrast til gjestens hverdagsliv sosialt samspill med vertskap og andre gjester 5 ulike nivåer hvor samspillet av elementer eller kvaliteter skal appellere til kunden/gjesten på ulike måter; fysisk, psykologisk, rasjonelt/intellektuelt og emosjonelt – appellere til både kropp, hode og hjerte. Elementenes appell til kunden/gjesten skjer i ulike faser, i en prosess, fra motivasjons-/kjøpsfase via aktiv konsumering til opplevelsen – forhåpentligvis - er en minneverdig erfaring utenom det vanlige. Dere får høre mer om dette i morgen når XXLofoten skal fortelle om hvordan dette verktøyet brukes i deres bedrift. (Kilde: Tarssanen & Kylänen, 2004)

Integrert modell - opplevelsesskaping

Tre delprosjekter slått sammen til ett Nye forståelse av hva gjestene verdsetter (eller ”setter pris på”) > ny / forbedret praksis innen prissetting Nye metoder for å dokumentere hvordan opplevelsesverdi skapes > ”måle gåsehud” Ny forståelse for internasjonale kulturforskjeller > kulturell sensitivitet i opplevelsesskaping I tillegg: dypdykk i hva opplevelsesrommet betyr i opplevelsesskaping > verdidrivere

Forskningsmodell – Sammenhenger i situasjonsbestemt verdiskaping

Elementer som påvirker opplevelsessituasjoner, tilfredshet og betalingsvillighet

Handlingsmuligheter for å utløse potensialet i situasjonsbestemt betalingsvillighet

Bedrifter i case studier Nusfjord Lofotr Vikingmuseum Lofotakvariet Aaland Gård Svinøya Rorbuer XXLofoten + kunnskap om praksisen i de andre Arenabedriftene

Disposisjon Opplevelsesrom og verdidrivere – typer, elementer og bruk Forretningsmodeller, betalingsvillighet, prissetting, verdsetting Kulturell sensitivitet, kulturforståelse, samskaping Historier om opplevelsessituasjoner – metode for læring Diskusjon og dialog om endring, læring, implementering og videre arbeid Et betydelig fokus på opplevelsesinnholdet og opplevelsesproduksjonen i reiselivsnæringen de seinere årene. Noen betraktninger om opplevelsesproduksjon, utfordringer og utviklingsbehov med utgangspunkt i undersøkelser av en klynge med noen av de beste opplevelsesprodusentene i Nordland og i Norge. Opplevelsesprodusentenes rolle i reiselivets verdiskaping. Hva gjør opplevelsesprodusentene: Fokus på 5 områder innenfor kjernevirksomheten i opplevelsesbasert verdiskaping.

Opplevelsesrom og verdidrivere – typer, elementer, bruk og verdsetting Roar Samuelsen Seniorforsker Nordlandsforskning roar.samuelsen@nforsk.no

Kjernevirksomheten i opplevelsesbedrifter Oppstartanalysen og kartleggingen av utviklingsbehov og mulige tiltak har fokusert på følgende 5 kjerneområder: Innovasjon og produktutvikling Produksjon av opplevelser Interne prosesser og kjernekompetanser Mennesker og kultur Forretningsmodeller Analysen har dessuten også omhandlet samarbeid, konkurranse og rammebetingelser. Analysen av klyngebedriftene kan illustrere både Hvilke utfordringer og utviklingsbehov bedrifter i denne delen av reiselivets verdiskaping står overfor, og Hvordan det kan og skal jobbes konkret og systematisk med å løse disse utfordringene i fellesskap. Gjennomgående utfordring innenfor alle 5 områder: få på plass en mer markeds- eller kundeorientert praksis Budskap: øke graden av markeds- eller kundeorientert praksis innenfor alle deler av kjernevirksomheten i opplevelsesbasert verdiskaping Ny praksis innenfor klyngebedriftenes kjernevirksomhet skal baseres på ny forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Skal videre gå litt nærmere inn på noen av resultatene fra analysen knyttet til de ulike delene av kjernevirksomheten og noen av de tiltakene som skal gjennomføres i arenaprosjektet innenfor hvert kjerneområde. (Basert på Boswijk et al. 2007)

Backstage, stage og front stage i opplevelsesskaping space Basert på Sundbo & Darmer (2008)

Hva skjer front stage i opplevelsesskaping Hva skjer front stage i opplevelsesskaping? Ulike typer opplevelsesrom i Arenaklynga Basert på kombinasjoner av materialitet, mobilitet, tidsforbruk og praksis kan seks ulike typer opplevelsesrom identifiseres: OR1 - Senter for dagsbesøk OR2 - Anlegg for overnatting OR3 - Rom i bygning OR4 - Mobile opplevelsesrom OR5 - Fast løype OR6 - Festivalområde

OR1 Senter for dagsbesøk Kjennetegn: Omfattende bygningsmasse og (til dels) område, tilrettelagt for dagsbesøk, høy gjennomstrømming. Primærcase (typiske): Hamsunsenteret Lofotakvariet Lofotr Vikingmuseum Norsk Luftfartsmuseum Nusfjord AS Svartisen Aalan Gård

OR2 Anlegg for overnatting Kjennetegn: Omfattende bygningsmasse og (til dels) område, tilrettelagt for overnatting. Primærcase (typiske): Andøy Friluftssenter Nusfjord AS Ringstad Sjøhus & Damperiet Svinøya Rorbuer Tuvsjyen Vestvatn Villmarksenter

OR3 Rom i bygning Kjennetegn: Mindre bygningsmasse eller enkeltrom, tilrettelagt for kortere besøk, høy gjennomstrømming. Primærcase (typiske): Du Verden Henningsvær Bryggehotell Kobbelv Vertshus Ringstad Sjøhus & Damperiet Svinøya Rorbuer Vestvatn Villmarksenter Aalan Gård

OR4 Mobile opplevelsesrom Kjennetegn: Mobilt og fleksibelt utstyr/teknologi som muliggjør opplevelsesskaping på flere egnede steder Primærcase (typiske): Andøy Friluftssenter Arctic Rental & Adventure Gamle Lofotferga Hildringstimen Hvalsafari AS Nordland Turselskap Orca Lofoten Orca Tysfjord Ringstad Sjøhus & Damperiet Spitsbergen Travel Svartisen Svinøya Rorbuer Vestvatn Villmarksenter XXLofoten

OR5 Fast løype Kjennetegn: Fysisk utformet for opplevelsesskaping i faste løyper eller traséer - naturlig og/eller designet, , høy gjennomstrømming. Primærcase (typiske): Lofoten Golf-Links Narvikfjellet AS Sekundærcase: Lofotr Vikingmuseum

OR6 Festivalområde Kjennetegn: Avgrenset område som tilrettelegges for omfattende men (relativt) kortvarig opplevelsesskaping, høy gjennomstrømming. Primærcase (typiske): Stiftelsen Vinterfestuka Sekundærcase: Lofotr Vikingmuseum Norsk Luftfartsmuseum

Elementer i opplevelsesrom (i bygning) Bygning Sted Region Opplevelsesrom Forbruker / gjest / tilskuer Politiske elementer Juridiske elementer Immaterielle elementer Materielle elementer Vitenskapelige elementer Ressurs-grunnlag Produsent Geografiske nivåer

Elementer i opplevelsesrom: Verdidrivere som påvirker opplevelsessituasjoner, verdsetting og betalingsvillighet

Elementer i opplevelsesrom: 7 sett av verdidrivere som påvirker opplevelsessituasjoner, verdsetting og betalingsvillighet Materielle og menneskelig verdidrivere i opplevelsesskaping: Naturgitte elementer Bygninger, arkitektur, område Lokaler / funksjonalitet Innendørs atmosfære Tegn, symboler, artefakter Tilrettelegging for kunders medskaping Ansatte Hva setter gjesten pris på? Hva setter bedriften pris på?

1. Naturgitte elementer Landskap (berørt – uberørt) Vær (ustabilt – stabilt) – (kontekstavhengig) Temperatur (ute: kaldt – mildt) (kontekstavhengig) Lukt (ute: mye – lite) (kontekstavhengig) Lyd/støy (ute: mye – lite) (kontekstavhengig)

2. Bygninger, arkitektur, område Arkitektonisk stil (estetikk) (generisk – autentisk) Design (-) Vedlikehold (grad av slitasje) Transport (enkel – vanskelig) Tilgjengelighet (enkel – krevende) Intensitet i bruk (høy – lav) (kontekstavhengig) Universell utforming (ute: i liten grad – i høy grad) Ryddighet (ute) (lav – høy grad) Kobling til sted/lokal kontekst (lav – høy grad)

3. Lokaler / funksjonalitet Design (-) Utstyr (generisk – autentisk, lav – høy standard) Møbler (generisk – autentisk) Innredning (funk.) (-) Tilgjengelighet innendørs (enkel – krevende) Universell utforming (inne: i liten grad – i høy grad) Renslighet (lav – høy grad) Ryddighet (inne) (lav – høy grad)

4. Innendørs atmosfære Temperatur (inne: lav – høy) (kontekstavhengig) Lukt (inne: mye – lite) (kontekstavhengig) Lyd/støy (inne: mye – lite) (kontekstavhengig) Musikk (for mye – passe) (kontekstavhengig)

5. Tegn, symboler, artefakter Artefakter, gjenstander (generisk – autentisk) Skilting (dårlig – meget bra) Stil på innredning (estetikk) (generisk – autentisk) Stil på dekor (estetikk) (generisk – autentisk) Historisk / narrativ dimensjon (lav – høy grad) Semiotikk (tilfeldig – gjennomtenkt)

6. Tilrettelegging for kunders medskaping Mulighet (rom) for interaksjon (dårlig – meget bra) Mulighet (rom) for egen regi (dårlig – meget bra) Mulighet (rom) for refleksjon (dårlig – meget bra)

7. Ansatte Språkferdigheter (dårlig – meget bra) Evne til formidling av historisk / narrativ dimensjon (lav – høy grad) Evne til veiledning (lav – høy grad) Evne til organisatorisk læring (lav – høy grad)

Hva setter gjesten ”pris” på? Hva setter bedriften pris på?