Høgskolen i Oslo "Min mening i min verden" Om litteraturundervisning, kulturelle felt, metaforer og mytologier i to klasser på ungdomstrinnet.

Språk som medium for mening - Diskurser er meningsnettverk og tungt ladet med verdier - Diskurser er ”identity kits”/ identitetsredskap

Den viktige forskjellen mellom tilegning og læring - primærdiskurs er ”hjemmespråket” - sekundærdiskurs er språk og tekster utenfor hjemmet - metaspråk

Byskolen: Fra plott og spenning som 14-åring, til metafor og mening som 16-åring l ”En god bok skal være spennende, godt fortalt, og det skal være umulig å legge den fra seg. Dessuten liker jeg ikke filosofi eller romantikk”, sa Mikkel

Framtidas norskfag – språk og kultur i eit fleirkulturelt samfunn (2006) Utdannings- og forskningsdepartementet” l Unngå 1800-tallet l Det er uheldig at elevene leser for mange tekster fra 1800-tallet. De skaper l ”bestemte lesehaldningar og forventningar om litteratur som vil vere avgjerande for framtidig litterær smak, preferansar og leseinnstilling. Dei kanoniserte tekstane skaper normer for framtidig lesing og vurdering (min uth.), s.42 l ”Nykritikk” må vekk Det hevdes at l ”det er all grunn til å tru at utvalet til leseverka og av tekster til eksamen er sterkt styrt av den nykritiske lesemåten. Ved sida av ein skjult, faktisk litterær kanon kan ein dermed rekne med at det i norsk skole også finst ein sterk tradisjon for korleis tekstar skal lesast – altså kanoniserte lesemåtar av eit utval tekstar”, s. 42

Litteraturundervisning… …handler ikke først og fremst om tekstene, om hva elevene leser, men om hvordan elevene leser.

Sansen for spillet om litteratur l Elevene viser ”den gode viljen” overfor det spillet som hører til i de voksnes kulturelle verdisystem. Med Roland Barthes kan vi snakke om mytologiseringer, for eksempel av den klassiske litteraturen.

Litteraturen blir ”dyp” på Byskolen? - ”dybde” er en metafor som vi projiserer over på teksten

Mytologisering, metaforer og religiøs tro l Sven Bjerg –Ved nærmere undersøgelse viser det sig, at troens sprog, som svarer til og på åbenbaringens virkelighed, må siges at være det metaforiske sprog, der i særlig ren kultur optræder i lignelsesfortællinger, som også i sig selv kan opfattes som metaforer (Bjerg 1984/1981:149).

What the Weather is Doing l This morning the woman in the bakery said: It’s still lovely, but the heat’s lasting too long! (people around here always feel that it’s too lovely, too hot). I add: And the light is so beautiful! But the woman does not answer, and once again I notice that short-circuit in language of which the most trivial conversations are the sure occasion; I realize that seeing the light relates to a class sensibility; or rather, since there are ”picturesque” lights which are certainly enjoyed by the woman in the bakery, what is socially marked is the ”vague” view, the view without contours, without object, without figuration, the view of a transparency, the view of a non- view (that unfigurative value which occurs in good painting and never in bad). In short, nothing more cultural than the atmosphere, nothing more ideological than what the weather is doing (Barthes1975:175/176).

Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne frå sumaren 1860 ”Fühlst du was, Heinrich?” spør kona. ”Nein” svarer ektemannen. ”Du sollst aber fühlen,” svarer hun.

”Omvendt” til kunsten.....og ”viktige” tekster på Byskolen

”Viktige tekster”.. l ”Alle stirret nå helt betatt av de enorme fjellene og den vakre naturen…”..

Star Wars.. l Hvorfor kan ikke Darth Vader redde galaksen? Hvilke verdier er i fare om Darth Vader får overtaket?