Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001

Geografiens betydning For å forstå norsk historie og samtid er et geografisk perspektiv nødvendig Mange samfunnsforhold preges av en tydelig romlig/regional ulikhet. Gjelder f. eks: Arbeidsledighet, flytting, befolkningenvekst, statlige investeringer, private investeringer, befolkningens utdanningsnivå, tilbudet av høgere utdanning m.m.m

Mange former for geografisk variasjon lar seg vanskelig måle Det gjelder for eksempel spørsmål knyttet til stedsidentitet Hvor mange av Oslos innbyggere føler seg som ”Oslofolk”? Andre spørsmål kan operasjonaliseres og dermed måles som for eksempel politisk deltakelse m.m.

Statistikk I det følgende skal jeg vise en rekke kart og tabeller som anskueliggjør geografisk variasjon Informasjonen dekker en rekke ulike samfunnsforhold, felles for alle er at det er tydelig geografisk variasjon mellom fylker

Fordeling av siv.ing/siv.øk Den regionale fordelingen av sivilingeniører og siviløkonomer er geografisk skjev Dette er av stor betydning for innovasjonsevnen i næringslivet Oslo/Akershus har nærmere halvparten av alle landets siv.ing/siv.øk Stavanger, Bergen, Trondheim har mer enn sin relative andel Resten av landet lav andeler, spesielt de mest perifere regionene

Geografisk variasjon Det er klare geografiske forskjeller, ofte i form av en sentrum periferi dimensjon Forskjellene avstedkommer flere faglig interessante spørsmål: –Hva skyldes disse forskjellene? –Hvilke konsekvenser kan de få? –Er det ønskelig og/eller mulig å gjøre noe med forskjellene?

Tilnærminger Hva skaper regional ulikhet? Økonomisk vekst er den viktigste forklaringsfaktoren ”Trickle down” eller ”cumulativ causation” (Knox og Marston) I Norge har den økonomiske veksten forsterket tilflytting i regionsentra og storbyer Perifere områder har tapt arbeidsplasser og innbyggere

Endringer i bosetting skyldes i hovedsak endring i (den langsiktige) tilgangen på arbeidsplasser Statlig politikk har bremset nedgangen i distriktene, men politikken har ikke kunnet hindre den En forståelse av utviklingen i de ulike næringer som er viktige i de ulike regioner er derfor viktige for å forstå endringer i bosetting

Offentlig ansatte En stor andel av de sysselsatte, om lag 36% eller er ansatt i statlig/kommunal virksomhet Skole, helsevesen samt administrasjon er de viktigste arbeidsoppgavene Dette er yrker som har en geografisk god spredning, særlig skolesektoren Offentlig politikk bestemmer tallet på sysselsatte og den geografiske fordelingen

Jordbruk Sysselsetter om lag 2% av befolkningen, har liten nasjonal betydning men stor regional betydning for det indre Østlandet og enkelte kommuner på Vestlandet og Trøndelag Jordbruk hadde en 30% nedgang i sysselsettingen på 1990-tallet som har akselerert etter 2000 Produksjonen er opprettholdt, noe som er viktig for næringsmiddelindustrien som en stor industrigren

Industri Industrisysselsettingen har vært fallende fra 1974 og er i dag om lag det halve Fallet i sysselsetting i industri i Oslo har vært særlig sterk Industrien er en ”distriktsnæring” som har stor betydning for sysselsetting og bosetting i mange lokalsamfunn, spesielt de ensidige industristedene Mange industriarbeidsplasser er utsatte på grunn av sterk internasjonal konkurranse og høyt kostnadnivå I Norge

Privat service Privat tjenesteyting er en type næring som har vært i sterk vekst Høyere ordens service (finans, konsulent m.m.) er vesentlig lokalisert til større byer Et grunnleggende problem for utkantene er at de ikke har fått sin andel av veksten i disse næringene

Kunnskapsintensive næringer Innen informasjons, kommunikasjons- og telekommunikasjonsnæringen (IKT) er det en sterk konsentrasjon om storbyene, særlig Oslo Er avhengig av tilgang på høy kompetanse og risikovillig kapital Oslo har 53% av alle landets arbeidsplasser innen IKT, men bare 26% av landets arbeidsplasser Denne type næringer er viktige da de regnes som ”framtidsnæringer”

Høgere utdanning Tilgang på høgere utdanning påvirker unge menneskers flyttemønster Universitetsbyer og andre byer med godt tilbud innen høgere utdanning, samt et bredt spekter av arbeidsplasser vinner kampen om de under 35 år Periferien og småbyene uten høgere utdanning taper