Vokterhund som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge Norsk viltskadesenter Planteforsk Tjøtta fagsenter, 8860 Tjøtta

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Til Start” Treningsprogram for unghest
Advertisements

Fra ide til problemstilling
En innføring i spillet: Lag En Setning
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
FUNKSJONSVURDERINGER SOM VERKTØY FOR GODE RAPPORTER
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Drammen kommune.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Kurs for nye bosettings-kommuner Oslo 3. juni 2010
KOMMUNEVALGET 2011 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering.
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Hilde Thygesen ergoterapeut og sosiolog NETF seminar
Fremtidens matproduksjon
Ormebehandling av hund og katt
- der du vokser som menneske Internasjonal engelsk - tilbys i Vg2 og Vg3 Samfunnsfaglig engelsk * Engelsk litteratur og kultur * * Bygger på faget internasjonal.
Tjenestekonsesjon for Brukerstyrt Personlig Assistanse - BPA
1 Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Corporate Finance Planlegging og kontroll. Investeringsprosessen Vi har hittil bare behandlet en snever del av investeringsprosessen, kun regneteknikker.
Preben Ottesen1 & Susanne Dudman2.
Hva er en artikkel?.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset.
Kartlegging av byggavfall i Nord - Norge. 2 NESO som bransjeaktør -Jack Johnsen, kompetanseleder i NESO -NESO Bransjeorganisasjon for NordNorske byggentreprenører.
Prosjekt og forskningsrapport
Velkommen til Medisinsk bibliotek
DISTRIKTSLØFTET -BAKGRUNN FOR PROSESSEN -BAKGRUNN FOR KRAVET -VEIEN VIDERE.

Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Prosjekt tidlig innsats
Fremtidens matproduksjon
Forebyggende og konfliktdempende tiltak
Aggression Replacement Training
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Kort om | Funksjonsmembran
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Omdømmebygging Hans Antonsen.
7. Typography, Readability & Legibility Lesbarhet.
Hege Lundeby NTNU-samfunnsforskning/ISH, NTNU.
Medvirkning og medborgerskap i skolen
Katalog med tjenester n Masse tjenester, men det er ikke lett å finne de. n Tjeneste tilbyder må selv kunne oppdatere. n Tjenesten selv forteller hva den.
1 Kap. 61 – Case: An Adaptive System How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Norwegian Ministry of Fisheries Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, Fiskeriminister.
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Studiebarometeret 2014 Resultater, metodikk og anvendelse Helge Sigurd Hansen 17.mars 2015.
Korteste vei. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Ofte står en overfor ønsket om å finne korteste kjørerute fra et gitt utgangspunkt til et ønsket bestemmelsessted.
A (12) B (10) C (12) D (9) E (18) F (11) H (10) G (11) I (7) FF3 SS8 FF5 FF7FS0 SF21 SS8 FF3 SS3 FF5SF12FS0 FS7 Vi har gitt et.
Det er lydighet som er ansvarlig bak tett binding mellom eieren og hans hund. Uten lydighet, ville det ikke være lett å administrere ting. Lydighet trening.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Oktober 2000 Prioriterte grupper - opplæring IKT og lokaldemokrati.
ETIKK I HUNDEAVLEN Kristin Wear Prestrud Veterinærkonsulent PhD Norsk Kennel Klub Mattilsynet 4. oktober 2013.
Arbeidstid – hvor utfordres Norsk Sykepleierforbund i 2011 Kan det gå på forsvarligheten løs?
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Workshop – tema for beitebruksplan
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Forutsigbarhet av atferd i voksen alder
Utskrift av presentasjonen:

Vokterhund som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge Norsk viltskadesenter Planteforsk Tjøtta fagsenter, 8860 Tjøtta Tapsreduserende effekt Norske forsøk har vist at bruk av vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve nærmest kan eliminere tapene i sterkt rovdyrbelastet område. 6 Metoden har imidlertid gitt lave lammevekter, og er på grunn av gjetingen en lite aktuell bruksmåte i Norge fordi det blir for arbeidskrevende og kostbart. Vokterhunder brukt alene på inngjerdet beite er en effektiv metode, både mht. tap og arbeidskostnader. Men det vil være store kostnader knyttet til gjerding, og avgrensede beiter vil lett kunne gi parasittproblemer og dårlige lammevekter. Mange har ikke tilstrekkelig innmarksareal eller annet egnet areal for å benytte denne metoden. Patruljeringsmetoden har også vist tapsreduserende effekt, så framt hundene ikke brukes over for store områder. En person med hund kan dekke km 2, forutsatt 15 timers arbeidstid pr uke. Patruljeringen kan effektiviseres ved å konsentrere tilsynet til natterstid og til de verst skadeutsatte områdene. Metoden alene er ikke sterk nok til å takle store rovdyrtap over 15 %. Vokterhundprinsippet Det tradisjonelle vokterhundprinsippet er basert på en gjensidig og sterk sosial binding mellom hund og sau. Dette oppnås ved å la valpen vokse opp med sau fra 5-6 ukers alder, samtidig som man er restriktiv med menneskelig kontakt. 1,2,3 Hunden vil da oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer, som den følger døgnet rundt og som den forsvarer om nødvendig. Bruksmåter i Norge I utlandet er det vanlig å bruke vokterhunder i kombinasjon med heltids/deltids gjeting, eller de kan arbeide alene i lag med sau på inngjerdet beite eller i privat utmark. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Den tradisjonelle vokterhundmetoden kan ikke uten videre benyttes i Norge, først og fremst fordi sauene våre beiter spredt i utmarka. Før vokterhunder kan bli et effektivt tapsforebyggende tiltak i Norge, må man samle sauene bedre, enten ved gjeting eller ved inngjerding av beitene. Alternativt kan man finne fram til bruksmåter som er bedre tilpasset den tradisjonelle beitedrifta vår. Systematisk patruljering i et beiteområde utført av en tilsynsperson med løs vokterhund har vist seg å kunne være en aktuell metode i områder med spredt utmarksbeiting. 4 Denne metoden krever heller ikke den sterke sosialiseringen på sau. Vokterhunder alene i norsk utmark vil være uaktuelt de fleste steder. Forskjellige bruksmåter krever ulik styrke på sosialiseringen mellom hund og sau. Generelt kan man si at jo mer selvstendig hunden skal jobbe med sau, desto sterkere må den sosiale bindingen til sau være. Les mer om sosialisering i forhold til bruksmåter i ”Vokterhundmanualen”. 5 Bakgrunn Bruk av vokterhund som forebyggende tiltak mot rovviltskader har århundre lange tradisjoner i Sør- og Øst-Europa, Midtøsten og Asia. I USA ble vokterhund introdusert på 1970-tallet. Amerikanske forskere har dokumentert at vokterhunder kan redusere predasjonstapene opp mot 100 %. Vokterhund på patrulje i Ulvådalen (foto: I Hansen). Preging av valper på sau. (foto: I. Hansen). Forebyggende tiltak mot rovviltskader Bruk av vokterhunder i Norge

Rasevalg Utgangspunktet for valg av vokterhund er bruksegenskapene. Eksteriøre krav kommer i annen rekke. Best genetisk materiale sikres ved å velge en rase som kommer fra aktive vokterhundmiljøer, hvor enten hunden selv eller dens nære slektninger er sosialisert på de dyrene de skal vokte og har dokumentert gode vokteregenskaper. Samtidig må hunden være sykdomsfri. Litteraturen beskriver et 30-talls ulike vokterhundraser, men ikke alle disse er i bruk som sauevoktere i dag. De fleste rasene er store, lyse, har god pels og hengeører. Det er ikke påvist kjønnsforskjeller eller store raseforskjeller mht. vokterhundegenskapene. 1, 2 Spesielt under norske forhold, med bl.a. allemannsretten, friluftsloven og et generelt strengt hundehold, er det viktig å satse på hunderaser som ikke har et skarpt temperament. Amerikanske studier har vist at pyrenèerhunden er den rasen med færrest dokumenterte konflikter overfor folk 2, andre hunder og bufe, og den er enkel å sosialisere på sau. Rasen kan derfor anbefales som en nybegynnerrase. Ti års erfaring med vokterhunder i inn- og utland har gitt oss grunnlag for å anbefale noen få raser benyttet under norske forhold, hvilke i første rekke er rasene pyrenèerhund og polsk owczarek podhalanski. Raser som maremma (Italia), mastino abruzzese (Italia), sarplaninac (tidl. Jugoslavia), serra da estrela (portugal) og kuvasz (Ungarn) med flere er også aktuelle. Temperamentet kan variere innen og mellom raser, og er foruten det genetiske grunnlaget avhengig av styrken på ditt lederskap, sosialisering og miljøtrening for øvrig. Litteratur 1 Coppinger, R., Lorenz, J., Glendinning, J. & Pinardi, P., Attentiveness of guarding dogs for reducing predation on domestic sheep. Jour. of Range Manag. 36, Green, J.S. & Woodruff, R.A., 1990: "Livestock guarding dogs: protecting sheep from predators". Agriculture Information Bulletin No 588. U.S Department of Agriculture. 3 Lorenz, J.R. & Coppinger, R., 1986: Raising and training a livestock-guarding dog. Oregon State University Extension Service, Cirkular Number 1238/April Ringsø, A., Staaland, T. & Hansen, I., Vokterhund i kombinasjon med tilsyn – evaluering av tre års utprøving i Hattfjelldal. Rapport 03/2000, Planteforsk Tjøtta fagsenter. 5 Hansen, I., Christiansen, F., Linnell, J.D.C og Andersen, R., Vokterhundmanual. En veiledning til brukere av vokterhund som tiltak mot rovviltskader på bufe. Planteforsk Grønn forskning 24/ ss. 6 Krogstad, S., Christiansen, F., Smith, M.E., Røste, O.C., Aanesland, N., Tillung, R.H. & Thorud, L., 2000: Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau. Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne. Sluttrapport NINA fagrapport 041, Trondheim. En polsk owczarek podhalanski på vakt (foto: I. Hansen). Noen aktuelle web-adresser Forebyggende tiltak mot rovviltskader Bruk av vokterhunder i Norge RaseHjemland Akbash (Anatolsk gjeterhund)Tyrkia Karabash (Anatolsk gjeterhund)Tyrkia Maremmano Abruzzese (maremma)Italia Mastino AbruzzeseItalia Polsk Owczarek PodhalanskiPolen PyreneeerhundFrankrike SarplaninacTidl. Jugoslavia Serra da EstrelaPortugal Ungarsk kuvaszUngarn KomondorUngarn