Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Arne Roland, administrerende direktør i CHC Helikopter Service AS og styremedlem.

Presentasjon om: "Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Arne Roland, administrerende direktør i CHC Helikopter Service AS og styremedlem."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Arne Roland, administrerende direktør i CHC Helikopter Service AS og styremedlem NHO Luftfart

2  Stavanger Aftenblad, PLUSS, 24.mai 2013 2

3 Kort om oss  NHO Luftfart er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for flyselskaper og andre luftfartsrelaterte virksomheter i Norge  Har over 40 medlemsbedrifter med mer enn 11 000 ansatte  Alle de store norske helikopterselskapene er medlemmer, her i dag representert ved ledelsen i:  Bristow  CHC Helikopter Service  Norsk Helikopterservice 13.01.153

4 Bakgrunn – utfordringer med Sea Kings driftsstabilitet  Driftsstabilitet for de gamle Sea King redningshelikoptrene er svak  Maskinene er over 40 år gamle og har problemer med motorhavari og delemangel  Antas at utfordringer knyttet til driftsstabilitet vil forsterkes i årene fremover  Hovedredningssentralen (HRS) har uttrykt bekymring og stilt spørsmål ved om ikke Florø-basen nå bør utlyses for langvarig sivil drift  Forsvarets nye redningshelikoptre skal være på plass innen 2020 med gradvis innfasing fra 2016  Hva skjer hvis driftsstabiliteten på de gamle Sea King’ene går ytterligere ned, eller de nye helikoptrene ikke leveres på tid, eller full innfasing er mer krevende en først antatt? 13.01.154

5 Bakgrunn – utfordringer med Sea Kings driftsstabilitet  Flere eksempler de senere årene på at sivile helikopteroperatører har måttet "erstatte" Forsvaret i SAR-operasjoner  Bilde: Redningsaksjon «Kamaro», desember 2012 5  Vårt spørsmål: Er det akseptabelt at denne livsviktige beredskapen er avhengig av ad hoc bistand fra sivile aktører helt frem til 2020 eller kanskje enda lengre ut i tid?  Påstand: Det er betydelig risiko for at den reelle beredskapen blir svekket i overgangen mellom Sea King og AW 101 hvis ikke det iverksettes kompenserende tiltak Foto: Aftenposten

6 Hva kan gjøres i interimsperioden frem til 2020?  Tidspunktet er nå riktig for å sette inn sivile redningshelikoptre i deler av den offentlige redningstjenesten på fast basis  Sivil kapasitet kan leies inn som en gradvis tilpasning til redusert bruk av Sea King  Minst en av redningsbasene bør legges ut på sivilt anbud for minimum fem år og inntil de nye redningshelikoptrene er faset inn  Man kan da rendyrke Sea King på færre baser og sivile redningshelikoptre vil "avlaste" Sea King på tampen av dens operative liv  Langvarige, større kontrakter gir potensiale for betydelig økonomisk synergi  Dess lengre kontrakter dess rimeligere pris og bedre leveranse 13.01.156

7 Sivil SAR-kapasitet – hva kan vi tilby?  Det er allerede en betydelig høykompetent sivil SAR-kapasitet i Norge  i Nordsjøen, på Svalbard, i Hammerfest og ved Rygge  Sola/Rogaland er et tyngdepunkt blant helikopterselskapene som har relevant SAR erfaring og kapasitet  Vil kunne betyr mye for Sola hvis disse selskapene kan få supportere redningstjenesten  Vi kan sikre høy, stabil driftskvalitet på hele tjenesten  Stor interesse for denne type oppdrag blant de sivile aktørene!  Men, det begynner å haste i forhold til Sea King’en:  Nye helikopter krever normalt minst toårige kontrakter, men bør være + 5 år  Få brukte SAR-helikoptre på markedet  Kan i noen tilfeller tre inn i opsjoner på eksisterende bestillinger – ellers 1.5 til 3 år fra bestilling 13.01.157

8 Hva ønsker vi oss av dere?  NHO Luftfart har flere ganger tatt saken opp med bla.:  Justisdepartementet, Nærings- og Fiskeridepartementet og flere stortingspolitikere  Opplever at mange er enige i våre forslag/ideer og forståelse for at det kan bli en svakere beredskap i overgangen mellom Sea King og AW 101  Samtidig har det vist seg krevende å få tilstrekkelig bevegelse i saken  Dette er vanskelig for oss å forstå;  Ut fra beredskaps- og sikkerhetsmessige hensyn  Kostnads- og effektivitetshensyn samt,  Samfunnsøkonomiske vurderinger - kan/bør man "leve med" en helikopterredningstjeneste som baser seg på ad hoc bistand fra sivile aktører?  Vi ønsker oss en åpen debatt om vi som nasjon kan akseptere en svakere beredskap i en lang så periode 13.01.158