Foredrag for PF-Senior, 6.okt. 2014 Norsk sentralforvaltning – en stat i staten eller en profesjonell garanti for demokratiet? Professor Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Foredrag for PF-Senior, 6.okt. 2014

1. De langer linjer i utviklingen etter 1945 Sterk vekst i departementer og særlig direktorater Sterk økning i indre vertikal og horisontal spesialisering – økt fragmentering Departementene i større grad sekretariat for politisk ledelse Endret utdannelses- og kjønnsfordeling

Den svenske modellen etablert som den dominerende for direktoratenes tilknytning Gerhardsen-doktrinen fra 1955 skapte mange nye direktorater, men dempet fra 1970-tallet Samme tenkning dukker opp med New Public Management-bølgen fra 1990-tallet: Direktorat mer frihet, tilsyn rendyrkes og fristilles og statlige selskap fristilles enda mer

Viktige reformer siste 10-15 år er hybride og kombinerer NPM og post-NPM: Politireform 2000 – nytt direktorat og sammenslåing av distrikt Immigrasjonsreform 2001 – friere UDI og nytt svært fritt UNE – senere innstramningsforsøk Sykehusreform 2002 – mer stat, delegering til regionale/lokale foretak, samt ‘foretakisering’

Tilsynsreformen i 2003 – begrenset utflytting av tilsyn og endring av klageordning NAV-reformen i 2006: Sammenslåing av to direktorat og partnerskap lokalt med sosiale tjenester Reorganisert i 2008 mot mer regionalisering og intern spesialisering – svekket lokalt nivå Har gått fra ‘en dør til tre kanaler’

2. Hvordan sikre politisk styring og faglig/institusjonell autonomi samtidig? Vært vanskelig avveining helt siden 1814 Med NPM endres balansen mer i retning autonomi Tendens til at politisk ledelse mister innflytelse og informasjon, men ‘får skylda’ Bør ministeransvarsprinsippet endres?

Men flere faktorer modifiserer denne utviklingen: Styringssystemene er fleksible og gir potensiale til styring, hvis politisk vilje Politisk og administrative ledelse oftest i god samforståelse mht. sine respektive roller En kritisk offentlighet, inkludert media, er opptatt av å plassere ansvar sentralt

3. Er sentralforvaltningen riktig dimensjonert eller har den for mange oppgaver? Svaret på det ikke objektivt, men ofte avhengig av politisk og normativt ståsted Drivkrefter for ekspansjon både indre og ytre: Særlig ønsker fra politisk ledelse og Stortinget bidrar, men også fra administrativ ledelse Interessegrupper, media og internasjonale forhold bidrar også i betydelig grad

4. Er staten for mye opptatt av kontroll og rapportering? Dette endrer seg betydelig med NPM og innføringen av mål- og resultatstyring Økonomiske ideer bak – prinsipal-agent Går fra uformell og tillitsbasert samhandling til formalisert og mistillitsbasert Alt for sterk økning i fokus på klare mål, midler, rapportering og insentiver?

5. Har vi en sentralforvaltning som bidrar til demokratiet? Ja, ganske klart: Politisk ledelse i departementene god kontroll over departement og underliggende etater Faglig kompetent administrativt apparat arbeider på vegne av politisk ledelse Gjensidig respekt og klar rolleforståelse i systemet

Ja, men med noen forbehold: Økt makt til administrasjon, tilsyn og statlige selskap er utfordrende for politisk ledelse Vanskelig å reise debatt om mer direkte ansvar for det administrative apparatet Trenger man en forenkling av administrativt apparat og en klargjøring av dets oppgaver? Trenger vi en redemokratisering?