Nasjonal transportplan Vilnius 9. april 2008

Hovedbudskap i SamferdselsLøftet (1) -Økte rammer, primært til investeringer i stamnettet, prioritert satsing på stamveier -Nye finansieringsløsninger for forsering og rasjonell gjennomføring av investeringsplaner, herunder OPS -Bedre organisering og samordning av samferdselssektoren og NTP-arbeidet

Hovedbudskap i SamferdselsLøftet (2) -Med dagens bevilgningsnivå vil det ta år å få gjennomført de planer som ligger i den nåværende transportplanen -NHO mener gjennomføringen bør skje på 20 år. Derfor må bevilgningen økes betydelig Planer i NTP

Prioriteringer i Midt-Norge og Innlandet

Utfordringer på samferdselsområdet -Mangelfull infrastruktur, høye transportkostnader og dårlig kapasitet -Stort etterslep i riksvei- og jernbaneinvesteringer -Mangelfull satsing på samfunnsmessig lønnsomme investeringer i stamveinettet -Stor slitasje på infrastrukturen som følge av økt trafikk -Et undervurdert vedlikeholdsbehov tar store deler av de økte rammene til samferdsel og etterlater lite til nyinvesteringer

Økonomisk ramme i planforslaget 2010–2019 (1) –Transportetatenes handlingsrom begrenses av en snever økonomiske ramme –Rammen dekker ikke behovet og imøtekommer ikke utfordringene på samferdselsområdet –Rammen gjør at nødvendig stamvegnett ikke kan bygges om til ønsket standard –Allerede planlagte tiltak i inneværende NTP får ikke plass i kommende periode –Mindre tiltak vil gå på bekostning av større strekningsvise prioriteringer. –Drift og vedlikehold spiser opp budsjettene på bekostning av investeringer. Prioriteres foran nyinvesteringer –Bruk av midler til investering til å reparere forfall i veikropp, bruer, kaier og tunneler som allerede har oppstått. Størst etterslep på øvrige riksveier. –Investeringsrammen til jernbane redusert med over 30 pst.

Fordeling av ramme til stamveitiltak

Stamveiprosjekter i Sør-Norge

Stamveiprosjekter i Nord-Norge

Næringslivets anbefalinger til NTP 2010–2019 -Doble investeringsrammen til stamvei -Øk bevilgningen til en sammenhengende utbygging av større strekningsvise prosjekter -Doble investeringsrammen til jernbaneinfrastruktur -Øk bevilgningen og synliggjør den økonomiske ramme til tilknytningsveier i planforslaget -Utnytt det statsfinansielle handlingsrommet, få på plass forpliktende finansiering av samferdselstiltakene i NTP

Dagens finansieringsløsninger er mangelfulle –Ingen forpliktende finansiering knyttet til tiltak i NTP – de årlige budsjetter avgjør –Oppstykking av midlene hindrer rask og rasjonell fremdrift –Kortsiktighet i og størrelse på kontraktene gjør det lite attraktivt å legge inn anbud både fra norske og utenlandske entreprenører –I basisrammen i kommende NTP ligger det få nye store prosjekter. –Investeringsrammen til vei og jernbane vil bli betydelig lavere enn i inneværende NTP. –Investeringsrammen til store prosjekter foreslås halvert i planforslaget

Hva er Offentlig-Privat Samarbeid (OPS)? -Et privat foretak forplikter seg til å gjennomføre et prosjekt for det offentlige til en gitt kontraktssum -Samme foretaket drifter og vedlikeholder anlegget. Denne perioden bør være lang (20-40 år) -Forutgående anbudskonkurranse hvor det beste og mest effektive foretaket får oppdraget -Offentlige definerer forventet resultat, men gi frihet mht hvordan oppgaven løses

SamferdselsLøftet krever forpliktende og forutsigbare finansieringsformer -Ulike former for OPS fremstår som helt nødvendig grep -Erfaringer fra OPS-samarbeid i andre land viser: -budsjettmessige besparelser -raskere gjennomføring -et forpliktende vedlikehold -Profesjonelle långivere/investorer stiller krav til styring av prosjektet -Utbyggingen gjøres uavhengig av årlige offentlige budsjetter -Fokus på livsløpskostnader - utbygging, drift og vedlikehold -Fastpris på OPS-kontrakten gir maks insentiver til innsats med følgende resultat: –Kortere byggetid –Lavere byggekostnader

OPS for realisering av investeringsplaner Utnytt kompetansen private entreprenører har opparbeidet seg ved å igangsette flere OPS-prosjekter OPS på større infrastrukturprosjekter: –Profittmotivet til private aktører arbeider for allmennheten. –Prislappen på bordet gjennom bindende kostnadsoverslag. –Bedre kostnadskontroll. –Raskere byggetid. –Høyere effektivitet. Hensiktsmessig risikofordeling mellom det offentlige og det private –Ikke gi private aktører ansvaret for risiko de har liten kontroll over (jf. reguleringsplaner, fornminnevern, grunnundersøkelser). Gjør kapitalen dyrere. –Private bør ta ansvaret for kostnadsoverskridelsene

Fremdrift E39 Stavanger -Ålesund

Fredrift Fremdrift E 39 Ålesund- Trondheim