Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )

Forutsetninger for vaksine mot SARS Kontakt med viruset gir opphav til beskyttende immunitet De delene av viruset som gir opphav til beskyttende immunitet forandrer seg lite Immunologiske mekanismer utløst av viruset er ikke viktige årsaker til sykdommens symptomer

Beskyttende immunitet? Rekonvalesentsera nøytraliserer virus i kultur. Kan tale for at gjennomgått infeksjon vil gi tilsvarende beskyttelse, men vi vet ikke noe om varighet De virus som er sekvensert til nå, er genetisk ganske homogene (men vi vet ikke hva videre utvikling kan bringe)

Mulige typer av virusvaksiner Inaktiverte virus (hele eller deler) Levende, svekket virus Vaksiner utviklet gjennom rekombinant DNA-teknikk –Immunogene epitoper –Levende vektor –Peptider –Nukleinsyrer

Vaksiner mot coronavirus Humane vaksiner: ingen vaksiner, ikke publisert forskning om humane vaksiner (i følge PubMed) Animale vaksiner: –Levende, svekkede vaksiner i bruk –Mye forskning: Nukleinsyrevaksiner, levende vektor- vaksiner m.m. Levende svekket vaksine for risikabel mot SARS? Foreløpig ikke noen nukleinsyrevaksiner eller vaksiner med levende vektor i bruk hos mennesker

Vaksineutvikling – hvor kan vi begynne? Identifisere epitoper som gir opphav til beskyttelse –Vil antagelig kreve mye ”prøving og feiling”, hvis man ikke kan ta utgangspunkt i hele / betydelige deler av virus Fremstille den / de aktive epitopene i ”vaksineform” –Levende vektor som man tør gi til mennesker? –Nukleinsyrevaksiner – er vi langt nok med det til menneskebruk? –Peptider – kan vi få dem immunogene nok?

Prekliniske studier Prøve ut komponenten hos egnede dyr –Tilstrekkelig immunrespons? –Behov for adjuvans? –Behov for utvikling av nye adjuvans? Resultat: vaksinekandidat

Prekliniske studier av en ferdig vaksinekandidat Toksikologisk studier –Sikre at det ikke er noen grunn til å frykte alvorlige reaksjoner ved vaksinering Immunologiske studier –Komme frem til et vaksinasjonsregime som kan fungere hos mennesker –Relevant dyremodell for beskyttelsesstudier?

Kliniske utprøvinger Fase I – sikkerhet Fase 2 – immunogenitet, dosering, sikkerhet Fase 3 - beskyttelse

Fase I: –20 – 50 personer –Først og fremst sikkerhet – utelukke hyppige og alvorlige vaksinereaksjoner –Første antydning om immunogenitet –Varighet: Avhengig av nødvendig antall doser. Minimum måneder etter at siste dose er gitt

Fase 2: Mer sikkerhetsdata Fastslå dosestørrelse og antall doser gjennom immunogenitetsstudier Studier i forskjellige aldersgrupper Minst 200 personer i hver studie, totalt minst 2000? Varighet av hver studie 6 måneder + Total varighet minimum ett år, med full innsats i mange land samtidig

Fase 3: Gir vaksinen beskyttelse? –Teste vaksinen i et sted der det er reell smitterisiko –Vil kreve dobbeltblind, randomisert studie (ekte vaksine mot placebo) –Følge opp lenge nok til at man ser om det er forskjell på sykelighet i de to gruppene. Jo flere tilfeller, dess kortere observasjonstid nødvendig –Vanskelig å tenke seg klare resultater med mindre enn ett års oppfølging

Hva er minimumstiden for å utvikle en vaksine? Laboratoriutvikling – 6 måneder, sannsynligvis mer Preklinisk utvikling – 6 måneder Kliniske utprøvinger 2 til 3 år Vurdering og godkjenning – 6 måneder Absolutt minimum: fire år