19.11.2014 Regulering og tilsyn Storting Departe- mentenePliktige Interesse- grupper Eksperter FoU Retts- vesen Media.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
Advertisements

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Revisjonsplikten; næringslivets perspektiver
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
HMS-kultur Janne Lea Svensson
NY ARBEIDS OG VELFERDSFORVALTNING
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Beslutningsområde Hva skal scenariene brukes til? Hva kan gjøres for å bidra til at petroleumsvirksomhet i Norge i 2015 fremdeles er en foregangsnæring.
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Internkontroll i kommuner
HMS i petroleumssektoren Forskningsinnsats og Utfordringer Sikkerhetsforum 9. desember 2004 Tor-Petter Johnsen, Norges forskningsråd.
Eierskap og styring i høyere utdanning
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Oppfølging HMS-melding Møte i SF Rapport om ”Myndighetenes regulering av HMS i petroleumsvirksomheten – fokus på beslutningsgrunnlaget.
Human Factors (HF) i kontrollrom - en revisjonsmetode 2003.
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
Departementets styring og styrenes rolle
Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring? Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne.
HMS petroleum Kompetanseprosjekter
Arbeidet med intern kontroll og risikostyring i Oslo kommune
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Gjennomgang av miljørettet helsevern
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Risiko og sikkerhet i transportsektoren – et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
HMS i Petroleumsnæringen
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Måling av forskning.
Retts- og systemutvikling Kan systemutvikling være nyttig for regelverksutvikling? Underdirektør Marius Mølmen Moen 14. september 2011.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Consuming digital adventure- oriented media in everyday life: contents and contexts.
SOFTWARE Arild Jansen AFIN, UiO 1 Rammer for og organisering av €forvaltningen Politikk – styring og prioritering Ledelse, juss og organisering.
Forenkling i lovverket Lovgivningslære 28/10-14 Professor Inge Lorange Backer.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Hvordan ta måling i bruk? Målinger og fakta som virkemidler Gudrun H. Grindaker Kommunebarometerkonferansen juni 2015.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: Alternative perspektiver, kompetanse,
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes.
Kommunikasjon og Omstilling AS Minsaas, Haugan, Welde, Farstad & Dahl Du dømmes ofte ut fra hvordan du håndterer en krise – og ikke etter krisens årsak.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Nøklene til handlingsrommet
Krav til sikring av personopplysninger
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Husbanken og kommunene
Organiseringen av staten 14. februar 2017
FAGGRUPPER OG PROSJEKTGRUPPER
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Om reguleringer Randbemerkninger til
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Hensynssoner rundt Borregaard
Organiseringen av staten 28. februar 2018
Regulatory Impact Assessement in Norway
Utskrift av presentasjonen:

Regulering og tilsyn Storting Departe- mentenePliktige Interesse- grupper Eksperter FoU Retts- vesen Media

Per Lægreid5 Dekning over tid Arkivanalyse utført

Per Lægreid6 Dekning over tid Arkivanalyse utført

7

8 Tilsyn i dag … Mange organer (34 i 2009) Varierende størrelse (20+ – 1400÷) Ulike formål Varierende oppgavesammensetning Ulik grad av faglig og rettslig uavhengighet 4000 årsverk? (16 450) Utgifter: 2,5 mrd?

9 Hva kjennetegner tilsyn som statlig – offentlig – oppgave? Myndighetskontroll med etterlevelse av rettslige plikter, herunder reaksjoner ved regelbrudd Virkemiddel for å realisere samfunnsmessige mål

10 Tilsyn vs tilsynsorganer Alle tilsyn har andre oppgaver enn ”tilsyn”: Myndighetsutøvelse – Kontroll og reaksjon (tilsyn) – Normering, detaljregulering Informasjon og rådgivning ”Områdeovervåkning” ……………………………………………… Annen formålsforvaltning – Faglig utviklingsarbeid – Deltakelse i råd og utvalg – Tilskuddsforvaltning – Tjenesteyting

11 Formål Målgrupper Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser Fungerende samferdsel, kommunikasjon og energiforsyning Fungerende markeder Integritetsvern og ideelle verdier Offentlig sektor: Generell regulering av virksomhet Fylkesmannens kommunetilsyn Annet ”internt tilsyn” Privat sektor: Generell regulering Sektorregulering Blandingsformer

’Reguleringspolitikk’ OECD: skiller mellom økonomisk, sosial og administrativ regulering Bakgrunn i nedbygging av handelshindre liberaliseringsreformer Fra de-regulering til re-regulering Sentrale aktører: OECD, EU Bevegelse fra avskaffelse av regler til en mer offensiv reguleringspolitikk Regulatory Governance Regulatory Reform Regulatory Quality Better Regulation....

I Norge … 1973: NOU om Administrative og økonomiske konsekvenser av lover mv 1982: Regelverksinstruksen 1985: St. mld. om Arbeidet med regelreform i forvaltningen 1992: Lovstrukturutvalget : Næringslovutvalget 1990-tallet: Internkontroll, tilsyn, regulering 2002: Næringslivsforum - ORAKEL 2003: Tilsyns-melding

Sentrale problemstillinger har vært … Forenkling, opprydding, sanering, struktur Konsekvensvurderinger, effekt, kostnader/gevinster Språk, forståelighet, etterlevbarhet Nye reguleringsformer og tilsynsformer: systemfokus Risikobasert regulering og risikobasert tilsyn Vilkår for effektiv kontroll med regelverk (tilsyn) Vilkår for effektiv kontroll med regelverksproduksjon Mekanismer og institusjoner for styring, kvalitetssikring

Utviklingstrekk: virkemidler og roller Utviklingen av sikkerhetsregimet i petroleumssektoren Internkontrollreform(er) Samordning mellom tilsynsmyndigheter (helse, miljø og sikkerhet – HMS) Gjennomgang av hele HMS-området (1998) – Mange organer – Mange regler Fokus på tilsyn generelt (1999 ->) – Mange organer – Mange regler Fokus på tilsyn generelt og egen tilsynsmelding (2002-3) – ”Ett tilsyn ett formål, ett formål ett tilsyn” – Oppgavespesialisering og rolleklarhet – Faglig, politisk uavhengighet – Kompetanse og faglig styrke – Ut av Oslo Stortinget godtar utflytting, ikke uavhengighet

17 Temaer på tvers Regelverksutforming – Metode, fokus, detaljeringsgrad, internkontroll – Enkeltregulerte vs generelt regulerte objekter ”Områdekjennetegn” – ”Skala”og ”dekningsgrad” – Tilsynets faglige omfang Tilsynsmetoder og tilsynsroller – ”Totalkontroll” vs ”stikkprøve” – Systemtilsyn vs detaljtilsyn – ”Sjekklistekontroll” vs faglig skjønn Incitamenter og etterlevelse – Borgerplikt, kontrollfrykt eller egeninteresse? Risikovurdering (og håndtering) – Risiko på tvers (”RPT”) – Prioriteringseffektivitet

Regulering og tilsyn som forskningstema Relativt nytt og fortsatt fragmentert Mellom mange fag og disipliner – Jus, samfunnsvitenskap.. – Disipliner knyttet til sektor- og risikoområde (helse, adferd, teknologi …) Ingen tydelig institusjonell forankring i akademia Men etter hvert en betydelig mengde faglitteratur se for eksempel

Regulering og risiko Gripe inn i årsakskjeder der det gir størst effekt – Regler, håndheving, overvåkning, strategi Kunnskapsgrunnlag og risikoanalyser Sannsynlighet, usikkerhet og verdsetting av konsekvenser Uforutsette mekanismer og endringer Kompleksitet og kontekst Risikobasert tilsyn

Regulering og styring Reguleringsbegrepets uklare grenser ’Selvregulering’: fra industristandarder til interne risikostyringssystemer Lag på lag: regulering og kontroll av risikostyring Styringsutfordringer – Mennesker, teknologi og organisasjon (MTO) – Kunnskap og kompleksitet – Kommunikasjon og forståelse – Eksternt press og operasjonelle krav – Makt og interesser – Etc …

Regulering og etterlevelse ”Compliance-teori” er underutviklet Tre hovedmodeller: – Ansvarlig borger – Kalkulerende kyniker – Organisatorisk svikt De fleste virksomheter har ’flere identiteter’ (… som kan variere med sak, situasjon og person) Kombinasjon av – Eksterne forhold, markedssituasjon, kommersielt stressnivå – Motivasjon og verdiorientering – Kunnskap og kultur – Intern organisering og styringsevne – Sammenfall/motstrid mellom egeninteresse og reguleringshensyn

Håndtering av rolle – Korsfarer, kontrollør, hjelper, regelrytter, tekniker, revisor, forbedringsagent …. Verdiforvalter – Gjøre prioriteringer – Tvinge gjennom atferdsendring – Påvirke ressursbruk Kompetanse - kunnskap – faget, jussen og regelverket, tilsynsobjektet, bransjen/næringen, organisatoriske forhold, trenge inn i ’årsaksforhold’ Ferdigheter – Observasjonsevne, systematikk, vurderingsevne, analyse, kommunikasjon, empati I sum: tilsynspersonell skal, ofte mot ”brukers” vilje, være samfunnets tjenere, balansere ulike hensyn, og beregne virkemiddelbruken ift effektiv måloppnåelse ”på stedet” Utfordringer for tilsynets 1ste linje

The good inspector... exemplifies the ideal of ”flexible” regulation – neither uniformly legalistic nor overly accommodative, neither uniformly distrustful of regulated enterprises nor overly accommodative, neither uniformly distrustful of regulated enterprises nor overly trustful. The good inspector is willing and able to use the coercive tools of the law when necessary, but willing and intellectually able to make sensible compromises that avoid regulatory unreasonableness and elicit cooperation. Bardach & Kagan, 2002

Enforcement pyramid Sanctions pyramid Com- mand regulation Insistent strategy Persuasive strategy Enforced self-regulation Pro- secution Notices Warnings: verbal, written Techniques of persuasion: shaming, deadlines, advice etc. Baldwin & Cave 1999

Anatomy of regulatory regimes Control system: Institutional (instrumental) elements: Information- gathering Standard- setting Behavior modification Regime context Type/level of risk Public attitude Organized interests Regime content Size Structure Style