Forskningsrådets strategi for instituttsektoren. NTL Forskningsinstitutter 22. mai 2014

FoU-systemet i Norge; 3 utførende sektorer Universitets- og høyskole 32 % Næringslivet 44 % Instituttsektoren 24 % Miljø-instituttene Samfunns-vitenskapelige inst. Primær-nærings instituttene R&D statistics for the Norwegian Research system are divided into three research-performing sectors, the Higher educational sector which conduct almost one third of the totale Norwegian R& D, the industrial sector which conduct nearly 45 % and thn the Institutes sector. The institutes are part of neither the higher education sector nor the industrial sector. The institute sector consist of a highly diverse group of entities with various forms of organistions, affiliation and financing that perform a wide variety of activities and directs efford toward differendt markets and targets groups. Teknisk- industrielle inst.

Hvilke enheter inngår i instituttsektoren ?

Forskningsinstitutter knyttet til den statlige basisfinansieringsordningen (vel 50 institutter) De fleste etablert i perioden 1950-1980 enten ved ett av de fem tidligere forskningsrådene eller av ulike departement Ikke statlige institusjoner enten organisert som stiftelser eller aksjeselskaper Statlige (forvaltnings-)organ (5 institutter) Instituttene er forskjellige langs mange dimensjoner; organisering, tilknytningsforhold, størrelse, finansiering, FoU- andel, tematisk innretning osv. Instituttsektoren utfører anvendt forskning (63%), utvikling (23%) and grunnforskning (14 %) Instituttsektoren står for om lag 23 % av FoU-innsatsen i Norge. Om lag 42 % av Forskningsrådets midler går til I- sektor. During the past 50 years Norway has built up an extensive research institute sector. The sectors intended to cover spesific needs for knowledge and to promote business and regional development. Institutes must to an increasing extent compete internationally for research contracts and funding.

Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! Næringslivet Mrd (2000-kroner) Universitet og høgskoler Instituttsektoren 1970 1980 1990 2000 ’08

Instituttene svarer på samfunnsutfordringene Anvendt forskning og innovasjon er instituttenes kjerneområde De fleste fagområder er dekket Unntak: medisin og helse Kunnskap fra instituttene er etterspurt Sterk vekst i oppdragsinntektene Stort gjennomslag i Forskningsrådets og EUs programmer

Strategi for instituttsektoren Tre utredninger som kunnskapsgrunnlag for forskningsmeldingen 2013 (FM 2013) FM 2013: Instituttsektoren fyller sin rolle og oppnår gode resultater. Det bør ikke gjøres vesentlige endringer i instituttpolitikken Reviderte retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Ovennevnte gir overordnede rammer for Forskningsrådets strategi for instituttsektoren

Strategi for instituttsektoren Forskningsinstituttenes rolle og oppgaver i det norske FoU-systemet Innovasjon og næringsutvikling Politikkutvikling og fornyelse i offentlig sektor Kunnskaps- og kompetanseutvikling Utfordringer: Internasjonalisering Økt konkurranse Svak økonomi

En hovedoppgave for forskningsinstituttene er å utvikle og anvende forskningsbasert kunnskap for næringsliv og forvaltning For eksempel: Forskningsbasert produkt- og tjenesteutforming Effektivisering og forbedring av offentlige tjenester Politikkutforming Forskningsinstituttene produserer vitenskap (det skiller dem fra konsulentene). Forskningsinstituttene betjener næringsliv og forvaltning med oppdrag (det skiller dem fra universitet og høgskolesektoren).

Forskningsrådets virkemidler mot instituttsektoren Forskningsrådet ivaretar sitt strategiske ansvar gjennom i hovedsak indirekte styring: Basisfinansieringssystemet Nasjonale satsinger på prioriterte områder (jf. Rådets virkemidler) Rammebetingelser i oppdrags- og bidragsforskningen som gjør instituttene konkurransedyktige og attraktive nasjonalt og internasjonalt (STIM-EU, PES) Hovedregelen er åpne virkemidler i Rådet

Forskningsrådets mål for instituttene Forskningsrådet vil bidra til at forskningsinstituttene styrker og videreutvikler sin særegne rolle i forsknings- og utviklingssystemet – som tilbyder av forskning av høy Kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.

Forskningsrådets strategi for instituttsektoren Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og evaluere alle forskningsinstituttene i perioden 2013-2018 Legge til rette for bedre dialog mellom departementene som brukere og instituttene Videreutvikle og systematisere dialogen mellom instituttene og Forskningsrådet Avklare Rådets rolle ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorgan Øke sektorens andel av medlemmer i Rådets styringsorganer

Kap. 4. Instituttenes rammevilkår og konkurransearenaer Økt basisbevilgning, instituttgrupper med laveste basisbevilgning bør prioriteres Anbefale at den resultatbaserte andelen av grunnbevilgningen økes til 10 % for alle gruppene Nåværende SIS-ordning målrettes og den strategiske betydningen styrkes Utvikle prosedyrer og kriterier for «inn/ut» av ordningen Anbefale at institutter som konkurrere på samme marked og som oppfyller kravene tas inn, institutter som ikke oppfyller kravene tas ut Anbefale at en større del av de direkte FoU-bevilgningene fra deptene til instituttene utsettes for konkurranse «Smidig» praktisering av regelverket for off. anskaffelser Basisbevilgningen er svært vktig for både konkurransevilkår og faglig renomme i internasjonal sammenheng. Styrking av resultatbasert tildeling er riktig. Kriteriene for inn og ut av basisordningen må ikke begrense ordningen til en varighet tilsvarende lange prosjekter (5 år) Feil å avgrense økning i basis til institutt som er mest utsatt for internasjonal konkurranse. Basis bør heves til internasjonalt nivå både for "nasjonale og internasjonale" institutter. SIS-ordningen fungerer godt. Støtter at statlige institutter med basis direkte fra departement bør komme inn under ordningen. Forutsetter en omfattende opprydding i midler som i dag overføres til de statlige instituttene. Stor forståelse for forslag om økt basis og STIM-EU. Uheldig med økt andel resultatbasert grunnbevilgning. Nåværende ordning har bidratt til en omfordeling mellom miljøinstituttene som ikke kan forsvares faglig. På sikt bør sammensetningen av fordelingsarenaer vurderes og dette bør nevnes i strategien. Dagens SIS-ordning bør videreføres uten endringer. Støtter at det må utarbeides prosedyrer og kriterier for når et institutt skal tas inn i og ut av ordningen.

5. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Etablere en SAK-ordning for å stimulere til tettere samarbeid og fusjoner innenfor instituttsektoren og mellom I- og UoH- sektor Vektlegge merverdi av samarbeid mellom institutter og mellom institutter og UoH ved behandling av prosjektsøknader der det er relevant Identifisere og redusere barrierer for samarbeid mellom de to sektorene. Utrede konsekvensene av mva-regelverket for driftskostnader knyttet til infrastruktur Instituttene bør lede og ha hovedtyngden i SFI og FME-ene. Savner en tydeligere grensedragning av ansvarområder mellom instituttsektor og UoH-sektor. Vanskelig å gjøre forskningsresultater (databaser og tidsserier) delfinansiert av industrien offentlig Støtter de foreslåtte tiltak. Arbeidsdelingen i FoU-systemet er i endring. Hva betyr UoH-institusjonenes krav om ekstern finansiering? Etterlyser mål eller tiltak som retter seg mot arbeidsdeling. Mangler beskrivelse og analyse av konsulentbransjen og veksten i kunnskaps- og analyseenheter i forvaltningen. Må ha like vilkår. (betyr dette basis til konsulentbransjen?/JK). Kamp om kompetansen, ulike pensjonsordninger er en utfordring.

6. Instituttsektorens rolle i doktorgradsutdanningen Gjennomgå virkemiddelportefølgen og event. foreslå tiltak som kan styrke instituttenes deltagelse i doktorgradsutdanningen Vurdere hvordan instituttsektorens ressurser og kompetanse kan utnyttes bedre i ordningene med nærings-ph.d og nasjonale forskerskoler, samt i ny ordning for off. sektors ph-.d. FFA: Støtter foreslåtte tiltakfor å øke instituttenes deltagelse i dr.gradsutdanningen, men ønsker klarere fokus på at hovedproblemet er manglende finansiering. Foreslår1) finansiering av gjensidige II-stillinger, 2) utlysing av felles forskerskler der deltagelse ra institutter er eget mål , 3) bedre finansieringsordninger for dr.gradsstipendiater med arbeidsplass i instituttsektoren., 4) egen "institutt- phd"-ordning og 5) slutgodtgjørelse ved avlagt dr.gard fin

7. Internasjonalisering Styrke instituttenes evne og mulighet til å søke internasjonale partnere, Arbeide for at norske institutter får konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med tilsvarende europeiske institutter (øke basis) Videreutvikle og styrke ordningene for prosjektetableringsstøtte og for stimulering av deltagelse i EUs FoUoI-programmer (STIM-EU)

Hvordan kan instituttene bli enda bedre og sterkere? Tjene forvaltningen og næringslivet på en stadig bedre måte Produsere stadig mer relevant forskningsbasert kunnskap Hevde seg enda bedre i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler Forskningsrådet ønsker å bidra ved å være på forskningsinstituttenes lag.

Sentrale suksesskriterier for forsknings–instituttene sett fra Forskningsrådet Relevans: Hvor relevante er instituttene – løser instituttene oppgaver for næringsliv og forvaltning Vitenskap: Er aktivitetene til instituttene forskningsbasert – produserer instituttene vitenskap Konkurranse: Kan instituttene hevde seg i konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler Struktur: Har instituttene en størrelse og en innretning som gjøre det mulig med effektiv drift av instituttenes aktiviteter.

Vi må sikre både forutsigbarhet og dynamikk (ingenting som er statisk utvikler seg) Skal forskningsinstituttene bli bedre må det være rom og mulighet for utvikling. Forskningsrådet vil bidra til å styrke instituttenes konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådet vil forvalte sine virkemidler slik at hovedformålet til instituttsektoren ivaretas (oppdrag; vitenskapsproduksjon) Strukturutfordringen må komme sterkere på agendaen. Basisfinansieringssystemet må være innrettet slik at nye institutter kan komme inn og etablerte institutter kan gå ut av ordningen.