Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
IKT og læring 1 for TOS Fagvalgspresentasjon januar 2013 Tonje Hilde Giæver/ Louise Mifsud.
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Pedagogisk utviklingsarbeid
Seminar fagartikkel Pedagogikk uke 1 AU1.
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Lærerutdanning som fjernundervisning
Utbytte av læringsmål Innlegg på workshop med fagansvarlige basiskurs Handelshøyskolen BI Oslo ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Bokpresentasjon Oslo.
Hvordan kan vi bruke det?
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Hva er en artikkel?.
Anne Fængsrud og Tone Sunde Nye møteplasser tilbake tilbake På skolene Profesjonsrådgiver er på skolene en halv dag pr uke i praksisperiodene. På hve –
Stein Dankert Kolstø, IPP Integrering av teori og praksis: Hvilke muligheter kan IKT-verktøy by på? Stein Dankert 30. November 2001.
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi.
PBL i praksis? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Askøy 11. november 2005 – del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet.
1 PILOT Nettverksmøte Noen idéer til bruk av IKT i realfagundervisning Stein Dankert Kolstø Inst. for praktisk pedagogikk 2. september 2002.
Didaktiske analysekategorier
Elever som forskere i naturfag – ElevForsk
Bruk av studentassistenter Monica Johannesen og Leikny Øgrim
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmenn- og førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Lillian Kjeldsrud Faglærer HS Dokka Videregående skole Lærerrollen og faglig leder sin “nye rolle» i prosjektet og i Kunnskapsløftet. Konkrete endringer.
Et aksjonsforskningsprosjekt på vei…… ”Lære og lede i praksisfellesskaper” Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø.
Kritisk analyse av dataspill 8. klassingers syn på bruk av sex og vold i dataspill Ungdomsskoler i Fetsund og Brescia.
Vurdering for læring.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Kurs nye praksislærere 28. oktober 2014 Toril Hanssen 1.
Høgskolen i Oslo Frå lærar til læring - nettbasert læring i veilederutdanning Gerd Bjørke Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo Eksempler på Fronterbruk integrert i faglige prosesser Personalmøte, tilsatte på Internasjonale studier, Avdeling LUI Vibeke.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PED2000 – vår 2008 Undervisning og danning INTRODUKSJON - KURSPLAN.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
Skrive for å lære Berit Bratholm Pedagogikk årsstudium.
Undervisning og danning INTRODUKSJON - KURSPLAN
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Fordypningsoppgave Håkon Swensen 5. mars 2014
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Hovedprosjekt E49 Student: Terje Valla Oppdragsgiver: Straumen skole
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP

Disposisjon Fire- fem erfaringer Vurdere erfaringer i forhold til –Faser av læringsprosessen –Økt effektivitet vs. fremme læring

Modeller vi har prøvd ut i natufagdidaktikk (eksempler!) Fokus: Bruk av IKT i egen undervisning –vs. undervise i bruk av IKT-verktøy –vs. bruk av IKT til administrering av, og informasjon om undervisning og studiet –vs. undervise i bruk av IKT i undervisning i skolen –vs. undervise i bruk av IKT i en lærers arbeid med planlegging og administrering

A. Erfaringsbaserte diskusjoner Om fagsyn og bruk av forsøk –Utvikle studentenes syn på naturfag som prosess –Samtaleforum på LUVIT, basert på egne publiserte tekster Utvikle og vurdere kriterier for vurdering av naturvitenskapelig dimensjon ved kontroverser –Utvikle studentenes grunnlag for å kunne undervise i kritisk vurdering av informasjon –Innlegg i den nettbaserte ”Skoleavisa”

Naturfag som prosess (epistemologi) Naturfag som danning (kritisk vurdering)

Hvorfor skriftlig? Fremme gjennomtenkning Skriftliggjøring krever, og fremmer, klarere tanker Demokratisk Kan gå tilbake til innlegg i etterkant

B. Interaktiv bruk av Word Utvikle læreplantenkning (Kort demonstrasjon) Bruke disposisjonsvisning Studentaktiverende

C. Prosessorientert skriving Studenter skriver tekstoppgaver elektronisk Kollegaveiledning Veiledning pr. e-post

D. Bruk av PowerPoint Presentasjon Interaktivitet (5-15 studenter!) –Diskusjonstriggere –Interaktivitet

E. Seminarmodell (på trappene) Forutsetter at studentene har lest tekster eller gjort erfaringer i forkant Pålegge studentene forberedelsesoppgaver –Problemstillinger, kommentarer, sammendrag, … –Publisere på LUVIT i forkant av seminaret Mål : –Bearbeide teori og erfaringer –Integrere teori og praksis, pedagogikk og fagets fagdidaktikk

Tilrettelegge for alle faser av læringsarbeidet? Læringsfaser Hvor ligger våre erfaringer? InputBearbeiding Konsolidering

Hvorfor IKT i undervisning? –Fremme læring –Økt fleksibilitet –Økt effektivitet Hva er våre erfaringer?

Utfordringer og dilemma 1. Tidsressurs som medgår –Fra fellesforelesinger til individuell veiledning? –Eks. prosessorientert skriving? Mer læring, samme effektivitet? Mer læring OG mer effektivitet?

Utfordringer og dilemma 1. Tidsressurs som medgår 2. Inkludere ’bearbeiding’ i tillegg til input? –Mer læring, mindre effektivt? –Eks. interaktiv bruk av Word –Eks. veiledning

Utfordringer og dilemma 1. Tidsressurs som medgår 2. Inkludere ’bearbeiding’ i tillegg til input? 3. Skal vi tilrettelegge for konsolideringsarbeidet? –Mer læring, mindre effektivitet? –Eks. kollokviegrupper?

Utfordringer og dilemma 1. Tidsressurs som medgår 2. Inkludere ’bearbeiding’ i tillegg til input? 3. Skal vi tilrettelegge for konsolideringsarbeidet? 4. Gå fra ’input’ til ’bearbeiding’ –Mer læring, opprettholde effektivitet? –Tilrettelegge for at studentene bruker egenstudium av litteratur som ’input’ –Eks. seminarmodell

Utfordringer og dilemma 1. Tidsressurs som medgår 2. Inkludere ’bearbeiding’ i tillegg til input? 3. Skal vi tilrettelegge for konsolideringsarbeidet? 4. Gå fra ’input’ til ’bearbeiding’ 5. Selvinstruerende opplæring? –Økt effektivitet og fleksibilitet? –Faglig tilbakemelding på gryende forståelse fra faglærer? Studenter kan bekrefte hverandres misforståelser –Kunnskap er mer enn evne til reproduksjon Vurdering og refleksjon

Utfordringer og dilemma 1. Tidsressurs som medgår 2. Inkludere ’bearbeiding’ i tillegg til input? 3. Gå fra ’input’ til ’bearbeiding’ 4. Skal vi tilrettelegge for konsolideringsarbeidet? 5. Selvinstruerende opplæring?